Nelle Skrevet 12. mai 2003 #1 Del Skrevet 12. mai 2003 Jeg kan ikke fordra dette. Komme hjem fra jobb og ingen katt som løper mot meg og maser om noe. Ingen pus som stryker seg inntil bena mine og ruller seg i grusen bare fordi den er glad for å se meg. Ingen katt som spurter mot inngangsdøra og står tålmodig og venter til jeg får låst opp og åpnet. Ingen katt som slurrer rundt hjørnene i gangen for å komme fortest mulig inn til kjøkkenet hvor den kan mase enda mer. Ingen katt som hopper opp i fanget og plager vettet av meg når jeg sitter og syr. Ingen katt som maler og strør om seg med pels til øyene mine blir store og røde og jeg begynner å nyse. Ingen værhår som kiler meg mot kinnet, og ingen våt snute mot panna. VRÆÆÆÆÆÆL!!! Jeg savner ham så vanvittig!!! Også er det liksom ikke lov å være trist og lei seg heller... For man skal være voksen, og da skal man bite tennene sammen. Ikke gråte. Man skal bare takle alt og være stor og sterk. FAENIHELVETETADENSATANSGAUPAELLERHVAIHELVETEDETVAR SOMSPISTEOPPKATTENMINOGFAENIHELVETEJEGVILBAREVÆRESINNA OGLEIMEGOGFYFAEN%¤(&$£(/¤#%/¤!!!! *sukk* Nelle Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
xeyes Skrevet 12. mai 2003 #2 Del Skrevet 12. mai 2003 Dakar *trøste* Det ER uansett ikke godt å miste noen man er glad i, uansett om det er et dyr eller menneske.. :cry: Det hjelper å skaffe seg en katt til, de er jo såå søte når de er så knuppesmå. Uansett gråt så mye du vil! Det hjelper jo faktisk litt.. *trøste-klem* Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest sexysadie Skrevet 12. mai 2003 #3 Del Skrevet 12. mai 2003 Jeg sørger aldrig så inderlig som når en av mine kjæledyr dør. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest gjesta Skrevet 12. mai 2003 #4 Del Skrevet 12. mai 2003 Stoooooor og medfølende klem fra Mie. *går bort i sofaen og klapper pusen min litt ekstra* blir så innmari glad i slike firbente venner. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Tilde Skrevet 12. mai 2003 #5 Del Skrevet 12. mai 2003 :cry: Ikke lett nei...,men bare grin du. *Lov-til-å-være-lei-seg-diplom gis til Nelle* Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Lea Skrevet 12. mai 2003 #6 Del Skrevet 12. mai 2003 *Sender en kose-vofse til Nelle frem til hun får seg ny pusekatt* Det er lov til å gråte når man mister et dyr. Skaff deg en ny pus så fort du bare kan. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Nelle Skrevet 12. mai 2003 Forfatter #7 Del Skrevet 12. mai 2003 Åhhh!! Dere er så skjønne!! Takk for at dere trøster meg! Det er ikke så lett når man ikke har lyst til å gråte så andre ser det -men her inne kan man gjøre hva man vil (nesten), og dere er bare snille og trøster! *henge lov-til-å-være-lei-seg-diplomet på veggen* Klem, Nelle Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Leo Skrevet 12. mai 2003 #8 Del Skrevet 12. mai 2003 Å miste kjæledyr er FORFERDELIG!!! Trøsteklem fra Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Embla s Skrevet 12. mai 2003 #9 Del Skrevet 12. mai 2003 Selvfølgelig har man "lov" til å være lei seg når man mister noen man er glad i, det gjelder da også for kjæledyr!!! Alle normalt utrustede mennesker skjønner da at du er lei deg og vil gråte hvis du har mistet katten din! Men er du helt sikker på at den er død? Katter har det jo med å vandre...Kanskje den bare er på en lang og deilig vår-ferie, kanskje den er forelsket også (håper det)! Bare gråt du, Nelle *klapper på hodet og lager litt kakao med krem til Nelle* Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
MarianneE Skrevet 12. mai 2003 #10 Del Skrevet 12. mai 2003 Kjente meg igjen her, ja! Det er ufattelig trist og miste et kjæledyr, jeg har mistet mange og vet dette godt..... Mange trøsteklemmer fra meg!! Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Padmee Skrevet 12. mai 2003 #11 Del Skrevet 12. mai 2003 Skjønner deg godt jeg Nelle, ingenting er så vondt som å miste pusekatten sin. Jeg vet at det kanskje høres brutalt ut, men den beste medisinen er faktisk å få seg en ny katt. En ny katt kan aldri erstatte den forrige, men den kan erstatte "kose-katten"-syndromet som katteeigerer utvikler over tid. Så få deg en ny kattunge du Nelle. Bare sørg for at den ikke er helt lik den forrige, og at du ikke gir den samme navn. Den skal nemlig ikke være den katten du mistet, den må få være seg selv. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Solgløtt Skrevet 12. mai 2003 #12 Del Skrevet 12. mai 2003 FAENIHELVETETADENSATANSGAUPAELLERHVAIHELVETEDETVAR SOMSPISTEOPPKATTENMINOGFAENIHELVETEJEGVILBAREVÆRESINNA OGLEIMEGOGFYFAEN%¤(&$£(/¤#%/¤!!!! *sukk* Nelle Sånn ja, få det ut, det hjelper! Men som Embla sa; er du sikker på at den er borte for godt? Jeg opplevde faktisk en gang at min "døde katt" kom tilbake igjen. Jeg hadde med ungene på handletur, da gubben ringte og sa vi ikke måtte komme hjem, for katten var død. Vi fikk ingen hyggelig handletur, for å si det sånn! Etter en halvtime ringer han igjen og sier at "kysten er klar", katten er begravet. Vi blir allikevel gående en liten stund, lite lysten på å dra hjem. Etter enda en halvtime ringer han på ny, helt vill i stemmen: katten lever! Han hadde begravet feil katt, den var så ille etter en påkjørsel, at han trodde det var vår katt. Kan tro han skvatt, da han satt på verandaen og sørget, og katten plutselig kom og strøk seg inntil ryggen hans! Som han sa; det var like før jeg tok spaden og slo ihjel katta med! Jeg og ungene kjøpte med fisk, reiste hjem, og overøste den uforstående katten med godsaker og kjærlighet..... Ja de dyra, de dyra, man blir så usigelig glade i dem! Nå var jo dette en solskinnshistorie, Nelle, håper den i hvert fall gjorde deg litt gladere. Også kan man jo alltids håpe at din kjære katt kommer tilbake.......! Stor trøsteklem til deg. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Hilde K S Skrevet 12. mai 2003 #13 Del Skrevet 12. mai 2003 Skjønner godt at du er lei deg. Da hunden vår døde, var jeg utrøstelig i ukesvis og det tok mange år etterpå før jeg vente meg til følelsen av at det IKKE skulle komme en ellevill hund imot meg når jeg kom hjem. ( Jeg hadde flyttet fra barndomshjemmet like etter at den døde, så det tok nok litt lengre tid enn normalt å avvenne seg ) Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Kira Skrevet 12. mai 2003 #14 Del Skrevet 12. mai 2003 Du har lov til å gråte, Nelle! Det skal ingen nekte deg - det er voksent å gråte. *trøste og klemme Nelle* Sender deg masse hilser, og jeg tenker på deg! Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
starie Skrevet 12. mai 2003 #15 Del Skrevet 12. mai 2003 Gråt i vei, det hjelper meg i hvertfall. Mistet pusen min for noen år siden, og savner han enda. Vet i hvertfall hvordan du har det! *klemme* Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest M-ling Skrevet 12. mai 2003 #16 Del Skrevet 12. mai 2003 Forbeholder meg retten til ikke å være hverken spesielt sterk eller stor når dyrene mine dør. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Joplaya Skrevet 12. mai 2003 #17 Del Skrevet 12. mai 2003 Kjenner meg godt igjen - alltid trist å miste et høyt elsket kjæledyr. Godt du har fått deg en kjæreste da Nelle som kan gi herleg kos som trøst når du trenger det! Husker da jeg var liten... Jeg vokste opp med mange katter - ikke samtidig, fikk alltid ny når en døde. I en periode var det mye død, avlivinger pga sykdommer og skader Hun som leiet i kjellerleiligheten vår var da en god trøst for en liten jente på 10 år som var fryktelig lei seg. Jeg gråt og gråt... Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Skusla Skrevet 12. mai 2003 #18 Del Skrevet 12. mai 2003 *trøste trøste trøste* Føler masse med deg ... Forstår du er både sint og lei deg.. Å bare vær det du.. Det er godt å få det ut.. Sender deg en stooor trøste klem jeg.. Å forbanner gaupaellerhvadetnåvar som tok pusekatten din!!!! :evil: Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Nelle Skrevet 12. mai 2003 Forfatter #19 Del Skrevet 12. mai 2003 Jeg tror nok ikke katten kommer tilbake. Den var 11 år, og har vært borte i tre uker nå. I løpet av de 11 årene jeg har hatt den har den aldri vært borte mer enn en uke. Jeg har hatt den med meg overalt i løpet av de 11 årene -tilogmed da jeg jobbet som geitbudeie langt faen i vold inne på Jotunheimen en sommer var den med meg og bodde sammen med meg på setra. *Sukk* Den pleide å luske seg inn i fjøset om natta og erte geitene. Og -den var helt vill etter geitmelk husker jeg. Kunne drikke en liter i slengen. Men da vi kom ned igjen -på høsten, og jeg kjøpte geitmelk til den i butikken, da ville den ikke ha. Da likte den plutselig ikke mer Jeg vurderer å få meg ny katt, men bor alene og er mye rundt og farter (jobb/dansing osv). Har ikke allverdens tid egentlig. Tror jeg ser an litt foreløbig, men ei på jobben anbefalte meg å skaffe to hankatter slik at de får litt selskap i hverandre når jeg ikke er hjemme. Jeg vet ingenting som er skjønnere enn kattunger (annet enn øynene til hErleg kOs), så det ville være fint å få nye katter! Bare håper at de eventuelt vil bli like kjælne og skjønne som den jeg hadde. *Sukk* Men det blir de sikkert. *føle meg litt bedre nå* Nelle Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Tusenfryd Skrevet 13. mai 2003 #20 Del Skrevet 13. mai 2003 Stakkars Nelle - *trøster* som de andre sier - det er lov å gråte når pus fosvinner. Eller marsvinet. Eller undulaten. De er en del av oss og bor sammen med oss - skulle bare mangle. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå