Lite villig til å gå.....

[Gjest Gjest]

I nær fam. skal deres datter konfirmeres.

Vi er fadder til denne jenten.

Saken er at foreldre har aldri vert intr. i å ha kontakt med oss. De første 4 år av jenten besøkte vi de ofte. (også før)

Hørte aldri noe fra de. Vi orket ikke denne måten å bli beh. på, så vi bestemte oss for at det ble ikke mere besøk før de kunne ta seg en tur.

De har aldri dukket opp. Det sier meg mye....ikke for jentas skyld engang var de intr.

De bor ca 40 min fra oss med bil.

I dag kom kortet i postkassen. Invitasjon i konfirmasjon.

Hva skulle jeg si? jeg fikk en sånn "misbruk"følelse i munnen. Hvorfor invitere de oss?

Ikke aktuelt sier min mann og jeg kan være enig med han i det. Han sier at da vil vi ikke høre noe før jenta skal gifte seg.....og hva er vitsen. Det blir som å kommetil fremmede mennesker. Resten av fam blir også fremmed.

Jeg mente at vi kunne sende en seddel i kort og takke for innbydelsen, men skrive at vi ikke kommer.

Ja du gjør som du vil sier han,men om du ikke svarer, så vil du aldri få noen tlf om spørsmål om vi kommer.

ps) det er mor til jenta som har skrevet kortet.

hva ville du ha gjort?

[venus*]

Hvorfor de inviterte dere? Tja, hvis dere er nær familie ville det vært mye, mye rarere om de ikke inviterte dere.

Jeg ville dratt. For jentas del. Og dere har jo sikkert mange kjentfolk der om det er nær familie?

[Brunhilde]

Jeg ville uansett svart-det er alminnelig høflighet, det.

[Gjest Lily1]

Jeg får litt blandede følelser ved å lese dette... det er for mange ubesvarte spørsmål til at jeg kan svare på hva jeg ville gjort!

Hvorfor besøker de dere ikke?

Er det fordi det av en eller annen grunn er vanskelig for dem å reise bort til andre? (Fysisk eller psykisk sykdom?)

Er det fordi de sliter med noe i hverdagen, og ikke har overskudd til å besøke noen?

Er det fordi de ikke ønsker kontakt, eller fordi de tror dere ikke ønsker kontakt?

Kan det være noe ved dere som gjør at de gruer seg for å ta kontakt? For eksempel: da dere sluttet å besøke dem, fortalte dere hvorfor (neste gang får dere komme til oss!) eller sluttet dere bare å komme?

Kanskje de trodde de hadde gjort noe galt, og gruet for å ta kontakt?

Og saken er at jo lengre en venter med å ta kontakt, dess vanskeligere blir det...

Kan denne invitasjonen være et forsøk på en utstakt hånd... og kan invitasjonen være et påskudd for å få mer kontakt?

Uansett grunn, det er ikke jenta som skal "straffes" for uoverenstemmelser mellom voksne! Dere er hennes faddere, og det minste dere skylder henne er å utvise et minimum av normal høflighet, og dermed også et svar på invitasjonen.

[Alice Ayres]

Dere blir invitert fordi dere er faddere? Kjenner at jeg blir litt nysgjerrig på hva som var tanken bak at dere er faddere til denne jenta. Man spør jo ikke folk man ikke liker eller å ha kontakt med om å bli faddere? Dere må jo ha vært nære en gang i tiden?

Jeg synes dere skal oppføre dere som de voksne menneskene dere er, og svare på invitasjonen. Vet ikke om jeg forsto innlegget ditt helt. Tilhører disse menneskene nær familie? I såfall er det vel litt merkelig at dere ikke dukker opp? Spesielt siden dere er faddere til barnet. Kontakt eller ikke kontakt.

[Gjest Gjest]

Jeg får litt blandede følelser ved å lese dette... det er for mange ubesvarte spørsmål til at jeg kan svare på hva jeg ville gjort!

Hvorfor besøker de dere ikke?

Er det fordi det av en eller annen grunn er vanskelig for dem å reise bort til andre? (Fysisk eller psykisk sykdom?)

Er det fordi de sliter med noe i hverdagen, og ikke har overskudd til å besøke noen?

DE SLITER IKKE MED NOE.

Er det fordi de ikke ønsker kontakt, eller fordi de tror dere ikke ønsker kontakt?

VI HAR BEDT DE;RINGT DE....TIL VI SKJØNTE AT DE IKKE VILLE

Kan det være noe ved dere som gjør at de gruer seg for å ta kontakt? For eksempel: da dere sluttet å besøke dem, fortalte dere hvorfor (neste gang får dere komme til oss!) eller sluttet dere bare å komme?

ETTER X ANTALLI NVITASJONER,TLF, SÅ LA VI DE BARE PÅ VENT....

Kanskje de trodde de hadde gjort noe galt, og gruet for å ta kontakt?

IKKE VET JEG HVA DE TROR DE HAR GJORT GALT,MEN DET GJORDE DE IKKE

Og saken er at jo lengre en venter med å ta kontakt, dess vanskeligere blir det...

LIKE ETTER VI SLUTTET Å DRA,SÅ HAR DE VERT PÅ BESØK HOS ANDRE I NÆRHETEN. KJØRT FORBI HUSET VÅRT...

Kan denne invitasjonen være et forsøk på en utstakt hånd... og kan invitasjonen være et påskudd for å få mer kontakt?

DA ER DET VEL PÅ SIN PLASS Å RINGE Å SI EKS.: UFF,NÅ ER DET LENGE SIDEN OSV::?

Uansett grunn, det er ikke jenta som skal "straffes" for uoverenstemmelser mellom voksne! Dere er hennes faddere, og det minste dere skylder henne er å utvise et minimum av normal høflighet, og dermed også et svar på invitasjonen.

JEG VAR PÅ JULEMARKED I FJOR.DER STO JEG OG PRATET MED EN BEKJENT. HAN SÅ AT DE SÅ MEG,MEN GIKK RETT FORBI MEG. LIKESÅ NÅR VI HAR PASSERT DE I BIL,VI HAR HILST OG VINKET;MEN IKKE REAKSJON.

VI ER IKKE DE FØRSTE SOM BLIR UTSATT AV DE MED DEN BEH;MEN NÅR DE ENDELIG TREFFES; SÅ LATER DE SOM IKKE NOE HAR SKJEDD.

Så er det dette med hvilken måte du vil at folk skal behandle deg???

Synes ikke usynliggjøring er noen fin beh.

[Gjest Gjest]

Hvorfor de inviterte dere? Tja, hvis dere er nær familie ville det vært mye, mye rarere om de ikke inviterte dere.

Jeg ville dratt. For jentas del. Og dere har jo sikkert mange kjentfolk der om det er nær familie?

Ja, nå er det vel ikke bare fadder sin oppgave å opprettholde kontakten med barnet?

Vi har jo verrt ute av livet til enta i mange år...hun husker oss sikkert ikke igjen.

Siden vi sluttet å gå, så bringte vi med bursdagsgave/julepresang året etter og noen år. Hvert år. Ikke en tlf....tilbake.

Så nå har vi en diskusjon her i huset.......

[Alice Ayres]

JEG VAR PÅ JULEMARKED I FJOR.DER STO JEG OG PRATET MED EN BEKJENT. HAN SÅ AT DE SÅ MEG,MEN GIKK RETT FORBI MEG. LIKESÅ NÅR VI HAR PASSERT DE I BIL,VI HAR HILST OG VINKET;MEN IKKE REAKSJON.

VI ER IKKE DE FØRSTE SOM BLIR UTSATT AV DE MED DEN BEH;MEN NÅR DE ENDELIG TREFFES; SÅ LATER DE SOM IKKE NOE HAR SKJEDD.

Så er det dette med hvilken måte du vil at folk skal behandle deg???

Synes ikke usynliggjøring er noen fin beh.

Hvis det er såpass hissig du blir når du får svar fra en som forsøker å hjelpe deg, er det kanskje ikke noe rart at disse menneskene har valgt å lukke døra for et videre vennskap med dere. Lily1 stilte bare noen spørsmål. Tror ikke det var ment som kritikk.

[Gjest Lily1]

JEG VAR PÅ JULEMARKED I FJOR.DER STO JEG OG PRATET MED EN BEKJENT. HAN SÅ AT DE SÅ MEG,MEN GIKK RETT FORBI MEG. LIKESÅ NÅR VI HAR PASSERT DE I BIL,VI HAR HILST OG VINKET;MEN IKKE REAKSJON.

VI ER IKKE DE FØRSTE SOM BLIR UTSATT AV DE MED DEN BEH;MEN NÅR DE ENDELIG TREFFES; SÅ LATER DE SOM IKKE NOE HAR SKJEDD.

Så er det dette med hvilken måte du vil at folk skal behandle deg???

Synes ikke usynliggjøring er noen fin beh.

Jeg var ikke uhøflig mot deg, og det er ingen grunn til å rope!

Jeg stilte noen spørsmål som kanskje kunne gjøre det lettere for oss her inne å sette oss inn i situasjonen for å gi deg et ordentlig svar, og du gikk rett i forsvar...

Gjør som du synes er rett, men slapp av litt! Det er ikke alt som er et personlig angrep på deg...

[Gjest Gjest]

Dere blir invitert fordi dere er faddere? Kjenner at jeg blir litt nysgjerrig på hva som var tanken bak at dere er faddere til denne jenta. Man spør jo ikke folk man ikke liker eller å ha kontakt med om å bli faddere? Dere må jo ha vært nære en gang i tiden?

Jeg synes dere skal oppføre dere som de voksne menneskene dere er, og svare på invitasjonen. Vet ikke om jeg forsto innlegget ditt helt. Tilhører disse menneskene nær familie? I såfall er det vel litt merkelig at dere ikke dukker opp? Spesielt siden dere er faddere til barnet. Kontakt eller ikke kontakt.

Vi var fam og hadde god kontakt, trodde vi...bare vi som besøkte de. Etter dåpen så vi de aldri utenom når vi besøkte de.

Hvem skal være voksen? faddere eller foreldre.

En vennine av meg fikk invitasjon konfirmasjon i fjor. Mor til barnet gjorde seg uvenner med henne da barbnet var 2 år. Så kom innbydelsen,men de skulle til Syden.

De sendte henne en stor pengesum og forklarte situasjonen. Etterkonf. møtte hun moren som nektet å hilse, gikk rett forbi. Omtrent samtidig fikk de kort/m bilde fra konfirmanten og tilfeldighetene gjorde det slik at konfirmanten dukket opp på hennes arb.plass. Hun tok henne i hånden og gratulerte/forklarte hvem hun var osv.....konfirmanten sto bare å gapte....hun ante ikke hvem damen var. Ikke hørt navnet engang.

[Harlekin]

Det må jo ligge en eller annen grunn bak denne oppførselen. Selv om du sier at de ikke sliter med noe, så kan jo ikke du vite det. Ofte holder en slike ting for seg selv. Uansett bør man absolutt svare på innbydelser man får, selv om dere takker nei. Jenten er vel uskyldig i dette? Jeg synes hun fortjener å ha fadderne sine til stede på konfirmasjonsdagen, og dere har jo et ansvar ettersom dere er faddere. Dere kan jo prøve å fokusere på at dette er hennes store dag, og tenke mindre på foreldrene.

[Gjest Gjest]

Vi var fam og hadde god kontakt, trodde vi...bare vi som besøkte de. Etter dåpen så vi de aldri utenom når vi besøkte de.

Hvem skal være voksen? faddere eller foreldre.

En vennine av meg fikk invitasjon konfirmasjon i fjor. Mor til barnet gjorde seg uvenner med henne da barbnet var 2 år. Så kom innbydelsen,men de skulle til Syden.

De sendte henne en stor pengesum og forklarte situasjonen. Etterkonf. møtte hun moren som nektet å hilse, gikk rett forbi. Omtrent samtidig fikk de kort/m bilde fra konfirmanten og tilfeldighetene gjorde det slik at konfirmanten dukket opp på hennes arb.plass. Hun tok henne i hånden og gratulerte/forklarte hvem hun var osv.....konfirmanten sto bare å gapte....hun ante ikke hvem damen var. Ikke hørt navnet engang.

Ps. glemte å skrie at sånn vil jeg ikke risikere...men kjenner de rett, så blir det sånn

[Gjest Gjest]

Jeg ville ikke dratt. Jeg tror ikke jenta blir skuffet hvis hun i realiteten ikke har et forhold til dere. Enig med Brunhilde at det er greit å gi et svar om dere kommer eller ikke.

[Gjest Lily1]

Hvem skal være voksen? faddere eller foreldre.

Begge parter, mener nå jeg...

[Alice Ayres]

Vi var fam og hadde god kontakt, trodde vi...bare vi som besøkte de. Etter dåpen så vi de aldri utenom når vi besøkte de.

Hvem skal være voksen? faddere eller foreldre.

En vennine av meg fikk invitasjon konfirmasjon i fjor. Mor til barnet gjorde seg uvenner med henne da barbnet var 2 år. Så kom innbydelsen,men de skulle til Syden.

De sendte henne en stor pengesum og forklarte situasjonen. Etterkonf. møtte hun moren som nektet å hilse, gikk rett forbi. Omtrent samtidig fikk de kort/m bilde fra konfirmanten og tilfeldighetene gjorde det slik at konfirmanten dukket opp på hennes arb.plass. Hun tok henne i hånden og gratulerte/forklarte hvem hun var osv.....konfirmanten sto bare å gapte....hun ante ikke hvem damen var. Ikke hørt navnet engang.

Hvis det er redselen for å ikke bli takket på "ordentlig måte" som er tankegangen deres bak å ikke sende gave eller svare på innbydelsen, synes jeg det vitner om en smule smålighet. Ja, det er surt å oppdage at folk man har regnet som venner ikke er av samme oppfatning. Det jeg synes er litt merkelig, er at dere i det hele tatt er faddere. For forholdet må jo ha surnet til relativt raskt i etterkant av dåpen? Kanskje dere skulle ha spurt de rett ut da det begynte å skorte på gjensidighet i vennskapet. Dere kan jo enda gjøre det?

Uansett. Gi det dere føler at dere kan gi - uten å føle dere såre og vonbråtne. Hvis dere ikke greier å gi en gave uten å føle at det fyller dere med sinne og sårhet, la vær. En gave skal gis uten baktanke eller forventninger.

[Gjest Gjest]

Hvis det er redselen for å ikke bli takket på "ordentlig måte" som er tankegangen deres bak å ikke sende gave eller svare på innbydelsen, synes jeg det vitner om en smule smålighet. Ja, det er surt å oppdage at folk man har regnet som venner ikke er av samme oppfatning. Det jeg synes er litt merkelig, er at dere i det hele tatt er faddere. For forholdet må jo ha surnet til relativt raskt i etterkant av dåpen? Kanskje dere skulle ha spurt de rett ut da det begynte å skorte på gjensidighet i vennskapet. Dere kan jo enda gjøre det?

Uansett. Gi det dere føler at dere kan gi - uten å føle dere såre og vonbråtne. Hvis dere ikke greier å gi en gave uten å føle at det fyller dere med sinne og sårhet, la vær. En gave skal gis uten baktanke eller forventninger.

Du misforstår, jeg ga et eksempel fra i fjor. nei, vi vente rikke noe takk fra den kanten uansett hva vi gir, det er ikke det det dreier som om.

Det jeg tror er at de inviterer pga hn skal konfirmeres, så er vi der vi var. Vi vil ikke høre mere før jenta selv inviterer oss til eks bryllup.

Da føler jeg i dag at vi er bedt for syns skyld.

I kveld har vi diskutert det ferdig. Det blir ikke dradd avsted med oss til konfirmasjonen. Vi sender allerede kort i morgen med penger og skriver ingen unnskyldning for at vi ikke kan komme,men at vi ikke kommer.

[venus*]

Du misforstår, jeg ga et eksempel fra i fjor. nei, vi vente rikke noe takk fra den kanten uansett hva vi gir, det er ikke det det dreier som om.

Det jeg tror er at de inviterer pga hn skal konfirmeres, så er vi der vi var. Vi vil ikke høre mere før jenta selv inviterer oss til eks bryllup.

Da føler jeg i dag at vi er bedt for syns skyld.

I kveld har vi diskutert det ferdig. Det blir ikke dradd avsted med oss til konfirmasjonen. Vi sender allerede kort i morgen med penger og skriver ingen unnskyldning for at vi ikke kan komme,men at vi ikke kommer.

Ærlig talt, dette brevet sender du til et barn!! At du ikke vil unnskylde deg ovenfor et helt uskyldig barn er drøyt.

[Gjest Gjest]

Ærlig talt, dette brevet sender du til et barn!! At du ikke vil unnskylde deg ovenfor et helt uskyldig barn er drøyt.

Jeg synes det er litt drøyt å snakke om "et uskyldig barn" her altså! Jeg har selv en tenåring som ikke ville blitt knust om et familiemedlem ikke kom, selv om det var fadder. Ungdommer er ganske reflekterte, og klarer godt å se sammenhengen her. Noe helt annet hadde det vært hvis det var et nært forhold, eller i det minste jevnlig kontakt, da kan man snakke om svik, synes jeg. I dette tilfellet er vel fadderne mer eller mindre fremmed?

Og hva er dette med denne forherligelsen av faddere?

TS: Jeg synes det er helt greit å sende en pengegave, og ferdig med det. For å være litt kynisk, så er jo ungdommen mest opptatt av pengene da.

[Gjest Gjest_zellica_*]

Her er det nok tradisjonen som gjør at dere overhodet er invitert. For man lar jo ikke være å invitere faddere. Det gjør man ikke ustraffet her til lands.

Jeg og mannen min har vært i noe av den samme situasjonen. Vi er faddere til yngstebarnet til noen fjerne slektninger/venner. De er faddere til vår eldste.

Etter at vi flyttet så langt unna at besøk ikke var sånn helt lett å få til på en dag, har vi ikke sett hverandre annet enn sporadisk. Vi har punktlig sendt julegave og bursdagsgave, men da jeg merket at det var et mønster i at det aldri kom noen gave tilbake før vi hadde sendt, gjorde jeg et eksperiment. Jeg ba et familiemedlem om å legge gaven i postkasse lillejuleaften, og jeg ble vel ikke overrasket over at det ikke kom noen gave tilbake. Bare så det er nevnt, er det ikke gavene som er viktig for meg, men at man blir husket på.

Da datteren vår skulle konfirmeres var hun klar på at hun ikke ville invitere faddere som hun ikke hadde sett og blitt kjent med. Gjett om det var noen som ble fornærmet. For slik gjør man altså ikke. Og gave kom det ikke. Vi sendte nå allikevel gave til deres konfirmant, og da tok det nøyaktig 4 dager, så lå det gave i vår postkasse med hilsen om at de ikke hadde visst om konfirmasjonen.

Jeg synes det er helt greit å ikke stille i konfirmasjonen, men gjør det på en skikkelig måte. Send et kort tilbake med takk for innbydelsen, men at dere dessverre ikke har mulighet til å stille. Behøver ikke oppgi grunn. Send en hyggelig gave til konfirmanten. Hun skal jo ikke lastes for sine foreldres "dumskap"

[Gjest Screemy]

-- Kan det være noe dere har gjort eller sagt til denne familien som gjør at de brått ikke hadde kontakt med dere?

-- Hvorfor har dere ikke spurt dem direkte om det er noen grunn til at de har unngått dere?

-- Det er jo tydelig at det engang har vært et vennskap ettersom dere er faddere?

-- Svare bør dere uansett om dere kommer eller ei!

-- Takker dere nei 1) - javel,da får dere kanskje ikke vite hva som er årsaken til denne unngåelsen!

-- Takker dere nei 2) - konfirmanten blir kanskje såret om dere ikke kommer.

-- Jeg ville takket JA til invitasjonen! For barnets skyld og for å se ann hele situasjonen mht. vennskap og oppførsel og kanskje bli "venner" igjen!