Konfirmationsgave til eget barn

[Anglofil]

Av mine foreldre fikk jeg selskapet og 10 000 kr. I utgangspunktet trodde jeg at jeg skulle få bunad av dem, men fikk den av bestefar i stedet for. Det skal sies at vi sto for hele selskapet selv og smykkene/søljene til bunaden fikk jeg av mine foreldre. Fikk bunaden sydd av moren til en venninne av mamma, så den ble visstok billigere enn hvis man skulle fått sydd den gjennom f. eks Husfliden/andre.

Mvh Yvonne

Endret 19. april 2008 av Yvonne

[Wildy]

Mine jenter får bunad til konfirmasjonen, holder på å sy nå. Har enda to år igjen, men siden jeg ikke er en racer på brodering trenger jeg lang tid om det skal bli ferdig. I tillegg har jeg veldig lyst til å gi et smykke, noe personlig. Jeg har en gammel ring etter min mormor, med tre stener i. Har fundert på å få gjort om den til tre anheng, et til oss hver.

[frøken13]

Jeg fikk et speilreflekskamera av mamma og pappa, og bunad og sølv fra mormor (som døde tre år før, men hadde satt av penger på konto til bunad til meg og min søster)

Selskapet var en selvfølge i min familie, og så hadde vi ikke så mange gjester (19 stk tror jeg)

[Vixenia]

Jeg fikk 5000 av foreldrene mine. Bunad fikk jeg av farmor og farfar, og sølvet av mormor og morfar.

[Krisp]

I tillegg har jeg veldig lyst til å gi et smykke, noe personlig. Jeg har en gammel ring etter min mormor, med tre stener i. Har fundert på å få gjort om den til tre anheng, et til oss hver.

Dette hørtes jo ut som en veldig god ide! Det hadde jeg virkelig satt pris på.

[Embla s]

Dere som skriver at dere fikk selskap som (del av?) konfirmasjonsgave og dere som skriver at "vi holdt selskapet selv" - hvem andre enn foreldrene er det som vanligvis betaler for konfirmasjonsselskap da? Er det virkelig noen konfirmanter som holder dette selv?

Da jeg konfirmerte meg fikk jeg perlekjede m/perleøredobber av foreldrene mine. Jeg ble konfirmert i bunaden til et familiemedlem som hadde vokst ut av den, og ble enig med foreldrene mine i at jeg skulle vente med å få bunad til jeg ble "utvokst". (som veldig tynn/spinkel konfirmant var nok det ganske lurt. Har forandre kropp en del etter at jeg var 14...).

Hvis barna mine vil konfirmeres kommer jeg til å gi dem noe varig fra gullsmeden.

[LilleMy28]

Jeg ble konfirmert i bunaden til et familiemedlem som hadde vokst ut av den, og ble enig med foreldrene mine i at jeg skulle vente med å få bunad til jeg ble "utvokst". (som veldig tynn/spinkel konfirmant var nok det ganske lurt. Har forandre kropp en del etter at jeg var 14...).

Hmm, en skikkelig bunad blir sydd slik at den kan legges ut/inn, ned/opp, dette pga at det er et livsvarig plagg. Jeg var også tynn og spinkel som konfirmant, brystet var så snøret sammen at en ikke kunne se brystduken...

Jeg fikk bunad fra mamma og de, og fikk sølvet fra mamma/besteforeldre. I tillegg fikk jeg min første lille diamantring. Når jeg ser tilbake så ser jeg at det var veldig generøst med tanke på hvor dyrt det er og de hadde masse regninger og mamma hadde bare deltidsjobb pga manglende barnehageplass til småsøsken. Mamma sydde mesteparten av bunaden selv og jeg er nå som godt voksen veldig glad for at jeg har en flott bunad. Men syns flere gutter skulle hatt bunad, det er noe "ursexy" over mannfolk i bunad, så oppfordrer dere alle til å gi bunad også til sønnene deres

[estrella]

Dere som skriver at dere fikk selskap som (del av?) konfirmasjonsgave og dere som skriver at "vi holdt selskapet selv" - hvem andre enn foreldrene er det som vanligvis betaler for konfirmasjonsselskap da? Er det virkelig noen konfirmanter som holder dette selv?

Det er nok ikke så mange som betaler selskapet selv, men jeg regner selskapet som en del av min gave, rett og slett fordi det kostet mye og fordi de kunne jo ha valgt å ikke hatt selskap for meg?

[Gjest Pet]

Det er nok ikke så mange som betaler selskapet selv, men jeg regner selskapet som en del av min gave, rett og slett fordi det kostet mye og fordi de kunne jo ha valgt å ikke hatt selskap for meg?

Har ikke alle som har konfirmant selskap i en eller annen form? Jeg har aldri hørt om noen som har gått hjem etter kirken og forstatt dagen som en helt vanlig dag.

[Aurela]

Har ikke alle som har konfirmant selskap i en eller annen form? Jeg har aldri hørt om noen som har gått hjem etter kirken og forstatt dagen som en helt vanlig dag.

De fleste har selskap ja, men det er en forskjell på at nærmeste familie møtes til mat/på resaurant, enn om halve/hele slekta bees. Selv hadde jeg ca 15 stk, det er jo ikke så dyrt. Men flere av vennene mine hadde store selskap med 50 + gjester, catering, leie av lokale osv. Altså, alle kan feier med en fin middag, men det å arrangere et stort selskap 10/15 + koster en del og er ikke en selvfølge at alle konfirmanter får muligheten til.. Det er hvertfall mitt syn

Endret 19. april 2008 av Aurela

[Gjest Pia 30.08.08]

Jeg fikk 15.000 kr for å IKKE konfirmere meg

[milla-mor]

Jeg fikk 15.000 kr for å IKKE konfirmere meg

Hehe, venninnen min fikk en hest for å ikke konfirmere seg. Ble visst mye, mye billigere enn et selskap

[Gjest Gjest]

Da jeg konfirmerte meg fikk jeg selskap (70 pers, leid lokale, catering, fotograf), bunad, 10 000 kroner på konto og en fotoskriver + en minnebrikke til fotoapparat.

Når min søster konfirmerer seg i mai, får hun bunad, selskap på det samme som meg, 10 000 kr på konto + en laptop. Og såvidt jeg vet, er det rimelig vanlig å få gave utenom bunad og selskap her omkring.

[estrella]

Har ikke alle som har konfirmant selskap i en eller annen form? Jeg har aldri hørt om noen som har gått hjem etter kirken og forstatt dagen som en helt vanlig dag.

Jeg har ei venninne som ikke hadde selskap-hun fikk 30.000 kr.

Ei annen ei gikk ut å spiste middag med foreldrene.

Så ikke alle har store selskaper:P

[Brunhilde]

Fikk selskapet?

Skulle ikke det bare mangle da?

Eller mener dere at konfirmanter som ikke får selskapet bør betale selv?

Å anse selskapet som en presang er rett og slett smålig. Det er helt greit at man ikke har råd til å gi gave i tillegg til utgiftene til selskap, men å anse selskapet som gave er i overkant drøyt.

Jeg fikk forresten symaskin.

Selskapet er en gest overfor konfirmanten. Det var, for min del, noe jeg la mye tid i å arrangere. Jeg syns det er en del av gaven, men det er kanskje fordi jeg var alene om utgiftene at jeg føler det slik? Konfirmanten takket ihvertfall pent for selskapet da det var slutt så jeg tror h*n også så slik på det, selv om det ikke var et tema i det hele tatt.

Og ja, jeg vet om konfirmanter som får f.eks en reise, ikke i tillegg til, men i stedet for selskap.

[tuji]

Hmm, en skikkelig bunad blir sydd slik at den kan legges ut/inn, ned/opp, dette pga at det er et livsvarig plagg. Jeg var også tynn og spinkel som konfirmant, brystet var så snøret sammen at en ikke kunne se brystduken...

Det kommer helt an på hvilken bunad man har.

[Zarabi]

Dere som skriver at dere fikk selskap som (del av?) konfirmasjonsgave og dere som skriver at "vi holdt selskapet selv" - hvem andre enn foreldrene er det som vanligvis betaler for konfirmasjonsselskap da? Er det virkelig noen konfirmanter som holder dette selv?

Da jeg konfirmerte meg fikk jeg perlekjede m/perleøredobber av foreldrene mine. Jeg ble konfirmert i bunaden til et familiemedlem som hadde vokst ut av den, og ble enig med foreldrene mine i at jeg skulle vente med å få bunad til jeg ble "utvokst". (som veldig tynn/spinkel konfirmant var nok det ganske lurt. Har forandre kropp en del etter at jeg var 14...).

Hvis barna mine vil konfirmeres kommer jeg til å gi dem noe varig fra gullsmeden.

Tror man er passe bortskjemt hvis man føler det slik. Det koster mye penger å stelle istand en slik fest, og det er ikke noe man bude ta for gitt. Jeg er veldig glad for at mine foreldre valgte å bruke så mye penger på å feire min konfirmasjon.

[ringblomst]

Spurte mannen min om hva han fikk, og han husker ikke. Det gjør faktisk ikke jeg heller, men selskap hadde vi begge to.

Synes det er flott å gi bort bunad til konfirmanten, men i hvert fall gutta vil vel vokse ut av den ikke lenge etter på? Noen som har gitt bunad til konfirmasjonen, men ikke laget den før noen år senere? Kanskje gitt kun sølvet?

[Rosalie]

Jeg fikk bunad som mamma sydde, minus silkesjal og storsølje, som jeg fikk av bestemor, samt gullkors og et par tusen kroner av foreldrene mine.

Broren min fikk ni år senere ca. 5000,- + fjelltursekk. Han ønsket seg bunad, så det har han fått nå som en forsinket konfirmasjonsgave. Han var jo langt fra ferdig utvokst som 15-åring.

Og naturligvis hadde vi begge selskap på konfirmasjonsdagen, men det er da vitterlig ikke en gave.

[Gjest Gjest_tulla_*]

Jeg mener absolutt at selskapet kan betraktes som en del av gaven. Da jeg ble konfirmert inviterte vi bare nærmeste familie (tanter, onkler osv) hjem til hjemmelaget lapskaus, og kaker og kaffe etterpå. Mer hadde ikke foreldrene mine råd til. Jeg var også med på å "betale" for fotograf og takkekort, ved å ikke få så stor gave fra foreldrene mine. Som ekstra gave fikk jeg et enkelt sett med armbånd og halskjede i sølv. Jeg var kjempefornøyd! Men så konfirmerte jeg meg ikke for pengenes skyld. Jeg var en søkende tenåring som gjerne ville finne noe å tro på.

Få år etterpå fant jeg ut at kristendommen ikke passet meg likevel, og meldte meg ut av statskirken. Men det er en annen historie.

Nå skal min stedatter snart konfirmeres. Hun sier høyt og tydelig til alle som vil høre at hun hater å gå i kirka. Hun har Ipoden i ørene under de obligatoriske gudstjenestene. Hun sier "Jeg vil bare ha masse penger. Har vi ikke noen rike slektninger vi kan be?" Hjelp.... :O Snakk om bortskjemt! Har nesten lyst å gi henne et gullhalsbånd med kors bare på trass! Hva i all verden gir man ei med en sånn innstilling? Hun kommer aldri i verden til å godta at selskapet er en del av gaven (vi leier lokale, bestiller mat på catering osv). Men samtidig har vi ikke råd til å punge ut med tusenvis av kroner i tillegg til selskap, klær, sko osv. Og hun sparer ikke til noe spesielt heller. Jeg vil anta det meste hun får forsvinner raskt til klær, sko og sminke. Synes det er litt vanskelig å skulle grave veldig dypt i lommeboka når man møter en så overflatisk og utakknemlig holdning...