Er dette rettferdig?

[Gjest Gjest]

Jeg og samboeren min deler på husleien.

Han har 20.000 utbetalt i måneden, mens jeg har 10.000,-.

Leien er på 8000,- og han mener det bare er rett og rimelig at jeg betaler halvparten.

Jeg synes han kunne ha betalt mer, da han tjener dobbelt så mye som meg.

Hva synes dere om det?

Skal jeg bare godta det?

[Frey]

Tja, hvorfor skal han straffes økonomisk for at du har en dårlig betalt jobb? Kanskje du bør finne deg noe som er bedre betalt? Eller du får foreslå at dere finner et rimeligere sted å bo.

Men dette er egentlig et samlivsspørsmål. Hvordan dere deler regninger osv er faktisk noe man må bli enige om. Sett dere ned og vurder konsekvensene av de forskjellige alternativene.

[Harlekin]

Jeg synes at man skal dele fellesutgifter likt, uavhengig av hva man tjener (så lenge det går, innen rimelighetens grenser). Som Frey sier, så er det ikke din samboers "feil" at du ikke tjener så mye som ham.

[Gjest ts]

Takker for svar.

Det er dette samboeren min også mener. At han ikke skal "straffes" for at jeg har en dårlig betalt jobb.

Jeg har spurt om vi ikke kan flytte til et rimeligere sted, men det var uaktuelt for han.

Jeg får desverre ingen bedre betalt jobb, da jeg ikke har noe utdaninng..

[Gjest samma]

det er sånn vi har det her hjemme også.

han tjener 22000, jeg tjener 9000.

jeg betaler halvparten av alle fellesutgifter vi har. når de er betalt, har jeg nesten ingeting igjen.

mye som er urettferdig her i verden!

[Cuba]

Jeg syns også dere bør dele på det..

Men han må jo også forstå at du har mye mindre å rutte med og at du ikke har så mye penger til kos osv.

Han VIL vel ikke at du skal være blakk etter at dere har betalt alle faste utgifter? At han har masse igjen å være sosial for osv, mens du ikke har noen ting?

Spør han om det du.. Greit nok om du har mindre enn han, men er vel veldig kjedelig for dere begge om du aldri kan finne på noe siden du ikke har noe igjen etter faste utgifter?

Snakk sammen dere

[Arkana]

Jeg har spurt om vi ikke kan flytte til et rimeligere sted, men det var uaktuelt for han.

Og her ligger problemet mener jeg. Han vil altså være den som velger standard på boligen, uten å ta hensyn til din inntekt. Han vil ikke straffes fordi du tjener mindre, men nå er det jo du som straffes fordi han tjener mer. Enten må dere flytte til et sted som matcher din inntekt bedre, eller så må han være villig til å ta en større del av utgiftene.

[Gjest StoreSky]

Det hadde vært uaktuelt for meg å dele det slikt. Uansett om jeg var den som tjente mest eller minst.

Om jeg hadde tjent minst, så har jeg ikke lyst til at min samboer skal ikke kunne være med på ferie, kos, ut, etc - fordi han betalte like mye i utgifter som meg!

At den som tjener minst betaler litt mindre synes jeg er helt normalt. Men det trenger ikke være helt detaljstyrt heller. Tjener man minst så har man jo også rett og slett mindre å rutte med til eget kos.

[Gjest Gjest]

Hvis dere har barn og du er den som har mest ansvar for barna, og derfor ikke kan jobbe like mye som han, synes jeg dere skal dele likt.

[frøken13]

Hvordan fordeler de andre utgiftene seg?

Har dere bil? hvem betaler for den? Hvem betaler lisensen? Hvis vaskemaskinen går i stykker? Hvem betaler forsikringer osv.?

Det finnes flere utgifter i en husholdning

Hvis dere betaler alt annet likt, og han krever at dere fortsetter å bo der dere bor, så er min personlige mening at han ihvertfall burde betale en tusenlapp ekstra på leia. Da betaler han ikke dobbelt så mye som deg, men allikevel kan 1000 kr ekstra i mnd bety mye for en med så lav inntekt som deg

[Frey]

Takker for svar.

Det er dette samboeren min også mener. At han ikke skal "straffes" for at jeg har en dårlig betalt jobb.

Jeg har spurt om vi ikke kan flytte til et rimeligere sted, men det var uaktuelt for han.

Jeg får desverre ingen bedre betalt jobb, da jeg ikke har noe utdaninng..

1: du kan skaffe deg utdanning

2: du kan skaffe deg ekstrajobb (jobber du seriøst 100% og har utbetalt 10 000 pr mnd??)

3: du kan fortelle ham at du ikke har råd til å bo der

[Gjest Gjest]

Er man et par så er man et par!

Jeg og min samboer har fellesøkonomi. Mine penger er hans penger og hans penger er mine penger...

Vi sitter igjen med samme sum når alle felles regninger er betalt og bruker d som er igjen til d vi vil. Han tjener mer enn meg, men jeg må ikke straffes for d. Hadde jeg tjent mest så hadde ikke jeg hatt noe problem med å bruke mer av mine penger på felles utgifter så lenge vi har sittet igjen med ca samme sum når alt var betalt.

Jeg synes du ikke skal godta dette...

[Gjest ¤bella¤]

Vi deler ulikt. Samboeren tjener noen hundre tusen mer enn meg i året, og jeg syns det er mest rettferdig slik vi har det nå. Hadde vi ikke gjort det slik hadde ikke jeg hatt råd til at vi skulle kjøpt ny leilighet, og ny bil, og det vet han Vi setter hvert vårt beløp inn på regningskontoen, også bruker vi de pengene vi sitter igjen med på hver vår konto på det vi vil. Men selvfølgelig, om sambo har lite penger før lønning får han av meg, og omvendt. Ingen av oss er interisert i at den andre bare må sitte hjemme fordi h*n er blakk.

husker et vennepar. Vi hadde avtalt at vi skulle ta oss en tur på byen, og at vi skulle sitte hos oss og vorse først. Dama der måtte kjøre og ikke drikke fordi hun ikke hadde penger, mens kjæresten hennes helte nedpå og koste seg med dyre drinker på byen. Syns det blir for dumt.

Hvordan gjør dere andre det med ferie da? Om den ene ikke har råd, må h*n sitte hjemme?

[Harlekin]

Det er litt annerledes med faste utgifter og ferie, fornøyelser og sånt. Vi deler faste utgifter likt, mens ellers bytter vi på å spandere/betale for andre ting. Vi holder ikke nøyaktig oversikt over dette, men regner med at det går opp i opp til slutt.

[Carebear1]

-

Endret 30. januar 2009 av Melania

[Gjest Gjest]

Jeg mener generellt at man skal dele likt. Den som har bra jobb skal ikke "straffes" for at en annen har valgt å ikke ta utdanning.

MEN om man skal dele likt, så må jo også begge ha råd til å bo der! Så hvis han har lyst til å bo et sted du ikke har råd til å bo, så får han værsågod betale mer. Enten får han godta at du ikke har råd til å bo der, og flytte, eller så får han betale en større del.

Jeg skjønner ikke helt hvorfor du flyttet dit i utgangspunktet? Diskuterte dere ikke dette på forhånd? Jeg hadde aldri flyttet til et sted jeg ikke hadde råd til å bo.

[Gjest ¤bella¤]

Jeg mener generellt at man skal dele likt. Den som har bra jobb skal ikke "straffes" for at en annen har valgt å ikke ta utdanning.

Hos oss så er det faktisk jeg som har lenst utdannelse, selv om samboeren tjener fler hundre tusen mer enn meg i året.

[Gjest Gjest]

Hos oss så er det faktisk jeg som har lenst utdannelse, selv om samboeren tjener fler hundre tusen mer enn meg i året.

Ja, det hender jo, men dette svaret var til ts. Hun sa hun ikke kunne få seg en bedre betalt jobb siden hun ikke hadde noen utdanning. Og det er jo hennes eget valg. (Det er jo forsåvidt også ditt valg at du har tatt en utdanning som gir deg lav lønn).

Da jeg valgte utdanning og jobb, gjorde jeg det med tanke på at jeg skulle være i stand til å forsørge meg selv.

[Gjest ¤bella¤]

Da jeg valgte utdanning og jobb, gjorde jeg det med tanke på at jeg skulle være i stand til å forsørge meg selv.

Da jeg valgte utdannelse og jobb, valgte jeg å følge drømmen

Jeg hadde fint klart å forsørge meg selv, men da hadde jeg ikke bodd her vi gjør, og det er samboeren min heldigvis klar over. Hadde det vært opp til meg, så hadde vi kjøpt en billigere leilite, akkurat som TS som gjerne kunne bodd på et billigere sted.

[txt]

Hos oss har vi delt de felles kostnadene.

Jeg betaler alt av mat og andre ting vi får kjøpt på en matbutikk.

Han betaler alle felles regninger. (forsikring, strøm, vann)

Nå eier vi en leil. 50/50 hver, å har hvert vårt lån på 50%.

Så jeg betaler mitt lån, og maten hver mnd.

Han betaler sitt lån, og felles regninger.

Vi har hver vår bil, og betaler bensin og utgifter selv på våres egen bil.

Mobilregningen er også vårt eget ansvar.

Jeg får mindre utbetalt enn han gjør, ikke så stor forskjell som dere da, men han får uansett mer enn meg.

Men skulle vi ha regnet helt nøyaktig, så har vi nok mer utgifter i regninger enn på mat et år. Vi synes ihvertfall dette er en grei løsning.

Å jeg vet jo at hvis jeg sliter veldig med penger en måned, så får jeg jo penger av han, han lar meg ikke sitte å vri å vende på hver eneste krone i slutten av måneden for å få det til å gå rundt.

Vi er jo sammen om dette!