Gutt som lager lyder

[Gjest Gjest]

. Eller angstlidelser som ingen har nevnt, men som er minst like sannsynlig.

Å komme med forslag til diagnoser er lett. Å skille en diagnose fra andre, minst like sannsynlige diagnoser er vanskeligere. Og derfor gjøres ikke diagnotisering av legfolk på internett. (Dvs, det burde ikke bli gjort..).

Snakk om å kaste sten når du sitter i glasshus..............

[Gjest Gjest]

Barn må oppdras, og sånne ting som man ikke ønsker må man rettt og slett plukke av dem. Ihvertfall i en del sammenhenger og i et omfang der andre blir utslitt av dem rett og slett. Jeg aner ikke hvor mange ganger om dagen jeg ber pent om det går an å få litt stillhet, snakke litt lavere? Kan du gå og synge på lekerommet ditt istedet litt nå? Selvfølgelig må barn få være barn, men de skal også lære å ta hensyn. Og det er akkurat dét det er snakk om her. De må lære det.

Dette er det dummeste jeg har hørt! Om et barn har ufrivillige lyder er det snakk om ufrivillighet og da nytter det ikke å snakke om å skjenne på dem!Det gjør det bare mye værre!Du flirer av andres innlegg som faktisk er et meget reelt svar, så kommer du med denslags svada selv!

Om han er "normal" eller "unormal" (hva nå det er) skal jeg ikke uttale meg om, men for meg virker det ikke som om han oppfører seg "som unger flest" som La Flaca mener. Jeg har også uthevet setningen om at unger må oppdras med rødt. Tror du at denne gutten har denne adferden som et resultat av dårlig oppdragelse? Adferdsproblemer kan selvfølgelig oppstå som en følge av omsorgssvikt på en eller annen måte i hjemmet - stor eller mindre grad - men å begynne å "oppdra" en gutt som sliter med så mye som denne syvåringen uten å vite om det er noe mer alvorlig som ligger bak, synes jeg er skremmende og trist!

Enig med deg! En svært uheldig uttalelse av LaFlaca.

Hva i all verden er det for feil med å undersøke evt problem barna kan ha? Om du som mor reagerer på at noe "skurer" ja så er det nok mulig at det gjør akkurat det. Om skolen i tillegg reagerer ja da ville jeg gått videre med det. Om det da viser seg at bekymringene er ubegrunnede så er det jo ingenting som er bedre enn det Om de derimot skulle ha noe de behøver hjelp med - så får de det. Dette er jo ingenting å "skamme seg" over eller være i tvil om er rett å gjøre. De stiller jo ikke diagnoser på barn som ikke trenger det. Dette er en myte!

(.............................)

Angående la Flaca`s sammenligninger med 2 åringer - så ser jeg ikke parallelene.. En 2 åring utforsker språket - en 7 åring har det allerede... Og har ikke 2 åringens behov av å lage lyder! Dessuten så sitter man ikke å plukker av ungene lyder - så lenge det ikke er snakk om volumen på de!

Enig med deg!

Det skader ikke å undersøke dette.

Og LaFlacas råd er mer skadelig enn hjelpende.

Hvorfor det er forferdelig at noen diagnotiserer et barn på internett? Tja. Kanskje fordi de ikke har kunnskaper nok til å gjøre det? Og kanskje er det litt skremmende hvor skråsikre mange her er. Mange vet jo 100% sikkert at det er tics.

Ingen her har stilt diagnose! De fleste her sier at det kan være tics og at det ikke skader å få det undersøkt for å hjelpe barnet!

[venus*]

Snakk om å kaste sten når du sitter i glasshus..............

Jeg tror ikke helt du forstod innlegget. Poenget hennes (og mitt) er at det ikke nødvendigvis er noen diagnose.....

Jeg synes dette er en kjempeinteressant diskusjon, men dette er kanskje ikke riktig tråd for å fortsette den.

[Gjest Gjest_Ingunn_*]

Sønnen min lager lyder hele tiden, nesten uansett hva han holder på med. Det er uling, hvining, brøling, nynning/synging i ekstremt høyt toneleie, og det er fryktelig slitsomt å høre på han.

Eneste gangene han holder munn er når han sover, eller når han ser noe skikkelig interessant på barnetv. Er det dødtid under barnetv blir det lyder med en gang.

Jeg ser ingen andre unger som er så ekstreme med lydene sine. Jeg syntes ikke det var så rart da han var mindre, men nå er han snart sju år, og han blir ikkebedre!

Er det mye lyd i ungene deres?

Dette høres ut som tics.

Det er vanlig at barn lager lyder, men ikke hele tiden sånn du beskriver.

Det som kan kjennetegne tis er rare lyder som plutselig bare kommer i en situasjon der man vanligvis skal være stille.

Det er ingenting barnet kan råde over selv så derfor så nytter det lite å be han holde opp.

Hva er det med dere som mener at det er feil å be trådstarter om å ha det i bakhodet at dette kan være tics.

Tics kan faktisk ødlegge veldig mye for de som er rammet av dette.

La oss si et barn sitter i klasserommet, på et møte,på en kino,på steder der man skal være stille og plutselig kommer med ukontrolerte lyder!

Hvor bra er dette for barnet? Hva med selvtilitten til dette barnet?Hva med uvitende andre som ser rart på barnet eller ler av barnet?

En bruker her sa at det har noe med oppdragelse å gjøre, jøsses for et hårreisende svar!

Slike svar er skremmende mener jeg!

Kjære kråka!Ta i mot råd fra de som sier at det kan være tics!De sier ikke at det er tis men at det kan være tics!

[Gjest Gjest_Ingunn_*]

Jeg tror ikke helt du forstod innlegget. Poenget hennes (og mitt) er at det ikke nødvendigvis er noen diagnose.....

Jeg synes dette er en kjempeinteressant diskusjon, men dette er kanskje ikke riktig tråd for å fortsette den.

Poenget til veldig mange her er at det blir sagt at det kan være tics ikke at det er det!

Poenget med at det blir sagt at det kan være tics er fordi det faktisk da kan ta tak i dette på et tidlig tidspunkt for å hjelpe barnet!

Er det ikke tics så er det i hvertfall undersøkt for det!Hva skade kan skje av det?

Hvorfor ikke fortsette diskusjonen i denne tråden?

Alternativet er å dele tråden å kalle den noe annet selvsagt!

[venus*]

Poenget til veldig mange her er at det blir sagt at det kan være tics ikke at det er det!

Poenget med at det blir sagt at det kan være tics er fordi det faktisk da kan ta tak i dette på et tidlig tidspunkt for å hjelpe barnet!

Er det ikke tics så er det i hvertfall undersøkt for det!Hva skade kan skje av det?

Hvorfor ikke fortsette diskusjonen i denne tråden?

Alternativet er å dele tråden å kalle den noe annet selvsagt!

Jeg tror jeg skrev i mitt første innlegg om at første skritt er å kontakte fastlege for så å bli henvist til PPT og/eller BUP. Nevrolog er eventuelt skrittet etter det igjen. Det er absolutt ingen som har ment at dette ikke skal undersøkes, men at en ikke skal lete etter symptomer som bekrefter at det er tourettes/tics før det er avkreftet at det faktisk er helt normalt...

Jeg synes ikke dette er riktig tråd for å diskutere at folk diagnotiserer barn på internett.

[Gjest Gjest_Ingunn_*]

Jeg tror jeg skrev i mitt første innlegg om at første skritt er å kontakte fastlege for så å bli henvist til PPT og/eller BUP. Nevrolog er eventuelt skrittet etter det igjen. Det er absolutt ingen som har ment at dette ikke skal undersøkes, men at en ikke skal lete etter symptomer som bekrefter at det er tourettes/tics før det er avkreftet at det faktisk er helt normalt...

Jeg synes ikke dette er riktig tråd for å diskutere at folk diagnotiserer barn på internett.

Det er ikke spesielt deg Venus jeg mener er den som bastant sier at man ikke skal komme med råd om at det kan være tics.

Det å få en henvisning fra legen til en nevrolog i første omgang er ikke noe dårligere enn at det først skal innom PPT eller BUP.

Tantebarnet mitt fikk henvisning direkte fra fastlegen til nevrolog og måtte ikke innom PPT eller BUP.

Han får oppfølging og råd om hvordan man kan mestre dette.

Han er ikke alvorlig rammet, men foreldrene har meldt seg inn i en forening der både foreldre og barn treffer likesinnede.

Han blir veldig sliten av ticsene sine. Mest sliten blir han når han forsøker å holde dem igjen når han ikke vil at det skal komme. Det går utover hele hans livsførsel

Det blir feil å si at man bare skal tenke at dette er forbigående eller en form for uvane!Går dette over lang tid så kan det være tics!Finn ut av det og hjelp barnet er mitt råd uansett!

Ingen her setter en diagnose som nevnt før, det blir sagt at det KAN VÆRE tics-IKKE at det er det!

[Gjest Gjest_Ingunn_*]

Hva i all verden er det for feil med å undersøke evt problem barna kan ha? Om du som mor reagerer på at noe "skurer" ja så er det nok mulig at det gjør akkurat det. Om skolen i tillegg reagerer ja da ville jeg gått videre med det. Om det da viser seg at bekymringene er ubegrunnede så er det jo ingenting som er bedre enn det Om de derimot skulle ha noe de behøver hjelp med - så får de det. Dette er jo ingenting å "skamme seg" over eller være i tvil om er rett å gjøre. De stiller jo ikke diagnoser på barn som ikke trenger det. Dette er en myte!

Har selv en med Tourettes - og da med vokale tics - vil si at han lager lyder. Ikke ord men som feks piping. H*n har i tillegg ADD - noe som er ganske vanlig i forbinnelse med Tourettes. H*n får masse hjelp i skolen - og istede for å sitte i klasserommet når kroppen begynner å bli urolig - da sender læreren h*n ut på ulike "ærender" så h*n får utløp for litt uro og kan dermed lettere følge med resten av timen. Slike tiltak kan både vi hjemme og skolen gjøre. Dette letter MASSE for barnet da de lærer å kontrollere - hantere "problemet" sitt.

Når TS er så pass urolig til å poste et innlegg om dette - så er det jo noe som "bekymrer" - er det ikke da noe å ta videre? Om barnet skulle ha evt tourettes(som også jeg syns det høres ut som - uten dermed å stille diagnose noe ingen av oss her inne er kapabel til) så er det ingen grunn til at moral skjemmes for det.

Ang nevrologer så besitter de en kunnskap som kan avkrefte evt bekrefte misstankene om evt diagnose/syndrom. De strør ikke om seg med merkelapper på barna. Dette er en lang prosess som barnet går igjennom for diagnose evt blir satt. De ser etter avvik fra evt diagnoser som de leter etter kjennetegn. Og de fleste barn ser ikke denne prosessen som noe onde - snarere tvert om.

Blir sånn passe irritert når visse innlegg ber TS være forsiktig med å kontakte fagfolk evt vente til "det går over" - hva om det ikke gjør det? Om foreldre er urolig for barnet sitt så er det vel bedre å undersøke det enn å sitte med hendene i lommen - å se at barnet sliter.. Etterhvert kanskje også psykisk - siden den ikke skjønner hvorfor det er litt annerledes enn "alle" andre...

Angående la Flaca`s sammenligninger med 2 åringer - så ser jeg ikke parallelene.. En 2 åring utforsker språket - en 7 åring har det allerede... Og har ikke 2 åringens behov av å lage lyder! Dessuten så sitter man ikke å plukker av ungene lyder - så lenge det ikke er snakk om volumen på de!

100% enig med deg i dette og andre lignende inlegg som er skrevet her!

Bedre å være føre var enn.....

[Gjest Gjest_Ingvild_*]

Sønnen min lager lyder hele tiden, nesten uansett hva han holder på med. Det er uling, hvining, brøling, nynning/synging i ekstremt høyt toneleie, og det er fryktelig slitsomt å høre på han.

Eneste gangene han holder munn er når han sover, eller når han ser noe skikkelig interessant på barnetv. Er det dødtid under barnetv blir det lyder med en gang.

Jeg ser ingen andre unger som er så ekstreme med lydene sine. Jeg syntes ikke det var så rart da han var mindre, men nå er han snart sju år, og han blir ikke bedre!

Dette er tics:

Tics er ufrivillige, raske, gjentatte, urytmiske bevegelser eller plutselige, utilsiktede lyder. Tics oppleves uimotståelig, men kan ofte undertrykkes for en kortere periode. Tics blir ofte forverret under stress og forsvinner under søvn.

Innlegget er endret iht.Kvinneguidens regler. Resten av teksten kan leses her.

Helen - mod.

Ærlig talt, litt smådrøyt å snakke om ticks og tourettes når en sliten mamma spør om andre har slitsomme unger? Hun har da ikke sagt noe som helst som tyder på en sånn diagnose? Forbauser meg at du ikke tok med ADHD i samme slengen. Men jeg skjønner at det kan være lett å tenke i de baner når man står i det selv med begge beina.

Men mange unger er altså bare sånn. De fleste jeg vet om faktisk. De kjenner ikke sin egen begrensing. Stedatteren min underholdt på en eller annen vokal måte fra hun var 2-3 år, og datteren min som nå er 3,5 begynner å likne veldig. Sønnen min på 2 likeså. Barn må oppdras, og sånne ting som man ikke ønsker må man rettt og slett plukke av dem. Ihvertfall i en del sammenhenger og i et omfang der andre blir utslitt av dem rett og slett. Jeg aner ikke hvor mange ganger om dagen jeg ber pent om det går an å få litt stillhet, snakke litt lavere? Kan du gå og synge på lekerommet ditt istedet litt nå? Selvfølgelig må barn få være barn, men de skal også lære å ta hensyn. Og det er akkurat dét det er snakk om her. De må lære det.

For det første så har trådstarter nevnt endel som tyder på at det KANSKJE er tics!

For det andre så er det helt forkastelig av deg å snakke om oppdragelse i dette tilfelle!

Endret 21. april 2008 av Helen

[Gjest Frk.Uhåndterlig]

Ser det er endel som har svart!

UANSETT svaret til andre så står jeg ved det jeg har svart tidligere!

Klart det er bedre å¨ta tak i et "såkalt" problem enn å la det være!

Hva galt skjer om barnet blir undersøkt?

Mange rare svar. men mange bra også!

UANSETT: Mitt svar er at jeg står for hva jeg har svart tidligere!!!

[Gjest mammatourettes]

Ta kontakt med fastlegen, og be om henvisning til BUP. Da vi tok vår sønn dit brukte de nøyaktig 30 minutter på å fastslå at gutten hadde Tourettes syndrom. Din sønn fortjener at dere griper fatt i problemet. BUP = våre beste samarbeidspartnere nå, i forhold til skole o.l. Vår sønn har også bare lyder, og dessuten er det ikke før i tenårene at de med Tourettes begynner å bruke ufrivillige banneord. Vår sønn blir medisinert, og fungerer bedre med medisin. Noen er imot dette, men tross alt har vi en lykkeligere gutt med medisin. De fleste med Tourettes har også tilleggsdiagnoser - ADHD o.l. Så - lytt til din magefølelse du mamma, og gjør det rette for gutten din!

[Gjest Gjest]

Bare et lite tips. Tenk på forsikring før ungen får noen diagnose. Jeg har opplevd problemer med det. Jeg er helt "normal" men fikk diagnosen Tourette av legen pga tics. Etterpå opplevde jeg trøbbel med uføre- og livsforsikringen da jeg skulle bytte forsikringsselskap.

[Gjest Gjest_gAMAL_*]

Hjelp! Be legen om en henvisning til spesialist - det er jo så utrolig mye greiere å få en ekspertvurdering enn å sitte her og diskutere det med mennesker som ikke kjenner gutten eller kan noe om eventuelle diagnoser! Skjerpings, det handler om barnet ditt, ikke hva som går på tv eller hvorfor naboen soler seg naken.

[AnonymBruker]

Er nysgjerrig på hvordan det gikk med gutten? Dersom trådstarter fremdeles er her hadde det vært interessant å få vite hva som skjedde videre og om han fikk noen diagnose.

Jeg sitter med samme problemstilling nå. 

Anonymous poster hash: fc4b0...788

[Peter007]

Sønnen min lager lyder hele tiden, nesten uansett hva han holder på med. Det er uling, hvining, brøling, nynning/synging i ekstremt høyt toneleie, og det er fryktelig slitsomt å høre på han.

Eneste gangene han holder munn er når han sover, eller når han ser noe skikkelig interessant på barnetv. Er det dødtid under barnetv blir det lyder med en gang.

Jeg ser ingen andre unger som er så ekstreme med lydene sine. Jeg syntes ikke det var så rart da han var mindre, men nå er han snart sju år, og han blir ikkebedre!

Er det mye lyd i ungene deres?

Diagnose? Få undersøkt barnet om ikke.

[AnonymBruker]

På 20.7.2015 den 11.55, AnonymBruker skrev:

Er nysgjerrig på hvordan det gikk med gutten? Dersom trådstarter fremdeles er her hadde det vært interessant å få vite hva som skjedde videre og om han fikk noen diagnose.

Jeg sitter med samme problemstilling nå. 

 

Anonymous poster hash: fc4b0...788

 

Jeg lurer også på dette, da jeg har samme problem me datteren min.

Anonymkode: cc696...5b7

[AnonymBruker]

Hei! Jeg har en gutt på fem som også gjør dette. Han rister på leken i hånden, kremter og uler og hviner mye, men mest når han leker. Om han feks sitter å ser barnetv kan han plutselig slå seg i fjeset helt uten videre. Han skal begynnenpå skolen til høsten og jeg tenker masse på hvordan det skal gå i et klasserom. Ja tenker så mye på det at jeg knapt får sove i natt, faktisk. Vi har vært innom ppt og han har rett på hjelp i skolen da han sliter med konsentrasjon. Mistanke om add / adhd

Anonymkode: 465f0...330

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hei! Jeg har en gutt på fem som også gjør dette. Han rister på leken i hånden, kremter og uler og hviner mye, men mest når han leker. Om han feks sitter å ser barnetv kan han plutselig slå seg i fjeset helt uten videre. Han skal begynnenpå skolen til høsten og jeg tenker masse på hvordan det skal gå i et klasserom. Ja tenker så mye på det at jeg knapt får sove i natt, faktisk. Vi har vært innom ppt og han har rett på hjelp i skolen da han sliter med konsentrasjon. Mistanke om add / adhd

Anonymkode: 465f0...330

Hvorfor dra frem en 10 (!) år gammel tråd for dette? 

Anonymkode: f832a...7ef

[AnonymBruker]

21 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor dra frem en 10 (!) år gammel tråd for dette? 

Anonymkode: f832a...7ef

Kjære vene, hun tar det opp fordi det er noe som bekymrer henne.... min gutt på 9 sliter også med tics, di kommer og går, nå kremter han en del og har øyetics. Jeg anbefaler deg og prøve osteopat behandling, det har roet ned ticsene til sønnen min.

Anonymkode: cc696...5b7

[AnonymBruker]

På 19.4.2008 den 13.37, Gjest Pet skrev:

Hvis læreren er bekymret for ham, er vel det godt nok svar på om dette er normalt blant unger flest. Hvis han har et eller annet syndrom, er det faktisk viktig at han får diagnose så tidlig som mulig mht hjelpeapparat, evt stønader og ekstratimer på skolen (hvis han trenger det).

Enig med Pet!

Anonymkode: 25e05...83a