Får valp om en uke

[FoxyFish]

Noen som ahr erfaring med å få "kalde føtter", når det kommer til å skaffe seg hund?

Jeg tror jeg har fått det nå og ser bare de negative sidene plutselig..

Hva om han ikke trives hos meg? Hva om han ikke slår seg til ro, hva om han blir utsatt for en ulykke -og det er min feil? Hva om jeg ikke klarer å oppdra han?

Jeg bor ikke sammen med kjæresten min, men sover hos han nesten hver dag -dette kan jeg jo ikke lenger hvis jeg får hund. ikke i starten ihvertfall.. hva om dette går negativt utover forholdet? (Det er bedre å være hos han enn hos meg, for jeg har bare en liten seng, imens han har dobbeltseng.)

Hva om voffen ikke kommer overens med kjæresten min?

Hva om jeg får allergi? Hva om jeg av en eller annen grunn må selge han om et år eller to? (jeg har tatt høyde for det meste da.. men hva om jeg f.eks blir lam? -lite sannsynlig, håper jeg.. men hva om? hva gjør jeg da?)

flere som tenker sånn, eller er dette bare et tegn på at jeg ikke burde?

Nei, det tror jeg ikke... Man skal være 100% sikker før man skaffer seg en valp, og det virker det ikke som du er! Det er et levende vesen, og ikke noe man skaffer seg for moro skyld ut av spontanitet.

Om du er så usikker som du beskriver, så ville jeg ventet.

[pusla]

Jeg hadde ikke kalde føtter akkurat, men jeg var veldig nervøs på forhånd. Mest fordi jeg jo ikke visste 100% hva som ventet oss og tanken på at et vesen ville bli helt avhengig av oss var jo litt skummelt.

Det er et stort ansvar og det er viktig å ha tenkt godt gjennom det på forhånd. Men å kjenne litt på alvoret i det i forkant kan være sunt også.

[lydtett]

Jeg hadde ikke kalde føtter akkurat, men jeg var veldig nervøs på forhånd. Mest fordi jeg jo ikke visste 100% hva som ventet oss og tanken på at et vesen ville bli helt avhengig av oss var jo litt skummelt.

Det er et stort ansvar og det er viktig å ha tenkt godt gjennom det på forhånd. Men å kjenne litt på alvoret i det i forkant kan være sunt også.

Det er nettopp det, jeg har tenkt på det i flere år, og gått å venta på det riktige tidspunktet egentlig...

Nå er tidspunktet veldig riktig, men begynner er så nervøs for hvordan det kan gå... :S

[FoxyFish]

Men... Du vet vel om du er allergisk eller ikke?

[lydtett]

Men... Du vet vel om du er allergisk eller ikke?

ja, jeg er ikke det nå..

men har lest mye om at man kan utvikle/avvikle allergi med årene..

[la Flaca]

Høres ut som et seriøst anfall av kalde føtter det der. Og noen ganger kan det være lurt å lytte til sånt. Ihvertfall når de scenarioene du skisserer er så...usannsynlige. At du blir lam eller får allergi er liksom ikke noe du rår over selv. Dvs. jeg hadde ikke kvittet meg med hunden på grunn av allergi.

Når du skaffer hund er det selvfølgelig et ansvar du påtar deg for 12-15+ år fremover. Og da mener ihvertfall jeg at sånt som man avgjør selv, som karriere, bosted, familieforøkelse, tilretteleggelse av ferie og prioriteringer på fritiden fra da av skal gå i hundens favør. Det holder ikke å si om et par år at det passer bedre å jobbe skift, så da omplasserer jeg hunden. Får man plutselig lyst på et barn til så bør man vite at man samtidig kan ta seg av hunden osv. Så hvis du vet med deg selv at du er villig til å ofre alt det, og gjøre hva du kan for å sette deg inn i hvordan du best mulig kan gjøre et bra emne ut av hunden så ser jeg ingen grunn til at du ikke skal anskaffe hund.