Vil ikke gå i kirka

[Possibly]

Du kan da ikke bare konkludere så bastant ut fra hovedinnlegget. TS har jo fortalt senere også at h*n føler et sterkt ubehag ved å være i kirka uten å ville gå nærmere inn på hvorfor. Er det virkelig så umulig å respektere?

Jeg aksepterer selvsagt at noen føler ubehag ved å gå i kirken. Men samtidig synes jeg jo det virker litt rart, når jeg ikke vet grunnen til dette. Mange andre vil nok også synes det er rart at TS ikke møter opp i bryllup eller andre begivenheter. Men de som kjenner henne godt vet vel grunnen til at hun føler det slik.

Det første avsnittet i hovedinnlegget ble brukt til å forklare at hun ikke var kristen, at hun ikke var medlem av statskirka, så da gikk jeg først og fremst ut ifra at det var grunnen til at hun ikke trivdes der. Hvis dette ikke hadde noe med saken å gjøre, så hadde hun vel neppe nevnt det.

[Gjest bare-gjest]

Nå har ikke jeg les alle innleggene men..

hadde du sneket deg unna mitt bryllup hadde jeg nokk blitt meget lei meg/skuffet. Så for meg blir det bare j*** patetisk å ikke gå i dåp/konf/bryllup men i begravelser. Enten så er du kristen eller så er du ikke det, å går du i begravelser (selv for å gi respekt) så blir det bare for dobbeltmoralsk for meg. Men feirer du jul? stjerne på toppen av treet? påske?

[Eplekake]

Til TS: Om du ikke kommer i kirken fordi det strider i mot dine prinsipper bør du så definetivt også holde deg unna festen/selskapet etterpå fordi det er en feiring av den handlingen som ble gjort i kirken.

[Venetar]

Ser litt annerledes på saken.

Jeg ville blitt nesten fornærmet om noen som står nær meg hadde invitert meg til noe som helst religiøst. Hvis de virkelig er nær meg, så hadde dem visst veldig godt at jeg avskyr religion og alt slags overnaturlig tull.

Om det er sjeggete menn med overvåkningskameraer i himmelen som bryr seg om sexlivene våres, eller gamle kjerringer som farter rundt i skogen på og 'følæ at offeret va ei blond jentæ, og mordvåpenæ va skarpt'. Eller omskjæringer og tvangskristninger av spebarn. Eller 'uskyldige' giftemål.

Jeg hadde nok ikke blitt fornærmet, men jeg burde kanskje ha blitt det. Dere må i hvert fall ikke skamme dere over å være rasjonelle og logiske.

Er det ikke bedre for vennene deres om dere ikke møter opp. Enn om dere møter opp bare pga. skyldsfølelse?

blir det bare for dobbeltmoralsk for meg. Men feirer du jul? stjerne på toppen av treet? påske?

Jul er en gammel hedensk tradisjon som eksistere lenge før kristendommen stjal den. Og hvem feirer egentlig påsken nå lenger? Utenom litt påskehare opplegg med barna og påskegodteri kanskje.

Endret 14. august 2008 av Venerable

[Possibly]

Jeg hadde nok ikke blitt fornærmet, men jeg burde kanskje ha blitt det. Dere må i hvert fall ikke skamme dere over å være rasjonelle og logiske.

Er det ikke bedre for vennene deres om dere ikke møter opp. Enn om dere møter opp bare pga. skyldsfølelse?

Jul er en gammel hedensk tradisjon som eksistere lenge før kristendommen stjal den. Og hvem feirer egentlig påsken nå lenger? Utenom litt påskehare opplegg med barna og påskegodteri kanskje.

Hvorfor er det "greit" for en ikke-kristen å feire en gammel hedensk tradisjon, men ikke "greit" for en ikke-kristen å feire en kristen tradisjon? Du tror vel ikke på norrøn mytologi heller, så da blir det vel litt feil å feire sånne ting også?

[Gjest strykebrett]

Det viktigste er at du selv føler du kan stå for valget ditt synes nå jeg. Du burde ikke gå på akkord med dine egne prinsipper for å blidgjøre andre. Tror nok de fleste oppegående folk vil forstå at du ikke boikotter dem personlig.

Gå med hodet hevet, forklar ditt valg til de rundt deg. De vil nok forstå det meste dersom de ønsker å forstå.

[Venetar]

Hvorfor er det "greit" for en ikke-kristen å feire en gammel hedensk tradisjon, men ikke "greit" for en ikke-kristen å feire en kristen tradisjon? Du tror vel ikke på norrøn mytologi heller, så da blir det vel litt feil å feire sånne ting også?

Det var veldig dårlig formulert av meg. Det virket som "bare-gjest" trodde julen var en kristen tradisjon, noe jeg måtte påpeke. Men det samme argumentet om påsken gjelder egentlig for julen også. Fordi disse tradisjonene har utviklet såpass mange ikke-religiøse elementer i det siste. Man feirer dem egentlig ikke lenger, det er bare å spise god mat med familien og la barna ha det kjekt. Noe jeg ikke ser et problem med.

[Gjest Gjest]

Dawkins valgte "Matteus-pasjonen" av Bach som en av sine øde-øy-plater å ta med seg i et intervju en gang. Verdens mest aktive ateist klarer å se forbi teksten for å sette pris på den vakre musikken :-)

Jeg har også hatt kvaler med å gå i kirka. Har kommet til at bryllup er greit, men dåp og konfirmasjon prøver jeg å styre unna. Dåp - kunne man ikke heller vente til barnet ble voksent nok til å bestemme selv? Konfirmasjon - det samme, jeg synes denne kommer for tidlig. Mange i den alderen tar ikke et aktivt standpunkt til hva de gjør, men hadde de vært 18 tror jeg det ville vært annerledes. Slik det er i dag, fungerer dåp og konfirmasjon slik at kirka sikrer seg mange passive medlemmer for flere år (ofte for resten av livet).

[lela]

Føler veldig ubehag ved å delta på kirkelige handlinger,men jeg stiller opp når det gjelder den nærmeste familien. Var i barnedåpen til mitt barnebarn sist søndag, og dette var tredje gang. Deltar hverken i salmesang eller bønn. Er heller ikke med på fotografering inne i kirken. Dette blir repektert av familien.

Det absolutt værste ved en sånn sermoni er når presten løfter opp det lille barnet og ønsker det velkommen inn i menigheten,stakkars barn .... det er jo ikke av egen fri vilje!

Husker godt hvor utilpass jeg følte meg i min egen konfirmasjon. Jeg ønsket det ikke, men på den tiden var det ikke noe offisiell borgelig konfirmasjon der jeg bodde. Så det ble til at jeg føyde meg etter mine foreldres ønske.

Så denne u-følelsen har fulgt meg hele livet. Mine barn fikk velge selv og to av tre valgte ikke-kirkelig konfirmasjon.

[BananaFurby]

Til lela:

Da jeg var yngre tenkte jeg også at det var feil å døpe spedbarn (ble ikke døpt fordi faren min også¨syntes det) men nå synes jeg ikke det er problematisk lenger. Barnet ønskes velkommen til verden på en vakker måte, det er ingen som automatisk hjernevasker det eller tvinger det til å være kristent. Barnedåp handler om å feire barnet og bli del av et "sammfunn" (menigheten) som skal stille opp for det dersom det trengs, men som det ikke er vanskelig å la være å ta del i.

Skjønner selvfølgelig at mange synes det er problematisk likevel...

Dere som ikke vil gå i kirken ber familie og venner om å respektere deres tro, men på en så stor dag som bryllup, dåp eller begravelse så synes jeg dere skulle respektere vedkommendes tro, og møte opp!

[Beast]

Til lela:

Da jeg var yngre tenkte jeg også at det var feil å døpe spedbarn (ble ikke døpt fordi faren min også¨syntes det) men nå synes jeg ikke det er problematisk lenger. Barnet ønskes velkommen til verden på en vakker måte, det er ingen som automatisk hjernevasker det eller tvinger det til å være kristent.

Det er vel heller det at man ved å døpe barnet lover, foran presten og resten av de tilstedeværende, oppdra barnet som en kristen, og da blir det jo nettopp det å påtvinge et barn en tro. Dersom man ikke har noen intensjoner om å holde dette løftet man gir under dåpen, hva er da vitsen med å døpe barnet i kirken?

[BananaFurby]

Det er jo litt selvmotsigende å love det, men så ikke gjøre det. skjønner den. Nå er det jo blitt sånn at mye med kristendommen her til lands er tradisjon og ikke særlig religiøst, så poenget er vel heller å ønske barnet velkommen.

Synes egentlig ikke det er et problem jeg, men har full forståelse for dere som synes det du må nå for all del bare gjøre som du vil

[Beast]

Det er jo litt selvmotsigende å love det, men så ikke gjøre det. skjønner den. Nå er det jo blitt sånn at mye med kristendommen her til lands er tradisjon og ikke særlig religiøst, så poenget er vel heller å ønske barnet velkommen.

Synes egentlig ikke det er et problem jeg, men har full forståelse for dere som synes det du må nå for all del bare gjøre som du vil

Joa, det er klart at mange såkalte kristne tradisjoner bærer mer preg av å være tradisjon enn å være religiøs. Men det å ønske et barn velkommen til verden med en høytidelig fest er da sannelig ikke noen kristen tradisjon alene. Det har eksister lenge før kristendommen adopterte den. Jeg ser ikke helt poenget med å skulle bruke de religiøse rammene kristendommen har satt dersom man allikevel ønsker å feire disse tradisjonene til tross for at man ikke er kristen. Dersom man ikke er kristen, så mener jeg det er mye mer passende å ha for eksempel en navnefest eller noe lignende.

Selv er jeg ikke kristen og kommer derfor ikke til å døpe mine barn (dersom jeg bestemmer meg for å få noen), men jeg hadde nok sikkert hatt en mer paganistisk eller holistisk preget velkommen-til-verden-fest, men jeg ville aldri avgitt noen løfter om å oppdra et barn i noen som helst tro. Det er klart at oppdragelsen uunngåelig vil bære preg av at jeg er paganist, men jeg vil også gi barnet gode muligheter til å lære om andre religioner og livssyn, slik at det kan velge selv når tiden er inne for det. Jeg mener barn bør gis så mange muligheter som foreldrene er istand til å tilby det, og det gjelder også innenfor det religiøse og åndelige.

Når alt kommer til alt, så er det uansett opp til enhver hvordan man selv vil gjøre ting, men denne tråden har kanskje birdratt til at noen kanskje innser at det ikke nødvendigvis er mangel av respekt for andre mennesker som gjør at enkelte er mindre begeistret over å dra i kirken.