Kaos

[Gjest Emmeline]

ja.. det er det inni meg. Vis kjønner ikke hverandre i dethele tatt , og jeg vet ikke hvor jeg skal begynne.

Men det jeg ser er at det skjærer seg hver gang jeg har barna.

Han mener jeg er for mye med dem når jeg har de mine dager i uken.

Eh.. han holderseg for det meste på kontoret sitt og leser når de er her. Han studerer. Men jeg mener at han ikka kan sitte der på sin høye hest å tenke at hvis de vil være med meg så ber de meg inn i stua. :x Herregud.. vi harbodd sammen i 3 år og giftet oss for ikke lenge siden. Lurer på om jeg hartattfeil mann .... :-?

[Tusenfryd]

Hvis du har barna er det da naturlig at du er sammen med dem?

Og valgt feil mann? Er det noe i kommunikasjonen deres som ikke helt stemmer overens...? Det er ikke hans barn? Og han studerer og er kanskje mer opptatt av eksamen og innleveringer enn dine barn i denne årstiden? Vel, han må jo uansett skjønne at barna vil være sammen med den forelderen de er hos?

[Zita]

Sjalu på barna dine?

Få han med deg i ditt engasjement i barna. Inviter han inn i stuen, da vel. Planlegg ting sammen med barna og han. La han ta ansvar for dem også.

[Gjest Alive]

Kjære vene... Høres ikke særlig ålreit ut nei...

Går det ikke å snakke sammen da? Han må jo forstå at barna selfølgelig går først????

Han er da voksen nok til å ta intiativet selv?

Hvis det er vanskelig å kommunisere, kan du jo prøve å møte ham på halvveien....

Få barna med på å gjøre noe han liker å gjøre. Kanskje han kan lære dem noe han er god på, får han til å føle seg nyttig vettu...

Nei, vet ikke jeg...lykke til!!!

[Gjest Emmeline]

dette harjeg jo prøvd igjen og igjen...

:x

men jeg skjønner jo at han er en person som trenger en del oppmerksomhet :-?

han får jo det meste av oppmerksomheten når vi ikke har englene mine..

og så er det jo min feil uansett hvordan jeg vinkler det..

trenger flere svarher damer ..

det hjelper meg