Hvor effektive er dere med lite barn, hus og mann?

[Eve Luna]

Jeg trodde jeg kom til å kjede meg i permisjone. trodde at jeg kom til å ha utrolig god tid til alt.

Jeg kan telle på en hånd hvor mange ganger jeg har laget middag etter fødselen.

[Aeriana]

Jeg har heldigvis en huslig mann, som ser at ting bør gjøres uten at jeg behøver å si det. Vi hadde kolikkbarn, og det falt seg naturlig å dele på ansvaret med nattevåk osv selv om han ofte skulle på jobb dagen etter. Det var en tøff tid, men vi kom gjennom det.

Jeg skjønner ikke helt de hjemmeværende mødrene som ikke har tid til å komme seg ut av pysjen og kanskje ta seg en dusj før mannen kommer hjem fra jobb da, dette går da an å gjøre mens ungen sover. Det ser ut som noen gir helt blaffen i utseendet når de får unger, både når det gjelder dem selv og hvordan det ser ut rundt dem. Ja, man blir sliten, men....

[Gjest Gjest]

Jeg har heldigvis en huslig mann, som ser at ting bør gjøres uten at jeg behøver å si det. Vi hadde kolikkbarn, og det falt seg naturlig å dele på ansvaret med nattevåk osv selv om han ofte skulle på jobb dagen etter. Det var en tøff tid, men vi kom gjennom det.

Jeg skjønner ikke helt de hjemmeværende mødrene som ikke har tid til å komme seg ut av pysjen og kanskje ta seg en dusj før mannen kommer hjem fra jobb da, dette går da an å gjøre mens ungen sover. Det ser ut som noen gir helt blaffen i utseendet når de får unger, både når det gjelder dem selv og hvordan det ser ut rundt dem. Ja, man blir sliten, men....

Med det ene barnet hadde jeg god tid på dagen. Hun sov 2-3 timer på formiddagen, og det hendte hun sov en stubb akkurat i den tiden jeg laget middag også. Så fikk vi et barn med ekstremt dårlig sovehjerte - og de førwste ukene satt jeg faktisk i pysjen da mannen kom hjem. Ammet og bar, ammet og bar..og hadde flere brystbetennelser etter hverandre. jeg var utslitt og følte meg som en dass (og tanken på hva andre tenkte ble faktisk en ekstra belastning). Jeg merket godt at lysten til å pynte seg lå på is til vi fikk litt søvn og slikt igjen. Det nærmeste jeg kan sammenlikne det med tror jeg er å være ordentlig syk.

[Aeriana]

Ja, jeg skjønner at med flere barn blir det sikkert vanskeligere å få litt pusterom og tid til seg selv (jeg har bare ett barn), så det skjønner jeg. Min mann har tre barn fra før, og når alle var hos oss i den småbarnstiden der, ja da var det ganske tøft til tider Spesielt ille var det da minsten hadde kolikk og jeg slet med brystbetennelse selv og fødselsdepresjon.

Jeg fikk iallfall veldig god hjelp fra mannen når han var hjemme, og hadde jeg hatt en mann som ikke kunne hjelpe til i huset eller med ungene så hadde jeg blitt gal!

[Nigo-san]

Jeg fikk iallfall veldig god hjelp fra mannen når han var hjemme, og hadde jeg hatt en mann som ikke kunne hjelpe til i huset eller med ungene så hadde jeg blitt gal!

Jeg blir alltid litt forbløffet over sånne kommentarer, etter mange år som alenemor- også med babyer. Selvsagt blir man ikke gal. Man innretter seg etter forholdene, og gjør det man må gjøre. Verre er det ikke, selv om det til tider innebærer at tilværelsen blir temmelig innsnevret. Alt overskudd og energi går med til barna, og å legge seg klokka ni i måneder i strekk er ikke morsomt for et voksent menneske, men gal blir man da vitterlig ikke.

Til trådstarters opprinnelige spørsmål, så er mitt råd å ta høyde for at det kan bli mer slitsomt enn du tror- og forberede din mann på dette. Jeg ville også diskutert husarbeid, og arbeidsfordeling i helgene på forhånd. De første to-tre månedene synes jeg man kan la ting "skure og gå" litt hvis det trengs, særlig hvis barnet sover dårlig om natten. Da får huset klare seg selv litt, rot og støv er tross alt ikke direkte skadelig. Etterhvert tenker jeg at den som er i permisjon nødvendigvis må ta mer av husarbeidet enn den som er på jobb. Men pass det for det de andre nevner: å ha stålkontroll på alt barnet spiser, leker med, kles opp i, trenger og gjør. Hvis det blir sånn at du er den personen som har kontroll på alle sånne ting, kan det lett bli en skjevfordeling når begge jobber igjen.

Lykke til!

[Aeriana]

Beklager å forbløffe deg med å skrive å bli gal; det var en uttrykksform som hadde til hensikt å beskrive hvordan jeg ville oppleve det uten hjelp akkurat der og da og i den formen jeg var i.

[Gjest *Mim*]

Noen blir faktisk "gale" - fødselsdepresjon rammer forholdsvis mange.

[Gjest men]

Jeg mener at det er en ting man bør kunne forvente når en går hjemme med permisjon, og det er at middagen er så godt som klar når den som er på jobb kommer hjem. Så får man dele på husarbeid som før dersom det er nødvendig. Sex? Dette skal jo være lystbetont for begge og ikke bare for den som er i jobb. Man knuller når begge er klare for det selvsakt.

Hvorfor vil du forvente av mannen din at han legger opp dagen sin, i den grad det er mulig å ha full kontroll på dagen når man har spedbarn, etter å kunne ha middagen ferdig når du kommer hjem fra jobb?

Hva er det som gjør at du som voksen er fritatt fra ansvaret om å sørge for din egen mat, bare din mann betales ut av jobben fordi deres felles barn trenger omsorg og stell?

[Gjest Gjest]

Jeg sa tidlig fra til mannen min at permisjonen har vi (akkurat nå: jeg) for å ta oss av den lille. Dvs. at andre huslige oppgaver ikke skal legges inn som arbeidsoppgaver for den som er hjemme - men fordeles slik vi gjorde før vi fikk barn. Når det er sagt bruker kan alltid litt tid til å få det trivelig på arbeidsplassen sin så jeg har det såklart fint rundt meg, men jeg er hjemme for å passe på, leke med og kose med den lille så vi bruker mye tid ute på tur. Matlaging og husarbeid fordeles som tidligere etter evnt. Jeg forventer da heller ikke noe annet av min mann når han skal være hjemme.

[Donpedro]

Jeg sa tidlig fra til mannen min at permisjonen har vi (akkurat nå: jeg) for å ta oss av den lille. Dvs. at andre huslige oppgaver ikke skal legges inn som arbeidsoppgaver for den som er hjemme - men fordeles slik vi gjorde før vi fikk barn. Når det er sagt bruker kan alltid litt tid til å få det trivelig på arbeidsplassen sin så jeg har det såklart fint rundt meg, men jeg er hjemme for å passe på, leke med og kose med den lille så vi bruker mye tid ute på tur. Matlaging og husarbeid fordeles som tidligere etter evnt. Jeg forventer da heller ikke noe annet av min mann når han skal være hjemme.

Samme her. Litt mer husarbeid falt jo på meg enn ellers, men det var høyst frivillig og kun hvis jeg gadd. Resten ble tatt på kveld/helg som normalt. Vi syntes begge dette var en behagelig løsning, også når mannen hadde perm (da var det motsatt, og jeg kom stadig hjem til ferdig middag, noe han sjelden gjorde).

Permisjonen er for å passe barn, etter mitt syn.

Endret 4. mai 2008 av Donpedro

[Gjest Gjest]

Samme her. Litt mer husarbeid falt jo på meg enn ellers, men det var høyst frivillig og kun hvis jeg gadd. Resten ble tatt på kveld/helg som normalt. Vi syntes begge dette var en behagelig løsning, også når mannen hadde perm (da var det motsatt, og jeg kom stadig hjem til ferdig middag, noe han sjelden gjorde).

Permisjonen er for å passe barn, etter mitt syn.

Hva da når barnet sover 4 av de 8-9 timene far er på jobb? Det er nemlig tilfelle her i huset.... lillemann sover i to økter på dagen, som regel mellom 3 og 4 timer tilsammen. Det hadde jo vært ganske tåpelig å ikke bruke den tiden på husarbeid. Det fører jo til at vi får mer tid som en familie på kvelden. Da kan vi slappe av og kose oss sammen.

Forresten går det da veldig fint ann å lage middag selv om barnet er våkent. Så her er det middag på bordet hver dag når pappaen kommer hjem!

[Gjest Gjest]

Middagen på bordet, og som oftest overflate ryddig når mannen kommer hjem. Jeg gjør husarbeid om jeg har tid, og liker at vi tilbringer tiden sammen når vi er hjemme alle.

Uansett hvordan vårt 3 barn hadde vært, så hadde jeg ikke hatt mulighet til å gå i pysjen hele dagen, her skal alle avgårde for å rekke skole og en som skal i barnehage. Mannen begynner så tidlig på jobb at han er vekke når vi står opp klokken syv.

Så ja, en får til mye om man må!

Så synes jeg at når jeg går hjemme så er det helt naturlig at jeg gjør mest!

[Donpedro]

Hva da når barnet sover 4 av de 8-9 timene far er på jobb? Det er nemlig tilfelle her i huset.... lillemann sover i to økter på dagen, som regel mellom 3 og 4 timer tilsammen. Det hadde jo vært ganske tåpelig å ikke bruke den tiden på husarbeid. Det fører jo til at vi får mer tid som en familie på kvelden. Da kan vi slappe av og kose oss sammen.

Forresten går det da veldig fint ann å lage middag selv om barnet er våkent. Så her er det middag på bordet hver dag når pappaen kommer hjem!

Noen mødre må sove på dagen fordi den lille er mye oppe om natten, andre er kanskje ute på farten på dagtid. Noen mødre har fødselsdepresjon og mer enn nok med seg selv om ikke støvkosten skal tres nedover hodet på dem i tillegg.

Men jeg har da ikke sagt at det er nedlagt noe forbud mot å gjøre husarbeid hvis man vil? Har bare sagt at her i huset gjorde den som var hjemme det den hadde lyst til (og som regel mer enn den andre som var i jobb, nettopp fordi man hadde tid til overs), resten ble tatt felles (mannen var hjemme i 3 mnd) uten noen sure miner fra den andre i jobb. Når far kom hjem lagde jeg middag og han lekte med barnet mens vi skravlet sammen - når jeg kom hjem hadde han middag klar på bordet.

Vårt barn sov ca 2 t totalt i løpet av en dag, da syntes jeg det var digg å f.eks lese aviser på nett, og ikke umiddelbart løpe rundt med vaskebøtta.

[Gjest frama]

...

Forresten går det da veldig fint ann å lage middag selv om barnet er våkent. Så her er det middag på bordet hver dag når pappaen kommer hjem!

Ja, det kan gå fint noen dager hos oss. Men ikke alle dager. Griner hun og er trett men ikke får sove, må hun bysses i søvn, og det kan ta tid. Evt aktiviseres med leking eller sang. Med noen babyer kan det kanskje gå hver dag, og med andre ingen dager.

...

Så ja, en får til mye om man må!

...

Helt klart, en kan klare de utroligste. Jeg ser f.eks. ikke for meg at jeg skal kunne passe på mer enn den ene barnet jeg har, men klart jeg klarer det hvis vi får flere. Men hvis en ikke MÅ, så er det kanskje ikke så enkelt å "presse seg selv". Det gjelder vel like mye for husarbeid og middagslaging i permisjon, som med andre større og mindre ting i hverdagen.

Endret 4. mai 2008 av frama

[Furstina]

Födslsdepression har inget med fördelning av hushållssysslor att göra, eller ambitionen på hemmet. Det är en reaktion efter födseln som mest rör mor och barn. Jag tycker inte att en förlossningsdepression ska blandas in i denna debatt - det är ett oförväntat sjukdomstillstånd hos mamman.

Hur man fördelar arbetet både före barn, under perioden som någon är hemma och efteråt är viktigt - men det viktigaste är nog att man pratar om det löpande och att man hjälps åt.

Att vara ensam förälder och vuxen i hemmet kan vara slitsamt men jag tror det är ännu mer slitsamt att vara två vuxna och bara som som sköter hemmet. Det är en gemensam plats som bör vårdas och skötas i samråd och tillsammans.

Får man aldrig öva på att tvätta lär man sig inte heller. Får man aldrig öva på att skifta dekk på bilen lär man sig det inte heller.

[Gjest Gjest]

Hmm, var ei her som kommenterte at når babyen sov ville hun ikke umiddelbart frem med vaskebøtta, men det er da strengt tatt ingen som vasker huset hver dag? Syns det er rart jeg, at den som er hjemme, enten det er mamma eller pappa liksom ikke skal ha tid til å vaske klær og slike ting, klesvasken gjør stort sett seg selv, så hvis jeg er hjemme så gjør jeg heller det på dagtid enn å vente til kvelden, da vil jeg heller slappe av

Jeg tror det har mye med innstillingen å gjøre, som ei sa, man kan hvis man vil!

[Gjest Gjest]

Det er jo også veldig mye man kan gjøre sammen med babyen... nå er min riktignok blitt over et år, men han er med meg på både klesvask og middagslaging. Han har en egen skuff på kjøkkenet med ting og tang i som er veldig stas. Og klesklyper er morsomme å leke med mend jeg henger opp tøy. Tørke støv og vaske badet kan jeg også gjøre mens han leker rundt. Det eneste jeg ikke gjør mens han er våken er støvsuging og vaske gulv, det blir bare kaos.

[Gjest Gjest]

Det er jo også veldig mye man kan gjøre sammen med babyen... nå er min riktignok blitt over et år, men han er med meg på både klesvask og middagslaging. Han har en egen skuff på kjøkkenet med ting og tang i som er veldig stas. Og klesklyper er morsomme å leke med mend jeg henger opp tøy. Tørke støv og vaske badet kan jeg også gjøre mens han leker rundt. Det eneste jeg ikke gjør mens han er våken er støvsuging og vaske gulv, det blir bare kaos.

Dette tror jeg er lurt, å ta med ungen/ungene på de dagligdagse tingene som skal gjøre i huset

[Gjest Marillia]

Da jeg var hjemme, sto jeg for alt av husarbeid og matlaging. Mannen min og jeg delte på å ta kveldstellet, men ellers slapp han unna. Vi har to barn som er født ganske tett, men de har vært lite syke og vi har hatt minimalt med nattevåk. Begge har også vært flinke til å aktivisere seg selv, så jeg hadde ikke noe problem med å få husarbeidet unna.

Jeg vet at det må være mye verre å få alt til å gli på skinner når man har mye nattevåk, syke barn eller barn som krever mye. De få gangene mine var syke, må jeg innrømme at det gikk litt på halv åtte i heimen. Og i mitt stille sinn måtte jeg beundre de mødre som hadde så og si alle hverdager slik...

Småbarnstiden kan være ganske tøff når det blåser som verst, men det er også en fantastisk tid der man skal bruke tiden på babyen og familien ellers.

Jeg tror det går mye på hva man gjør det til selv, og på hvordan man planlegger. (Selvsagt ikke når barna er syke)

Og som gjest sier; det er lurt å ta med ungen på det dagligdagse tingene som gjøres i huset!

Det med å være supersexy om kvelden kan bare glemmes; de fleste småbarnsforeldre sovner før hodet treffer puta...

Legger dog til at det er selvsagt viktig å pleie kjærligheten når man er småbarnsforeldre, og da er det hyggelig å planlegge innimellom litt romantiske måltider for to - når poden er lagt...

Endret 5. mai 2008 av Marillia

[Gjest Evine]

Permisjonstiden er en tid jeg ser tilbake på med stor glede. Jeg koste meg glugg ihjel sammen med barnet.

Har en mann som gikk i full jobb - men allikevel aldri så på det som en selvfølge at jeg skulle ha middagen klar og huset rent når han kom hjem. Tiden hjemme brukte jeg ute med barnet, var sammen med venninner og deres barn det meste av dagene .. vi gikk i åpen barnehage og var ellers ute på lekeplassen fra morgen til ettermiddag.

Middag laget jeg når jeg hadde lyst til og tid til det - og det var sannelig ikke ofte.

I helgene stod mannen opp tidlig med barnet, tok ham i vognen og gikk lange turer så jeg fikk sove ut ... Så jeg kan vel si at jeg var veldig effektiv med å kose meg og veldig lite effektiv med huslige sysler

Men så har jeg en mann som ikke er redd for å ta i et tak hjemme ...