Komplisert

[Gjest Gråhåret over natten]

Er en voksen dame, gift og har barn. For et halvt år siden ble jeg kjent med den hyggelige mannen. Hadde et heftig forhold i noen måneder, så tok det slutt. Hva skjer, jo jeg faller i dyp depresjon. Enda jeg fra starten av viste at dette aldri ville gå, så lot jeg meg rive med. Har ikke hatt kontakt med han siden. Og forholdet til min mann ser jeg også som avsluttet! Enda vi hadde det rimelig bra, før jeg traff "ulven". Har virkelig fått erfare hva livet har å by på av nedturer. Angret aldri på min utroskap, ville vel aldri ha innledet et forhold til han da. Livet mitt er definitivt ødelagt, i hvertfall for en stund. Kan hende dette var en lærepeng, vil noen si. Selv ser jeg ikke det på den måten. Komplisert det hele, mannen min elsker meg, mens jeg elsker han andre!

[Trebarnsmor]

Hmmm.....det med depresjonen likte jeg ikke.Men hvis det er "kjærlighetssorg" da går det nok over.Angrer du nå,etter at det ble slutt?Eller angret du da det stod på?

[Gjest Gråhåret over natten]

Det er vel kanskje harde ord å bruke depresjon. Heller det at skuffelsen var så stor og vanskelig å komme igjennom. Det er kjærlighetssorgenen som tok knekken på meg, og det er som kjent en meget vanskelig "diagnose" å behandle. Når man i tillegg ikke kan snakke om det, slik situasjonen min er! Om jeg angret når det sto på?, nei, enda "faresignalene" lyste overalt (viste hva jeg gikk til, men klarte ikke å tenke klart). Har heller ikke angret i ettertid, det var så utrolig fint når det sto på. Det værste er vel at jeg mistet kontakten med han helt.En utrolig stor skuffelse, og nedverdigende situasjon!

[Trebarnsmor]

Alle har vel opplevd å bli dumpet en eller annen gang i livet.

Man må jo bare se framover .

Man vet jo fra starten av at det kanman risikere.Jeg vil ikke bagatellisere eller noe.For dine følelser er jo dine følelser uansett hva jeg mener.Ingen kan forandre på det.Men du er jo gift da........og jeg ser ikke på det å bli dumpet av elskeren sin så alvorlig.Tenk på det DU har gjort mot mannen din.Det er vel nedverdigende for han,hvis han hadde visst det.

Men hvis jeg var deg ville jeg tatt meg noen turer ut med gode venner og prøvd alt for å glemme han andre.6 mnd er jo ikke allverden.Prøv å ordne opp med han du har lovet din troskap til.

[Gjest Anonymous]

prøv å gjør noe med samlivet til han du er gift med- kanskje dere kan dra på en tur: hytta eller syden.

er du deprimert både over tapet av elskeden, og situasjonen mellom deg og mannen din? det kan jeg skjønne. du må finne en person du kan betro deg til- du kan ikke bære på slike ting alene- for du burde ikke si det til mannen din, burde du vel?

kos og lykke til

[Gjest Gråhåret over natten]

Er mannen min tjent med å få vite hele og fulle sannheten?! Forholdet vårt ser vi jo etterhvert begge to som avsluttet. Har sagt til han at jeg aldri kan gjøre han lykkelig, og heller ikke han meg. Det sier jo ganske mye?! Tungt, men hvem er tjent med å bo og leve ilag, for enhver pris. Det er til syvende og sist barna som vil lide, som man dessverre alt kan se! Venter ingen forståelse, utroskap har alltid vært det værste man kan gjøre. Bare det at denne gangen, var det i allefall noe helt spesielt for meg. Noe jeg definitivt ikke glemmer og heller ikke vil glemme! Dyrt, siden det ikke ble noe mer, men, men...

[Gjest Vega]

Du har ingen kontakt med elskeren som du hadde dype følelser for... kan du ikke kontakte han? Ta en prat..? Snakke ut om hva som var, og som gikk galt - ikke for å begynne på nytt, men for å sette en strek? Det kan være innmari viktig å avslutte på en skikkelig måte, tungt likevel, men da har man renset lufta.

I tillegg er du i en seperasjonsfase, tøft det også, selv om du er inneforstått med det. Flytting osv. vil jo være en belastning. Og livet vil plutselig inneholde nye rammer.

Kan du ikke snakke med legen din? Få henvisning til en terapaut ...

Kjærlighetssorg kan være tøft, - du sier ingenting om grunnen til at det ble slutt, kan det ha med å gjøre at du er gift?? Alder trenger ikke ha noen ting å si.

Du får fokusere på å se framover - når du er skilt - det er flere fisk i havet, vet du!

[Gjest Vega]

Nei. Synes vel ikke mannen din er tjent med å høre det. Dere skal skilles, er separert, hva er hensikten med å legge dette over på han? Det vil si, dersom dere ikke er meget gode venner. Men som jeg forstod det, så vil han egentilg ikke skilles, han vil bevare ekteskapet. Da vil han vel ta det tungt å få høre om den andre. Så jeg ville ikke plaget han med det, i en fra før tøff tid.

[Gjest Vega]

Kan det være løgnen som gjør deg knust?

Dere kan jo prøve med familierådgiver. Dersom dere var lykkelig til ulven kom inn i bildet - kan det jo hende dere kan finne tilbake til hverandre... men da tror jeg du skal være ærlig...

[Gjest Anonymous]

Mannen din elsker deg for den han TROR du er. :-?

De følelsene forsvinner nok temmelig fort når han får vite hva du har bedrevet bak hans rygg.

Og fortjener han ikke å få vite sannheten? Og få klarhet i hvem han lever sammen med?

Hvis du ikke forteller dette, så vil du jo ta fra han enhver mulighet til å ta et selvstendig valg, på bakgrunn av hva som har skjedd!!!!!!!

Og jeg kan ikke fordra at noen overtar styringen av andre menneskers liv!

Hva om det var HAN som førte DEG bak lyset på denne måten?

Ville du likt at han gikk bak ryggen din, og ikke en gang var ærlig om det etterpå??????

Æsj, jeg simpelthen GRØSSER av denne typen mennesker!!!!!!

Det er så respektløst, kontrollerende og løgnaktig, for ikke å snakke om dobbeltmoralistisk og JEG-orientert!!!!!!!! :evil:

[Gjest Gråhåret over natten]

Har tatt til takke, all hjelp som finnes, alene! Så jobbet med saken, det har jeg virkelig! Uten at det ga positive resultater. Så tiden som kommer, blir ikke enkelt regner jeg med?! Noen gode råd å få?

Tror for alt i verden ikke det er så lurt å ta kontakt med elskeren. Vet som tidligere nevnt ingenting om han, har ikke hatt kontakt med han siden da. For alt jeg vet, kanskje han har funnet seg ny dame?! Hadde tatt seg ut, om jeg steppet opp for å få en forklaring, på noe som kanskje han ikke så på som noe seriøst?! Må unnskylde ordet "ulven", ikke pent sagt!

[Bridget]

Er du helt sikker på at du vil avslutte forholdet til mannen din? Fort gjort at man etter en tid glemmer å behandle hverandre som kjærester. Fort gjort å bli blendet av oppmerksomhet og spenning ved en kommer seilende og viser interesse.

Jeg tror forelskelse er en følelse av spenning, oppmerksomhet, å føle seg attraktiv +++ som er på overflaten, som fort kommer og fort kan gå over - men som kan gå over til kjærlighet etterhvert.

Kjærlighet er noe som vokser frem over lang tid og som er mye dypere, mye mer viktig og mye mye mer verdifult. Det som er dumt er at man ofte kan glemme kjærligheten og hvor verdifult det er for en - og at den er der - når en plutselig blir forelsket i noen andre.

Du bør være 100% sikker på at du ikke elsker mannen din mer før du avslutter forholdet og kanskje blir sittende å angre senere. Og jeg synes du bør fortelle han hva som har skjedd. Jeg tror sannheten alltid kommer for en dag på en eller annen måte så en kan like godt la være å lyve/skjule ting i utgangspunktet.

Bare noe tanker i natten som kanskje ikke ble helt forståelig formulert...