Norsk landbruk

[Gjest Gjest_gjest_*]

Ja, hva mener dere - er norsk landbruk verdt å ta vare på? Bør bøndene få mer støtte slik at vi kan opprettholde landbruket og de levende bygdene?

[Gjest Wolfmoon]

Ja, jeg synes at bøndene skal få mer penger for den jobben de gjør. Jeg vet ikke om det nødvendigvis er selve landbruket eller de levende bygdene som gjør at jeg vil beholde landbruket i Norge, men mer kulturlandskapet som faktisk trenger å bli vedlikeholdt gjennom landbruk.

Der jeg kommer fra (flatbygdene) ville det ikke ta mange år før det åpne landskapet blir borte hvis landbruket blir borte. Skogen har ingen problemer med å ta over igjen jordbruksareal, og dette kan skje i løpet av få år. Vi ser allerede resultatet av mindre beitedyr i mange områder, noe som fører til gjengroing. Jeg synes det er trist at det åpne norske kulturlandskapet blir borte.

For ikke å snakke om at jeg tror det er lettere å øke dyrevelferden hvis bøndene slipper å snu på hver krone. Og hvis bøndene får mer penger, kan etterhvert noen av disse pengene knyttes opp mot økt dyrevelferd. Per i dag gjør de færreste bønder mer enn de må, og mange investerer ikke i bygningsmassen overhodet fordi de ikke ønsker at barna skal arve gården. Dette fører selvfølgelig til at dyrevelferden ikke øker.

Endret 18. april 2008 av Wolfmoon

[Gjest Gjest]

Det er helt nødvendig å ta vare på landbruket. Det er vår viktigste ressurs. På sikt er jordbruksareal mye mer verdt enn oljen. I årene som kommer blir det dyrere å importere råvarer og andre matvarer fra fattige land. Noen land holder allerede igjen på eksoprten fordi de knappt nok har nok mat til landets innbyggere. Det har vært opprør mange steder fordi det er matvaremangel og prisene på mat har steget 50%.

Etterspørsel etter mat et stigende. Grunnet befolkningsvekst, høyere levestandard i land som tidligere var fattige (kina, india..), etterspørsel etter biodrivstoff som lages av mat, dårlige avlinger grunnet flom eller tørke.

Norge har gjort seg avhengig av import. Norsk jordbruksareal har blitt lagt under asfalt og betong. Det er korttenkt. Nå må vi ta godt vare på det som er igjen av norsk landbruk.

[Gjest Gjest]

Ja, jeg synes det. En av grunnene til at hveteprisen ikke har steget merkbart her til lands, mens den er tildels flerdoblet i store deler av verden, er at vi dyrker 80% av hveten innenlands og at bøndene er subsidiert. Dessuten tror jeg det er lite lurt å basere seg på mye import i en verden som er så ustabil som i dag (økonomi, drivstoff- og råvarepriser, klima, politiske forhold).

Nå er jeg ikke helt enig i de norske bøndenes krav om at de må kompenseres for at det er matvarekrise/enorm prisøkning ellers i verden - en av grunnene til at vi subsidierer dem er vel nettopp for å få stabilitet og sikring mot slikt (?) (dessuten skylder de på økte råvarepriser på f eks gjødsel, men i følge f eks Yara betaler bøndene for tiden underpris pga årlige prisforhandlinger), men de fortjener fortsatt subsidier og også lønnsøkning på linje med andre grupper i landet.

Synes jeg, da.

[Gjest Ung bonde]

Hei, jeg er en ung bonde, setter pris på at dere fortsatt ønsker landbruk her til lands. Men det er noen ting jeg gjerne vil forklare som de fleste sannsynligvis ikke er klar over.

Jeg produserer gulrøtter til konsum. Når jeg lever røttene mine til pakkeriet får jeg 1,5 kr pr kilo. Da har jeg sådd dem i mai, hatt risiko gjennom hele vekstsesongen, drevet med ugressbekjempelse, og tatt dem opp, samt bekostet frakt til pakkeriet, for å dyrke et slik kvantum mest mulig miljøvenlig samtidig som man skal oppredholde volumet kerves en maskinpark til over 1 mill, lønnskonstader har også blitt høyere. Vi ønsker ikke å utnytte noen derfor betaler vi tariff, holder ordentlig kost og losji, å betaler sef. skatt og arbeidsgiveravgift, frø er også en vesentlig kost og sef også gjødsel. Så 1,5 pr kg er på ingen måte netto. Når gulrøttene mine er kommet ut i butikken koster disse pr i dag 19,50,- for kiloen. Jeg har 120 mål gulrøtter som gjør at jeg kan karaktiriseres som en storprodusent, dvs ca 900 tonn i året. i tillegg til de 1,50 ,- pr kilo får jeg 50.000 kr i landrukstøtte.

Jeg burde i prinsippet ikke fått noe støtte over hode, jeg burde få en rimelig pris på produktet jeg produserer. Differansen mellom mine 1,50 til 19,50 synes jeg er helt uaksebtabel!

Ett annet produkt er brød, Når dere går i butikken og kjøper et brød i dag koster de fleste brød godt over 20 kr, men det er ikke mel for mer en 2 kr i det.

Et annet poeng som ble nevnt at vi burde ha kompensasjon for økte priser på verdensmarkedet. Det er det jo kjøpmennene som burde bestemme. Vil de kjøpe produkter som de frakter halve verden rundt, eller kjøpe kortreist mat, til tilnærmet samme pris. Etter min mening må vi venne oss til konkurranse. Men ingen skal fortelle meg at bøndene er overbetalte!

Hva angår generell prisstigning burde vel også mat være en del av det, når dere kan se hva prisstigningen på diesel har steget i det siste. Gjødsel har også steget med ca 40 %. Det er helt riktig av vi har gode priser på gjødsel i forhold til verdensmarkedet. Men uansett vil det stige med opp mot 70% i løpet av 2-3 år. Og det er i forhold til hva vi hadde før. Når et årsverk blir verdsatt til 180.000 så synes jeg ikke det er for mye å leve av!

Et annet tankekors er jo at vi ikke klarer å lage mat billig nok fordi de produserer billigere i EU. I EU klarer de ikke å produsere billig nok fordi de produseer billigere i USA og Australia, i USA og Astralia klarer de ikke å produsere billig nok forde de produserer billigere i U land, og i u-land har ikke folket rå til å spise sin egen mat. Samtidig som de rikeste i Norge og verden er de som selger mat. Med andre ord er det den næringen i verden med mest penger men produsenten får svært lite av dem. Mat burde ikke bli dyrere, men det burde bli en bedre fordeling på fortjenesten i de forskjellige leddene.

Til å oppretholde kulturlandskap i Norge er det helt sikkert steder de trenger støtte uansett hva matprisen er. Og da må man velge hva det er verdt å holde kulturlandskapet oppe. Etter min mening er det verdt ganske mye, men nå er jo jeg bonde da, og dermed innhabil.

Håper jeg har kunnet bidra til å øke kunnskapen og forståelsen rundt lanbruket.

Mvh: En optimistisk ung bonde.

[Gjest Golden Girl]

Hei, jeg er en ung bonde, setter pris på at dere fortsatt ønsker landbruk her til lands. Men det er noen ting jeg gjerne vil forklare som de fleste sannsynligvis ikke er klar over.

Jeg produserer gulrøtter til konsum. Når jeg lever røttene mine til pakkeriet får jeg 1,5 kr pr kilo. Da har jeg sådd dem i mai, hatt risiko gjennom hele vekstsesongen, drevet med ugressbekjempelse, og tatt dem opp, samt bekostet frakt til pakkeriet, for å dyrke et slik kvantum mest mulig miljøvenlig samtidig som man skal oppredholde volumet kerves en maskinpark til over 1 mill, lønnskonstader har også blitt høyere. Vi ønsker ikke å utnytte noen derfor betaler vi tariff, holder ordentlig kost og losji, å betaler sef. skatt og arbeidsgiveravgift, frø er også en vesentlig kost og sef også gjødsel. Så 1,5 pr kg er på ingen måte netto. Når gulrøttene mine er kommet ut i butikken koster disse pr i dag 19,50,- for kiloen. Jeg har 120 mål gulrøtter som gjør at jeg kan karaktiriseres som en storprodusent, dvs ca 900 tonn i året. i tillegg til de 1,50 ,- pr kilo får jeg 50.000 kr i landrukstøtte.

Jeg burde i prinsippet ikke fått noe støtte over hode, jeg burde få en rimelig pris på produktet jeg produserer. Differansen mellom mine 1,50 til 19,50 synes jeg er helt uaksebtabel!

Ett annet produkt er brød, Når dere går i butikken og kjøper et brød i dag koster de fleste brød godt over 20 kr, men det er ikke mel for mer en 2 kr i det.

Et annet poeng som ble nevnt at vi burde ha kompensasjon for økte priser på verdensmarkedet. Det er det jo kjøpmennene som burde bestemme. Vil de kjøpe produkter som de frakter halve verden rundt, eller kjøpe kortreist mat, til tilnærmet samme pris. Etter min mening må vi venne oss til konkurranse. Men ingen skal fortelle meg at bøndene er overbetalte!

Hva angår generell prisstigning burde vel også mat være en del av det, når dere kan se hva prisstigningen på diesel har steget i det siste. Gjødsel har også steget med ca 40 %. Det er helt riktig av vi har gode priser på gjødsel i forhold til verdensmarkedet. Men uansett vil det stige med opp mot 70% i løpet av 2-3 år. Og det er i forhold til hva vi hadde før. Når et årsverk blir verdsatt til 180.000 så synes jeg ikke det er for mye å leve av!

Et annet tankekors er jo at vi ikke klarer å lage mat billig nok fordi de produserer billigere i EU. I EU klarer de ikke å produsere billig nok fordi de produseer billigere i USA og Australia, i USA og Astralia klarer de ikke å produsere billig nok forde de produserer billigere i U land, og i u-land har ikke folket rå til å spise sin egen mat. Samtidig som de rikeste i Norge og verden er de som selger mat. Med andre ord er det den næringen i verden med mest penger men produsenten får svært lite av dem. Mat burde ikke bli dyrere, men det burde bli en bedre fordeling på fortjenesten i de forskjellige leddene.

Til å oppretholde kulturlandskap i Norge er det helt sikkert steder de trenger støtte uansett hva matprisen er. Og da må man velge hva det er verdt å holde kulturlandskapet oppe. Etter min mening er det verdt ganske mye, men nå er jo jeg bonde da, og dermed innhabil.

Håper jeg har kunnet bidra til å øke kunnskapen og forståelsen rundt lanbruket.

Mvh: En optimistisk ung bonde.

Hei

Får bønder som produserer andre varer like lite i forhold til prisen i butikkene? At dere faktisk får så lite som du skisserer her var jeg absolutt ikke klar over.

(Har forresten en annen tråd om samme tema, så kom gjerne med dine nyttige innspill der også. Klikk her.)

[Gjest Casey]

Ja, hva mener dere - er norsk landbruk verdt å ta vare på? Bør bøndene få mer støtte slik at vi kan opprettholde landbruket og de levende bygdene?

Jeg vet ikke helt hva jeg synes om kunstig ånderett. Man kan ikke tvinge folk til å bo i distriktene når de ikke vil. Noen få driver landbruk, og noe av det kan være nyttig.

Hvis bøndene behøver mye støtte, og det stadig er spørsmål om mer støtte, er det da virkelig et behov for hva de driver med? Eller handler støtten om at gruppen bønder skal få lov til å holde på med det de synes er morsomt, eventuelt gårdsdrift i arv som de føler seg forpliktet til å drive videre?

Endret 18. mai 2008 av Casey

[Gjest Ung Bonde]

Nei det er få som er klar over det, det synes jeg er veldig synd, fordi lanbruksdiskusjonene rund om skjer på helt feil grunnlag. Etter min mening må vi diskutere om det er riktig at en skal få så liten del av verdiskapningen når vi har de største investeringene og bærer hovedelen av risikoen.

Om det er like galt på alle landbuksproduker vet jeg ikke. Det jeg vet er at gulrot er noe av det bedre en kan drive med. Det er enormt arbeisdskrevende og relativt høy risiko. Sesongen som var, var en god sesong for oss men året før tapte vi penger.

Korn er jo en relativt stor produksjon og der er det som jeg sa, mel for ca 2 kr i et brød, og brødet koster ca 20 kr.

Driver også litt med potet, her ser jeg også en stor prisforskjell men ikke like ille.

[Gjest Gjest]

Bøndene må kvitte seg med den søkkrike og kostnadskrevende omsetningsmafian i landbruket, slik som Gilde, Tine, Prior osv, og levere sin produksjon direkte til butikk-kjedene. Dere har gjort ris til egen bak med den syke omsetningsstrukturen som er i dag.

Forøvrig mener jeg at dagens mangel på normale markedsmekanismer er en fotlenke for bøndene.

[Gjest Ung bonde]

Takk for et veldig konstruktivt innlegg!

I grønnsaker finnes ingen samvirkeorganisasjoner, vi lever til Bama, som er privateid. Jeg har kontaktet butikker for å få levere direkte til butikkene, noe som det i utgangspunktet ikke er noen hindringer mot. Bortsett fra at butikkene som velger å droppe produkter fra Bama ikke lengre er totalkunder å det vil gå ut over prisene på de andre produktene de kjøper fra dem.

Å ja spør du meg har samvirke langt på vei utspilt sin rolle.

Men jeg vil minne om hvem som er de rikeste her i landet (Rimi Hagen ((som nå er ute av Rimi)), Reitan og Burås) disse har skapt seg eventyrlige formuer på relativt kort tid ca 20-30 år, og de har i all hovedsak tjent pengen på å kjøpe billig å selge dyrt.

Jeg gjentar til det kjedelige, volumet i norsk landbruk burde ikke få tilskudd de burde få betalt for varene sine.

Mens det mange steder i Norge er så bratt å dårlige vekstvilkår at det ikke vil være mulig å drive uten tilskudd. Men det er disse bøndene holder kulturlandskapet oppe, å dermed bidrar til at Norge er et attraktivt land å feriere i!

Når jeg gikk på skolen ble det sakt at 2% av befolkningen var bønder mens 20% av befolkningen jobbet direkte tilknyttet landbruket, det være seg på mølla, maskinleverandører eller transportnæring som transporter landbruksvarer.

[Gjest Golden Girl]

Takk for et veldig konstruktivt innlegg!

I grønnsaker finnes ingen samvirkeorganisasjoner, vi lever til Bama, som er privateid. Jeg har kontaktet butikker for å få levere direkte til butikkene, noe som det i utgangspunktet ikke er noen hindringer mot. Bortsett fra at butikkene som velger å droppe produkter fra Bama ikke lengre er totalkunder å det vil gå ut over prisene på de andre produktene de kjøper fra dem.

Å ja spør du meg har samvirke langt på vei utspilt sin rolle.

Men jeg vil minne om hvem som er de rikeste her i landet (Rimi Hagen ((som nå er ute av Rimi)), Reitan og Burås) disse har skapt seg eventyrlige formuer på relativt kort tid ca 20-30 år, og de har i all hovedsak tjent pengen på å kjøpe billig å selge dyrt.

Jeg gjentar til det kjedelige, volumet i norsk landbruk burde ikke få tilskudd de burde få betalt for varene sine.

Mens det mange steder i Norge er så bratt å dårlige vekstvilkår at det ikke vil være mulig å drive uten tilskudd. Men det er disse bøndene holder kulturlandskapet oppe, å dermed bidrar til at Norge er et attraktivt land å feriere i!

Når jeg gikk på skolen ble det sakt at 2% av befolkningen var bønder mens 20% av befolkningen jobbet direkte tilknyttet landbruket, det være seg på mølla, maskinleverandører eller transportnæring som transporter landbruksvarer.

Ok, det er en ting jeg ikke skjønner. Hvorfor forhandler ikke bøndene tøffere med butikkene og matvaremerkene i stedet for med staten, da??? Hvis bønder fortsetter å kreve mer subsidier fra staten tar det jo bort symptomene, men ikke selve problemet som ligger i det dårlige systemet som ligger hos Gilde, Prio, Bama osv!!!

[Gjest Ung Bonde]

Et utrolig godt spørsmål jeg gjerne selv skulle hatt svar på!

Landbruksorganisasjonene må nok ta en stor del av ansvaret for dette. En annen forklaring er også hvor media er interessert i å sette fokus, for i dagens samfunn er man avhengi av å få med eg media, å da holder det ikke med Nasjonen.

Et annet problem er at landbruket har få reelle aksjonsformer, hjelper ikke å streike i 14 dager på våren liksom. Blir litt som de fleste bilister er uenig i avgiftspolitikken på bensin, men det er lite de kan gjøre.

Uansett her må vi ta kritikk, skulle ønske det ble mer fokus på dette en på de evinnelige støtteordingene.

[Gjest Golden Girl]

Et utrolig godt spørsmål jeg gjerne selv skulle hatt svar på!

Landbruksorganisasjonene må nok ta en stor del av ansvaret for dette. En annen forklaring er også hvor media er interessert i å sette fokus, for i dagens samfunn er man avhengi av å få med eg media, å da holder det ikke med Nasjonen.

Et annet problem er at landbruket har få reelle aksjonsformer, hjelper ikke å streike i 14 dager på våren liksom. Blir litt som de fleste bilister er uenig i avgiftspolitikken på bensin, men det er lite de kan gjøre.

Uansett her må vi ta kritikk, skulle ønske det ble mer fokus på dette en på de evinnelige støtteordingene.

Ja, der har dere en utfordring å ta tak i. Og det er en utfordring dere BØR ta hvis dere er interessert i å få mer sympati fra oss bymennesker. For en mer rettferdig pris fra kjedene er noe vi vil ha mer forståelse for enn mer av våre skattepenger.

[Gjest Gus]

Alle disse vikarierende argumentene for å opprettholde verdens største overføringer til norske bønder er ganske kvalmende...

Hvis matmangel er problemet, effektiviser landbruket og legg ned alle de små filllegårdene.

Hvis opprettholdelse av "kulturlandskapet" er målet, få et firma til å holde skogen tilbake og plant åkersennep.

Hvis bedre matvarer er målet, åpne opp for konkurranse fra utlandet. Norge har aldri vært kjent for gode landbruksprodukter.

Hvis bedre miljø er målet, få bukt med alt miljøsvineriet fra landbruket og skattlegg bygdemenneskenes energi- og CO2-bruk hardere.

Hvis solidaritet med uland er målet (tro det eller ei, norske bønder argumenterer med det også), riv ned tollmurene.

Men hvis tyveri fra nyttige arbeidende mennesker i urbane strøk er målet, fortsett som i dag.

[absinthia]

Det er en del bønder som har leveranser til lokale butikker, spesielt når det gjelder frukt og grøntsektoren. I Leknes i lofototen var det en del bønder som slo seg sammen og bygde et lager for potet og grønnsaker i ca - 94, jeg husker at de sa at de tjente bedre på det enn de gjorde før lageret kom opp, de fikk også et bedre fagmiljø, som følge av at de samarbeidet om dette lageret. De hadde likevel et visst problem med å overtale de største kjedene til å ta inn varer fra dem, enn å få de tilsendt andre steder fra. Det hadde ikke bare med inntakspris å gjøre, men med handelsavtaler som kjedene har gjort med andre leverandører.

Jeg vet ikke hvordan det går med dem nå, siden jeg har kommet langt bort fra dette fagmiljøet selv.

Dersom dette også skulle gjelde melk, måtte man ha fått seg eget anlegg for separering, pasteurisering og homogenisering på gården m pakkeri, eller samarbeidet med andre lokale bønder om å bygge et privateid meieri.

Når det gjelder kjøtt, må man ha lokaler for å slakte dette i, det er mulig å lage felles slakterier også.

På midten av 90-tallet var dette noe fagorganisasjonene jobbet med og det var en tanke om at de fordyrende mellomleddene skulle kuttes ut, hvorfor ikke dette ble noen "hit" kan man jo bare spekulere i... kanskje det har noe med at andre har gjort avtaler seg i mellom, at butikk-kjedene ikke ville ta så mye inn fra lokale bønder fordi det ble for "tungvint".. eller annet?

Der jeg jobbet på 90-tallet, hadde vi stor tradisjon for å levere direkte til butikken, da de la om drifta til økologisk, kuttet de ut f.h.v. Gartnerhallen og levde bare på direktesalg til kunder og til noen butikker, dette fungerer så vidt jeg vet enda.

[Gjest Ung Bonde]

For meg er denne modellen du beskriver den mest aktuelle for å kutte ledd. Det er ingen lett jobb, men er en vei jeg har begynt å gå.

Jeg føler meg sikker på at tiden da bøndene kunne regne med støtte, å uendelig tillitt fra kundene er forbi. Vi må prøve å gå nye og egne veier. Men Kjedene gjør det ikke lett for oss. Derfor håper jeg at det blir et økt fokus på hva kjedene betaler for maten vi kjøper i butikkene.

Etter min mening er det ikke bøndene som har fått støtte men kjøpmennene. Når bøndene har fått støtte har de forhandlet hardere med bøndene. Bare å se hva kjøpmennene har tjent ser man at de er dyktige forhandlere.

[absinthia]

Ja.. og det er rett og slett for jævlig å tenke på at gulrotprisen inn til produsent lå på rundt 3 kr kiloet i -83.. og nå er halvert.

[Gjest Apis]

Alle disse vikarierende argumentene for å opprettholde verdens største overføringer til norske bønder er ganske kvalmende...

Dette er så sterkt sagt at jeg håper du kan dokumentere utsagnet at vi har verdens største overføringer til norske bønder

[Gjest Apis]

[

Når det gjelder kjøtt, må man ha lokaler for å slakte dette i, det er mulig å lage felles slakterier også.

Det er flere lokale slakterier som har måtte legge ned pga. eu/eøs regler gjør det svært komplisert med hjemmeslakteri for kommersielt bruk.

[Gjest Apis]

Takk for et veldig konstruktivt innlegg!

I grønnsaker finnes ingen samvirkeorganisasjoner, vi lever til Bama, som er privateid. Jeg har kontaktet butikker for å få levere direkte til butikkene, noe som det i utgangspunktet ikke er noen hindringer mot. Bortsett fra at butikkene som velger å droppe produkter fra Bama ikke lengre er totalkunder å det vil gå ut over prisene på de andre produktene de kjøper fra dem.

Å ja spør du meg har samvirke langt på vei utspilt sin rolle.

Men jeg vil minne om hvem som er de rikeste her i landet (Rimi Hagen ((som nå er ute av Rimi)), Reitan og Burås) disse har skapt seg eventyrlige formuer på relativt kort tid ca 20-30 år, og de har i all hovedsak tjent pengen på å kjøpe billig å selge dyrt.

Jeg gjentar til det kjedelige, volumet i norsk landbruk burde ikke få tilskudd de burde få betalt for varene sine.

Mens det mange steder i Norge er så bratt å dårlige vekstvilkår at det ikke vil være mulig å drive uten tilskudd. Men det er disse bøndene holder kulturlandskapet oppe, å dermed bidrar til at Norge er et attraktivt land å feriere i!

Når jeg gikk på skolen ble det sakt at 2% av befolkningen var bønder mens 20% av befolkningen jobbet direkte tilknyttet landbruket, det være seg på mølla, maskinleverandører eller transportnæring som transporter landbruksvarer.

Så da er forskjellen på Bama og Samvirkeorganisjonene. Bama er eid av private som stikker av med overskuddet og samvirkeorganisasjonene er eid av bøndene selv og de deler overskuddet?