Ingen kontakt med foreldre

[Gjest Marijke]

Jeg er 20 år og har i hele mitt liv hatt et usedvanlig dårlig forhold til min mor. Uten å ville gå nærmere inn på det her og nå, så har hun gjort meg utrolig mye vondt. Faren min er død, og har vært det i snart 11 år nå. Jeg kan ikke egentlig si jeg savner ham, kanskje mye på grunn av at jeg var så liten da han døde og ikke husker noe særlig av ham.

Etter en lang kamp flyttet jeg endelig fra henne i en alder av sytten og et halvt, og det var deilig. Endelig kunne jeg begynne å leve et normalt og godt liv, og i dag har jeg det igrunnen svært bra. Jeg har ikke kontakt med min mor/andre slektninger, og savner det ikke på noen måte. Folk rundt meg har også vært veldig støttende og varme, og det ser ut til at de fleste forstår at når en sytten år gammel jente flytter hjemmefra på den måten og ikke ønsker kontakt med moren, så har det en meget god grunn. Jeg har også fått høre mange ganger at jeg har forandret meg veldig og blitt mye mer åpen, glad og "normal" siden jeg flyttet.

Men alt er jo selvsagt ikke perfekt av den grunn. Jeg føler altså null savn etter min mor, men jeg savner voldsomt å ha voksne omsorgspersoner, noen å snakke med om alt, noen som bare er der og er glad i meg som foreldre skal gjøre. Jeg synes alltid det er litt sårt å se vennene mine sammen med foreldrene sine eller høre på når de snakker om dem. Dessuten sliter jeg med en enorm bitterhet overfor henne-jeg skjønner rett og slett ikke hvordan en mor kan gjøre så mange stygge ting mot barnet sitt. Mødre fremstilles jo tradisjonelt som varme og kjærlige personer. Jeg kan forsikre at dette har ikke jeg sett mye til...

Vel, jeg går til psykolog regelmessig, og det hjelper å få ut ting der. Men savnet etter voksne omsorgspersoner er jo ikke så lett å takle. Jeg har blitt bevisst på at jeg gjennom skoletiden fra ungdomsskolen til slutten av vgs har knyttet meg veldig til enkelte av lærerne mine, uten helt å forstå hvorfor der og da. Men nå er jeg jo ferdig med vgs (er student), så nå hjelper ikke engang det. Jeg lurte egentlig bare på om noen av dere har lignende erfaringer eller noen gode råd å komme med...

[Majken]

Har egentlig ikke så mye gode råd å gi deg, men jeg forstår deg veldig godt. Har ikke noe godt forhold til moren min jeg heller og har egentlig ikke hatt det heller så lenge jeg kan huske.

Legger ved en link til en tråd jeg startet da jeg først logget meg på kvinneguiden. Den forklarer mye av mitt forhold til moren min...og kanskje faren min.

http://www.kvinneguiden.no/Forum/viewtopic...5311&highlight=

Jeg har merket i det siste at jeg har mye lettere for å knytte meg til folk som er 20 år eldre meg og eldre, sikkert fordi jeg leter etter en "omsorgsperson-type". Nå er jeg 23 år og har bodd litt frem og tilbake de siste 5 årene, litt venninner, litt bestemor (som ikke er så mange hakk bedre enn moren min), litt utlandet, litt egen leilighet, og litt hos foreldrene mine. Bor hos foreldrene mine nå, men skal snart flytte og det skal bli så deilig. Er ikke så intenst med mamma nå lenger, hun går liksom rundt som om vi alltid har kommet godt overens. Jeg lar henne gjøre for jeg kjenner ikke at jeg orker å rippe opp i det. Pappa er jo blitt superhjelpsom da :D ! Men jeg har liksom ikke noen sånn "pappa-respekt" for han.

Dette innlegget ble jo bare om meg det da, det var jo ikke helt meningen. Men du er ikke alene hvert fall, det var det jeg ville fram til. Håper du har mange du kan snakke med om det.

[Englepusen]

Du kan jo be om å få en støttekontakt? Det var meningne jeg skulle få det når jeg ble utskrevet fra Psykiatrisk sykehus etter en lang depresjon, men jeg ombestemte meg. Men jeg tror nok jeg hadde hatt godt av det. Ikke at jeg ikke har klart meg bra altså.

[Fakse]

Hva med å melde deg selv som frivillig på frivilligesentralen eller liknende? De organiserer besøkstjeneste hos eldre mennesker som trenger litt hjelp eller bare noen å prate med. Kanskje du kunne bli kjent med en person der begge kan få hygge og nytte ut av forholdet?

[Pearl]

Jeg vil si meg enig med Ragnhild, ta kontakt med Frivillighetssentralen.

Det finnes mange ensomme mennesker i dette landet, tenk på alle de menneskene som har barn som har flyttet til en annen kant av landet som de kanskje ser kun en gang eller to i året.

Kanskje du kan få kontakt med noen voksne på dine foreldres alder eller eldre som kan gi deg litt omsorg og voksenkontakt.

Prøv...jeg er sikker på at du finner ei kjekk dame eller kanskje et ektepar som også savner kontakt med unge mennesker.

Lykke til.