Hvordamn tenker du deg den tuypiske psykologistudent da?

[Gjest Gjest]

Etter den andre tråden lurte jeg på hvordan en psykologistudent blir tenkt på, sånn sett opp i mot at de har like lang utdanning som leger tenkte jeg sammenligningen var interessant.

[Gjest Gjest]

Overemosjonell og går mye i lilla klær.

[IloveNY]

ha ha! jeg skal begynne på psykologi til høsten... føler meg verken overemonsjonell eller bruker mye lilla!

men det kan jo bli spennende å se hva som kommer frem her

[Gjest Gjest_Helene_*]

Overemosjonell og går mye i lilla klær.

Hehe, lilla klær, lange skjerf og store øredobber!

Dette tullet vi mye med i studietiden. Nå som jeg jobber som psykolog selv, så er disse lilla klærne blitt erstattet med svarte blazere.

[Gjest Gjest]

ha ha! jeg skal begynne på psykologi til høsten... føler meg verken overemonsjonell eller bruker mye lilla!

men det kan jo bli spennende å se hva som kommer frem her

Men du er jo ikke enda. Hele poenget er hva miljøet gjør med deg i løpet av noen år. Vent å se, om ikke med deg selv, så med medstudentene dine.

[Nigo-san]

Den store vitsen da jeg gikk på Blinderen, var at de fleste psykologistudentene hadde valgt psykologi fordi de ønsket å finne ut av sine egne problemer.

Det er vel litt sant, og mest ikke-sant, slik som de fleste fordommer...

[Gjest Gjest]

Den store vitsen da jeg gikk på Blinderen, var at de fleste psykologistudentene hadde valgt psykologi fordi de ønsket å finne ut av sine egne problemer.

Det er vel litt sant, og mest ikke-sant, slik som de fleste fordommer...

Hihi, ja det er disse stereotypiene jeg er ute etter. Denne hadde jeg glemt.

Så til nå er vi altså fremme til lilla-damer med en del problemer de ønsker innsikt i. Jeg vil legge til RV-stemmere som er opptatt av miljø og back-packing. Det er i alle fall mitt store intrykk av mange her på universitetet.

[billie]

en som er over gjennomsnittlig glad i å snakke om følelser og seg selv. og sliter med småpsykiske problemer.

Kjenner 3 psykologistudener, og det er nok der jeg har fordommene fra.

[Gjest Gjest]

Vennegjengens "shoulder to cry on". Og alle jentene som studere psykologi er pene. Guttene har litt femi-fakter.

[Gjest PP]

Det er rart at mange fortsatt har et bilde av psykologer som alternative folk med lilla skjerf. Jeg studerer psykologi selv, og ingen jeg kjenner har den stilen, og ytterst få av psykologene jeg har truffet.

Hvis jeg skal beskrive den aller mest typiske psykologistudent, vil jeg si pen, blond, jente, sosialt kompetent, pent kledd uten å se snobbete ut, vennlig, har høye krav til seg selv. Egentlig en vanlig norsk, ressurssterk jente, som ikke skiller seg ut som spesielt rar, slik mange tror. I tillegg til det mest typiske jeg nevnte, kommer disse studentene og etter hvert psyklogene, i alle mulige former. Når jeg ser på klassen min, fins det mange forskjellige typer, fra de typiske flinke jentene, til mer avslappede gutter, og jenter som ikke bryr seg om utseendet.

Når det gjelder det om mange studerer psykologi for å løse sine egne problemer, så merket jeg mye mer til det på årsenheten enn på profesjon. For å komme deg gjennom nåløyet,blir det nok vanskelig om man har alt for store problemer. Hva folk har med seg er vanskelig å vite, men jeg har definitivt inntrykk av at man blir veldig flink til å skille mellom egne problemer og andres gjennom studiet. Om man har alvorlige psykiske problemer selv, tror jeg det blir vanskelig å jobbe som psykolog.

[Gjest Gjest]

Til deg over: Jeg er enig i at det neppe er en god løsning å satse på psykologyrket dersom man sliter psykisk selv. Men man må huske på at psykologistudenter/psykologer også er mennesker, og det finnes "lyter" hos oss alle. Jeg har f.eks. en mild form for sosial angst, men er likevel psykologistudent. Hadde en oppvekst med en mor som rakket mye ned på meg (narsissist), og må jobbe endel med meg selv samtidig som jeg er student. Går i terapi. Ifølge terapeuten min er det ikke første gang hun har en psykologistudent som klient. Mange pensler inn på dette studiet fordi de har hatt mer eller mindre spesielle erfaringer som har preget de psykisk. Dette er noen ganger en svakhet, men så lenge man er seg bevisst hvordan ting henger sammen og jobber seg gjennom problemene, tror jeg det mest er en styrke. Jeg tror faktisk ikke man kan lese seg til hva det vil si å ha angst, depresjoner og selvmordstanker. Jeg har vært såpass langt nede, men jeg har klart å mestre følelsene. Tror dette definitivt vil gjøre meg til en bedre psykolog enn hva JEG ville ha vært uten de triste livserfaringene mine.

Jeg tror vel heller at de som har opplevd psykisk vanskelige ting, ikke nødvendigvis søker seg til psykologi for å fikse seg selv. Det trenger man ikke studere psykologi for å få til. Derimot tror jeg de utvikler et ønske om å veilede andre, fordi de vet hvor jævlig livet kan være, og de har lært gjennom erfaringene sine at livet alltid kan bli bedre.

[Kosemose]

Jeg har også hørt at noen tiltrekkes av psykologifaget fordi de har issues selv. Men de faller vel fra etterhvert siden det er vel er et ganske krevende studie som det er vanskelig å komme inn på?

Jeg ser for meg den typiske psykologistudent (profesjonsstudiet) som skoleflink, pliktoppfyllende, intelligent og følsom/empatisk. Både gutter og jenter. I tillegg ser jeg for meg at gutter/menn som velger den veien er litt mer i kontakt med sine feminine/myke sider. Hvis man er såpass skoleflink at man kommer inn på prof.studiet kan man helt sikkert komme inn på mer "macho" studier også.

Jeg syns det høres langt mer tillitsvekkende ut med en psykolog som selv har kjent på at livet kan være litt vanskelig, enn en som har "sklidd gjennom livet". Så sant vedkommende har kontroll

[Gjest Gjest]

Det er rart at mange fortsatt har et bilde av psykologer som alternative folk med lilla skjerf. Jeg studerer psykologi selv, og ingen jeg kjenner har den stilen, og ytterst få av psykologene jeg har truffet.

Hvis jeg skal beskrive den aller mest typiske psykologistudent, vil jeg si pen, blond, jente, sosialt kompetent, pent kledd uten å se snobbete ut, vennlig, har høye krav til seg selv. Egentlig en vanlig norsk, ressurssterk jente, som ikke skiller seg ut som spesielt rar, slik mange tror. I tillegg til det mest typiske jeg nevnte, kommer disse studentene og etter hvert psyklogene, i alle mulige former. Når jeg ser på klassen min, fins det mange forskjellige typer, fra de typiske flinke jentene, til mer avslappede gutter, og jenter som ikke bryr seg om utseendet.

Når det gjelder det om mange studerer psykologi for å løse sine egne problemer, så merket jeg mye mer til det på årsenheten enn på profesjon. For å komme deg gjennom nåløyet,blir det nok vanskelig om man har alt for store problemer. Hva folk har med seg er vanskelig å vite, men jeg har definitivt inntrykk av at man blir veldig flink til å skille mellom egne problemer og andres gjennom studiet. Om man har alvorlige psykiske problemer selv, tror jeg det blir vanskelig å jobbe som psykolog.

Jeg som laget denne tården er også psykologistudent. Jeg var bare ute å sammenligne de generaliserte stereotype antagelsene om psykologistudenter for å sammenligne med synet på medisistudenter som er presentert her.

Vi vet jo tross allt alle at stereotypene ikke er sanne, og akkurat derfor ligger jo også tråden her inne. Jeg syntes det er litt morsomt med de motstående synene som er på leger og psykologer i allmenheten ser du.

Jeg har selv en masse stereotype antagelser om flere klasser av mennesker, men jeg har innsikt nok til å annerkjenne at disse bare er stereotyper og ikke noe mer enn det. Likevel er det jo ineressant å diskutere stereptypene likevel...

Kom gjerne med flere dere.

[Gjest Gjest]

Spennende dette med om psykologistudenter selv har/ har hatt egne problemer. Vel, jeg tror at de fleste på profesjonsstudiet ikke har alt for mange egne problemer. Sikkert vanskelig å konsentrere seg om studiet da.

Litt OT, men jeg jobber selv som sykepleier i psykiatrien, og har selv hatt en litt "vanskelig" barndom. Uten at jeg vil utdype det nærmere. Panikkangst har jeg også hatt (8 år siden), men er frisk nå. Tror ikke det gjør meg til en dårligere sykepleier!

[Gjest Gjest]

Martin fra Heia Tufte studerer på profesjonsstudiet (mulig han er ferdig nå), og han har jo åpent gått ut og snakket om at han har et eller annet problem. Sosialt problem og lav selvtillitt tror jeg det var.

[Gjest Gjest]

http://uit.no/studtjenester/7880/2868

[Gjest Gjest]

En liten beskrivelse fra virkeligheten: Gutt, favorittgenseren var lilla, litt homsepatruljenvibber, overfokusert på følelser, veldig ordentlig av seg. Litt morsomt med tanke på stereotypene her

[Gjest Casey]

Tja...

En som har et ambivalent forhold til seg selv og sine omgivelser. En som trives med å jobbe med andres følelsesliv enten for å oppnå en følelse av mestring og kontroll, og/eller for å få oppmerksomheten vekk fra egne traumer og problemer, eller simpelthen få bekreftet at de selv ikke er så gale når de snakker om andres problemer hele tiden.