konfirmasjon og stefamilier

[AnonymBruker]

Samtlige som har besvart tråden som stemødre, dersom man ser bort i fra de som har besvart som barn. Hvor blir det av "bio" mødrene?

[AnonymBruker]

Jeg syns i grunne det er opp til konfirmanten jeg hvem som skal få komme og hvordan dette skal løses, så syns jeg foreldre og steforeldre bør innrette seg etter hva som kommer av ønsker og gjøre sitt beste for at konfirmanten skal få en flott dag med gode minner..

Det er ikke så lett for konfirmanten å bestemme hvem som skal komme eller ei. Jeg hadde såklart lyst å ha både mor/stefar, far og stemor i min konfirmasjon. Men moren min, som jeg bodde med ga meg ultimatumet; "Kommer faren din og det kjerringhelvetet han er sammen med, ja da kommer ikke jeg!"...Ikke så lett da, når du bor med din mor, 50mil unna din far, og du er helt prisgitt moren din......

Så med sorg i hjertet måtte jeg desverre si til min far at jeg foretrakk at han ikke kom. Pga han ikke kom, så kom heller ingen på min farside for å sympatisere han......kall meg gjerne feig, men jeg var bare 15 og alt var helt trasig. Jeg skulle jo fortsette å bo med min mor til jeg var gammel nok til å flytte hjemmefra også..

Faren min og meg har heldigvis snakket masse om dette etter at jeg ble voksen, og vi har et tett og nært forhold. Moren min derimot....

[AnonymBruker]

Samtlige som har besvart tråden som stemødre, dersom man ser bort i fra de som har besvart som barn. Hvor blir det av "bio" mødrene?

Jeg svarte tidligere i tråden som "bio"mor, at hos oss er alle invitert, både stefar og hans familie, stemor og hennes familie, min og "bio"far og våres familier, hel og halvsøsken.... One, big "happy" familie

[AnonymBruker]

Jeg svarte tidligere i tråden som "bio"mor, at hos oss er alle invitert, både stefar og hans familie, stemor og hennes familie, min og "bio"far og våres familier, hel og halvsøsken.... One, big "happy" familie

God å høre at dere "bio" mødre også får komme på banen og ha en finger med i spillet

PS: Det er ingenting som heter biofar De riktige KG betegnelsene er: Bonusmamma, far, biomor og mors nye kjæreste.

Beklager avsporingen

[AnonymBruker]

God å høre at dere "bio" mødre også får komme på banen og ha en finger med i spillet

PS: Det er ingenting som heter biofar De riktige KG betegnelsene er: Bonusmamma, far, biomor og mors nye kjæreste.

Beklager avsporingen

Da må jeg røske litt i KG...er jeg BIOmor er jammen exen BIOfar og.... Sånt rent ellers foretrekker jeg mammaen til frøkana, pappaen til frøkena, stefar og stemor.... For å kvalifisere til stefar og stemor så må, i mine øyne, stefar og stemor ha vært samboer og vel etablert med mammaen og pappaen over lengre tid. I vår "storfamilie" er vi begge gift på nytt igjen, og det kvalifiserer iallefall til stefar eller stemor-tittel. Har de bare vært kjærester noen uker, eller nysamboere er de iallefall ikke stefar eller stemor, men kjæreste eller samboer til mammaen/pappaen.... Og ordet BONUS faller ikke i mine ører eller munn....(har ei bikkje som heter BONUS forresten, fikk den på kjøpet da vi kjøpte broren siden den ikke var den skarpeste kniven i kullet, og vi syntes syndt på den...)

For ordens skyld så skiller vi heller ikke mellom hel og halvsøsken....(går ikke an å ha ei halv søster...søster er ei søster!), hos oss er alle søsken....

Men det var ei real avsporing fra tråden....

[AnonymBruker]

Da må jeg røske litt i KG...er jeg BIOmor er jammen exen BIOfar og.... Sånt rent ellers foretrekker jeg mammaen til frøkana, pappaen til frøkena, stefar og stemor.... For å kvalifisere til stefar og stemor så må, i mine øyne, stefar og stemor ha vært samboer og vel etablert med mammaen og pappaen over lengre tid. I vår "storfamilie" er vi begge gift på nytt igjen, og det kvalifiserer iallefall til stefar eller stemor-tittel. Har de bare vært kjærester noen uker, eller nysamboere er de iallefall ikke stefar eller stemor, men kjæreste eller samboer til mammaen/pappaen.... Og ordet BONUS faller ikke i mine ører eller munn....(har ei bikkje som heter BONUS forresten, fikk den på kjøpet da vi kjøpte broren siden den ikke var den skarpeste kniven i kullet, og vi syntes syndt på den...)

For ordens skyld så skiller vi heller ikke mellom hel og halvsøsken....(går ikke an å ha ei halv søster...søster er ei søster!), hos oss er alle søsken....

Men det var ei real avsporing fra tråden....

Nope, far er far, og mor er biomor. Viktig å bruke de riktige betegnelsene vettu, så det ikke gå i surr

[AnonymBruker]

Nope, far er far, og mor er biomor. Viktig å bruke de riktige betegnelsene vettu, så det ikke gå i surr

Finner ikke noe "klask-meg-selv-i -panna" symbol, men i såfall....da har jeg tatt feil i alle de år

Må revurdere alle betegnelsene, og innformere min "kjæreste" og stemor om at hun fra nå av er bonusmamma.... (fant ikke ironiflagget...)

Nei, takk lov for at det også finnes en verden der folk er oppegående og tenker på barnas beste, og ikke lever for å lage intriger og ufred! Jeg er sikkert og ekstremt unaturlig som er barnevakt for far og kona hans (uups...bonusmora..) sine barn, mens de er og barnevakt for mine (BIOmor) og stefar (min kjæreste..) sine barn..

Nok ei real avsporing...sorry.........

[Gjest Gjest]

Jeg har en stesønn og tar det som en selvfølge at jeg skal være med i hans konfirmasjon når den dagen kommer. Noen andre fra min familie regner jeg ikke med skal delta med unntak av barna mine.

Jeg synes synd på de konfirmantene som må ha to selskap, kjenner ei som måtte spise middag med mor og kaffen med far, jeg tror ikke det er et godt minne for jenta og jeg vet at i alle fall på hennes fars side synes de det var leit ikke å få delta i en middagsfeiring med taler etc. De hadde vel taler de også men talene hører jo med til middagen føler jeg.

De foreldre som ikke har vett til å samarbeide godt bør gå i seg selv når en slik dag nærmer seg så kanskje det faktisk kan bedre samarbeidet mellom de dersom de begge bestemmer seg for å være litt romslige? Konfirmasjonen er jo bare den første av kanskje flere familiebegivenheter og konfirmanten vil vel neppe velge å ha to bryllup den dagen det eventuelt skal skje!

Det er enkelt å snakke om å være romslig, når du ikke er den som trenger å være "romslig". I de aller fleste tilfeller dette er et problem, så er det vel mor som har problemer med å ha en stemor tilstede i konfirmasjonen. Om hun ikke lager noe problem av det, eller om hun svelger en kamle og likevel inkluderer stemor, er det vel hun som er romslig. Det hører vel til sjeldenhetene at stemor ikke vil komme, og mor forventer at hun skal komme, og at stemor dermed er "romslig" og kommer...

Så de som snakker høyest om romslighet, bør være de som har mulighet til å være det selv, ikke bare forventer at andre skal være det.

I en slik problemsituasjon der mor ikke ønsker/klarer stemor tilstede, så kan også "romslighet" være at stemor trekker seg unna for å ikke lage noe styr denne dagen, slik situasjonen er. (I ekstreme situasjoner kan det ofte være det riktigeste). Men tviler på at det er det du mener i ditt innlegg. Så romslighet er altså en bra ting, så lenge man ikke trenger å være den som skal vise det?

Ellers er jo selvfølgelig det aller beste at alle kan feire ilag og samarbeide uten noen sure miner. Men i noen familier går dette faktisk ikke an. Hva er da mest riktig å gjøre, ønsker jeg å spørre deg som skrev innlegget? Er det mor eller stemor som bør fire, om dert absolutt ikke lar seg gjøre?

[Gjest en mamma]

Samtlige som har besvart tråden som stemødre, dersom man ser bort i fra de som har besvart som barn. Hvor blir det av "bio" mødrene?

Jeg er "biomor" og min sønn er nettopp konfirmert. Sønnen min bor hos faren sin. Ingen fra min side fikk lov å komme i konfirmasjonen hans. Dette ble bestemt av far og stemor. Kun jeg, min samboer og våre barn kunne få komme. Vi valgte og bli hjemme. Vi har jevnlig samvær og skjønner ingenting av dette. Dette er bare tragisk! Faddere på min side var heller ikke invitert.

[AnonymBruker]

Jeg er "biomor" og min sønn er nettopp konfirmert. Sønnen min bor hos faren sin. Ingen fra min side fikk lov å komme i konfirmasjonen hans. Dette ble bestemt av far og stemor. Kun jeg, min samboer og våre barn kunne få komme. Vi valgte og bli hjemme. Vi har jevnlig samvær og skjønner ingenting av dette. Dette er bare tragisk! Faddere på min side var heller ikke invitert.

Ja dette er tragisk. Man burde kunne forvente at voksne mennesker med ansvar for barn viser seg såpass modne at de klarer å feire barna en dag og legge egne følelser bort.

Er selv stemor, å kunne aldri tenke meg å arrangere konfirmasjon på denne måten.

Begge mine stebarn er konfirmert, å i begge konfirmasjonene var både foreldre og steforeldre. Foreldrene hadde hovedansvaret for dagen, men siden selskapene var hjemme hos oss falt det naturlig at jeg fikk endel jobb i den forbindelse, så jeg følte at jeg bidro.

Konfirmasjonen er en markering på at barna går inn i de voksnes rekker, men hvordan kan man forvente at et barn lærer å bli en fornuftig voksen når omsorgspersonene rundt de ikke klarer å opptre voksent for barnets skyld.

[AnonymBruker]

Hos oss var det alltid en selvfølge at både biologisk og stefamilie var til stede den dagen. Barna har nesten mer kontakt med stefamilie her pga avstander.

Det var egentlig aldri noe diskusjon at vi ikke skulle samarbeide.

[Gjest Cosette]

Dette med invitasjon til steforelders familie synes jeg skal avhenge av forholdet denne har til konfirmant. Jeg vokste opp som skilsmissebarn der jeg bodde mest hos mor, og min stemors (jeg har for øvrig alltid har et fortreffelig forhold til henne) familie ble ikke invitert, men det var fordi jeg traff dem ca én gang i året da de bodde langt unna. Det var derfor ikke naturlig. De har for øvrig aldri invitert meg i noe som helst heller, hvilket jeg i retrospekt synes er litt ille, da jeg tross alt var stedatteren til min stemor siden jeg var ganske liten. Rart å utelate én unge i en familie på fire, men det er nå en avsporing..

Det kan jo også bli veldig dyrt å skulle invitere dobbelt så mange som man ellers ville ha invitert. Men om konfirmanten har et nært forhold til stefamilien, og regnes som familie av dem, så burde de absolutt inviteres om man har råd til et såpass stort selskap.

[Gjest Biomor,og stemor]

Både jeg og min mann har barn som er konfirmert for etpar år siden. Vi inviterte alle fire familier og noen venner - alle var med å bestemte hvem de ville invitere. Utgiftene ble delt 50-50. Vi har hatt våre konflikter opp gjennom årene, men har satt dette til side når det har vært naturlig å møtes med barna.

Det var jeg og min mann som sto for planlegging og jobben rundt mitt barns konfirmasjon, min eks hadde all anledning og delta men viste ikke interesse for det. Han hadde også anledning å komme med innvendinger angående økonomi/utgifter.

Min manns eks og hennes mann sto for planlegging og jobben rundt hennes barns konfirmasjon, vi fikk lite informasjon og hadde ingen innflytelse på det økonomiske.

Vi synes vel ikke at det var rettferdig at min manns eks synes det var naturlig å dele utgiftene 50-50 da vi måtte reise langt og dyrt for å komme i konfirmasjon(Det er hun som har flytta). I tillegg til at hun har en enorm familie og inviterte mange venner, min manns side utgjorde en fjerdedel av gjestene. Men vi sa ingenting, når det er sagt så er jeg glad for at samarbeid rundt barna, og spesiellt økonomi nå går mot en ende:)

[Gjest Ulrikke]

Da min eldste stesønn ble konfirmert, hadde vi ETT selskap (hjemme hos mor og stefar). Stefars foreldre var invitert, det samme var mine. Ellers var det onkler og tanter, stesøster og halvsøster...

En sånn dag er ikke dagen å være gnien på innbydelser på, kjenner jeg...

Tipper det blir helt likt når min yngste stesønn og stedatter skal konfirmeres (de har samme mor alle tre, da...)

[AnonymBruker]

Jeg har en sønn som stod konfirmant sist helg. Nå er ikke jeg av den direkte....rike gruppen i samfunnet kan man si, og far til gutten, som bor i en annen kant av landet har ikke vært mest involvert (han er jo glad i gutten sin, men jeg tror han har et litt urealistisk forhold til at ting tar tid og koster penger, i forhold til at han med unntak av når gutten er på ferier lever alene med kun seg selv å passe på). Det har hele tiden vært jeg som har "pushet" på han, da han ikke er av arrangør-typen. Jeg fortalte han hvilket lokale jeg hadde leid, datoen for begivenheten og spurte etter adressen til de av hans slektninger som er invitert. Til slutt spurte han om en pris, og da bad jeg han om å betale leien for lokalet, mens jeg selv står for maten, serveringshjelpen og drikken. Det ble litt dyrere på min side, men jeg orker ikke diskutere småkroner, og har heldigvis spart en god stund for å ha et romslig budsjett. I tillegg skaffet jeg far + familie billig overnatting i byen hvor jeg bor.

Så selv om litt mye lå på min side her ble det en flott dag! Ble faktisk litt rørt da far kom og takket meg masse for en flott dag da den var over. tror han skjønte at det ligger litt mer i en konfirmasjon nå enn hva han hadde tenkt seg. Var også rørende at far tydelig satte pris på at min samboer kommer godt overens med gutten, kjører og henter på fotballen og hjelper med hobby og skole. Men vi koste oss alle mann, og ikke minst ble gutten veldig fornøyd. Synes litt synd på han som har slekt spredd over hele landet, og kunne se at han syntes det var rørende å kunne vise frem byen sin, huset sitt og vennene sine til fars familie (de har jo vært her før, men for en gutt som vokser og utvikler seg raskt kan måneder lett føles som år).

Så mitt råd til alle er rett og slett bare å bite det i seg. Det skal være konfirmantens dag, og jeg vil tro det er stikk i strid med konfirmantens ønske når mor og far diskuterer småting. Tro meg, de legger merke til det!

[Redbull]

Jeg har stefar, å han var like mye selvskrevet gjest i konfirmasjonen til meg og broren min som mamma og pappa var

[Piper]

Hos oss inviterte konfirmantene de personene de ville ha tilstedet. Jeg er biomamma sånn at det er sagt

Tilstedet var biomor, bonusfar, søsken, biobesteforeldre på begge sider, bonusfarmor, bonustanter og bonusonkler, biotanter og bioonkel. Dagmamma med familie og noen venner av han. Biofar ville han ikke ha tilstedet, og det var helt og holdent hans egen avgjørelse. Og jeg hadde fint klart å oppføre meg, om han ville hatt han der.

Så her var det lett blandet