Depresjonpiller mot anorexia?

[Gjest milkyway]

men det er kanskje bare meg da. Jeg vil helst ordne opp i problemet selv, fra innsiden, ikke skyve det vekk med piller asom skaper en "falsk" virkelighet. Fastlegen min anbefalte meg dette nettopp, men jeg er jo ikke deprimert, jeg har bare et forvridd syn på kroppen min. Sa klart ifra at dette nektet jeg, også satte han meg heller opp på venteliste for å prate med noen proffesjonelle.

Er det normalt å feie vekk spiseforstyrrelser med antideprisiva?

Har ei venninne som brukte en type av disse pillene, og hun ble veldig kynisk, og brukte 3 år på å klare å slutte på dem. Blir litt bekymret av sånn.

[NullHull]

Hvor "vanlig" det er vet jeg ikke, men jeg har selv hatt anorexia i hele mitt voksne liv (ca 13 år) og i to perioder har jeg brukt antidepressiva. Meningen er nok ikke at disse akkurat kan behandle selve symptomet, men, i likhet med de fleste andre som bruker antidepressiva, lette depresjoner, tvangstanker osv. Dersom du ikke lider av direkte depresjoner osv, ser jeg ikke ikke helt grunnen til at du skulle begynne med disse. Selv har de hjulpet meg noe mot tvangstanker- og handlinger (som jo er en form for depresjon). Men mest utbytte hadde jeg da jeg for noen år siden kom hjem til meg selv etter å ha vært innlagt i 6 mnd under svært intensiv psykologisk behandling. Jeg var som et åpent sår psykisk og svært frynsete i nervene, og skulle plutselig klare meg helt uten det støtteapparatet jeg hadde hatt rundt meg det halve året på Modum, og da hjalp tablettene meg slik at jeg unngikk de helt store nedturene. Men, ja, jeg opplevde også å bli veldit "flat", følelsesmessig, og valgte etterhvert å slutte med de igjen.

[Gjest Gjest_Helene_*]

Jeg skal bare svare på ditt konkrete spørsmål. Ja, det er vanlig. Ikke minst fordi en stor majoritet av personer med anoreksi også er deprimerte.

Navnet antidepressiva er kanskje litt misvisende, fordi de virker mot mange andre ting enn bare depresjon. Feks angst, tvangshandlinger/tanker (noe jeg personlig synes likner veldig på symptomer ved anoreksi). Og de har vist positiv effekt på anoreksi. Denne effekten er til stede selv om en kontrollerer for depresjon.

Ellers så vil jeg forsvare fastlegen din. En fastlege er antakeligvis ikke riktig instans til å behandle anoreksi. Etter min mening har han gjort det rette, han har henvist deg videre til 2.linjetjenesten og gitt deg tilbud om medikamentell behandling mens du venter.

[Gjest milkyway]

Ok takk for svar.

Derfor er jeg glad jeg nektet, og han heller setter meg opp hos folk som skal ha peiling (håper jeg). Noen som har hatt erfaring med Solvang (kristiansand)? Jeg prøver iallfall alle mulige snakkefolk før jeg begynner på smilepiller

[Dru]

Tråden er ryddet. Kvinneguidens regler.

Dru - mod

[Gjest Gjest]

Bare for å legge til så skaper ikke antidepressiva en "falsk" virkelighet. De gjør deg ikke lykkekige men retter opp en hormonell ubalanse som forekommer blandt mennesker med depresjon og angst, samt noen med tvangslidelser. Dersom man ikke har denne hormonelle ubalansen har ikke pillene en effekt, og man vil heller ikke oppnå noen form for virkning (utenom de mulige bivirkningene). Det er ikke en måte å kjemisk maskere et problem på for en periode, for så å gå tilbake til normalt igjen etterpå, men et hjelpemiddel som brukes som en del av en behandling slik at man når opp til et nivå hvor man selv har energi til å ta tak i sine egne problemer. Dette er hensikten, og det skaper ikke en falsk virkelighet.

Effekten av antidepressiva ved anorexi kjenner jeg ikke til, men jeg vet at denne behandlingsmetoden forsøkes ut i noen tilfeller.

Jeg håper du kommer i kontakt med andre behandlingsinnstanser enn legen din, slik at de kan vurdere skikkelig sammen med deg hvilke behandlingsmuligheter som eksisterer og hvilke som kan passe for deg.

[Gjest Gjest]

Når det gjelder antidep så var det avgjørende for å hjelpe meg med min angst og depresjon. I tillegg hadde jeg mistet sultfølelsen og fordøylsesproblemer, men det hadd ikke med spiseforstyrrelse i konvensjonell forstand å gjøre. Jeg ville ikke vært avvisende til antidep etter en stund, men jeg er enig med deg i at det er best å prøve uten først.

Jeg kan ikke mye om vanlige spiseforstyrrelser, men jeg vet at spiseforstyrrelser som i utgangspunktet er psykiske etter en stund ofte får en fysisk kompont ved at organer, kjertler og tarmer forbundet med spiseprosser kan bli kraftig forstyrret på grunn av ekstremt lavt eller høyt mattinntak gjerne kombinert med svært irregulære spisetider. Spesielt skoldbruskkjertelen, pancreas og tarmene kan blir kraftig forstyrret. Dette kan igjen gjøre det ekstra vanskelig å komme ut av problemene.

Jeg vet om to ting som kan hjelpe på dette. Det ene er osteopati som er en viderutdannelse av fysioterapi og som fokuserer på samspillet mellom tarmene, organer, fordøyelsessystemet og det autonome nervesystemet (nært koblet stress og avslapning). For meg klarte osteopaten å fjerne spenninger som lå i muskulaturen i disse områdene på en måte som reduserte stress på en helt annen måte en vanlig massasje/fysioterapi og det var direkte ansvarlig for å gi meg tilbake sultfølelsen og evnen til å fordøye mat ordentlig. Dette kan muligens være en komplementær behandling for deg på et eller annet tidspunkt.

Det andre jeg fant som hjelper på å gjennopprette kroppens funksjoner knyttet til spising var yoga. Flere yogastillinger påvirker direkte området hvor skjoldbruskkjertelen ligger og er svært godt for fordøyelsessystemet, mage, tarmer etc. Yoga er dokumentert som en ypperlig behandlingsform av over og underaktiv skjoldbruskkjertel i forbindelse med ulike struma problemer. I tillegg er det generelt veldig helbredende for en belastet kropp og svært godt for psyken.

Ved siden av psykolog så er det flere svært nyttige ting du kan gjøre hvis du vil "bygge deg opp fra innsiden". Meditasjon er dokumentart å ha oppsiktsvekkende effekt på både psyke og kropp og reduserer blant annet angst like bra som terapi på kort sikt. Studier av folk som har meditert over lang tid viser at disse har en aktivitet i "lykkesentrene" i hjernen som er større enn den som er målt hos noen andre. Med andre ord er den langsiktige effekten anntageligvis svært, svært god. Lignende resultater er også funnet i forbindelse med yoga og kombinasjonen av de to vil kunne ha dramatisk effekt på psyken over tid. For meg virker det sterkere enn noe annet.

En ennen ting som er svært nyttig i forbindelse med å bygge seg opp innenfra er ulike varianter av affirmasjoner/omprogramering av hjernens tankemønstre. Dette kan for eksempelhvis dreie seg om at man hver morgen gjentar for seg selv positive setninger som jeg har selvtillitt og jeg er lad for at... og stolt av...etc. Det kan også handle om at man visualiserer bilder av seg selv når man opplevde suksess og positive følelser tidligere slik at man forsterker dette eller at man visualiserer seg slev som happy med god selvfølelse nå eller at man visualiserer ting man ønsker å oppnå. Kombinert med viasualiseringen maner man frem positive følelser. Poenget her er gjevn repitisjon over lengre tid. Det gir svært gode resultater og er som å gå til selvfølelsens treningsstudio. Men det må være gjevnt for å virke.

Innenfor meditasjon har man en egen variant av dette som kalles loving kindness meditasjon og som kommer fra budhismen. Etter å ha meditert litt på vanlig vis så begynner man å si ting i hodet sitt som may I be happy and well, may I be healthy etc. Første skritt er altså å oppøve gode følelser ovenfor seg selv. Andre skritt er å oppøve gode følelser og empati ovenfor andre med tilsvarende setninger. May all people be happy and well etc. Dete kan selvfølgelig kombineres med visualisering. En litt spesiell variant er at når man ønsker andre mennesker godt så inkluderer man seg selv. Det gir en egen tryghetsfølelse fordi man oppvøver en følelse av at aller mennsker er verdifulle i seg selv også du. Oppøvelsen av varme følelser for andre mennsker generelt er også spesielt bra for psyken fordi man begynner å føle seg trygg av det. Jeg vet ikke helt hviorfor men psykologisk virker det sterkest for nær sagt alle i forhold til å redusere angst.

Hvis man i allminnelighet skal bygge psyken vil jeg si at en kombinasjon av litt daglig meditasjon med litt daglig bruk av affirmasjoner som byggger opp kjærlighet til en selv og til andre er en fantastisk kombinasjon på lang sikt. Hvis dette kombineres med litt yoga øker effekten. Å kopmbinere dette med å gå til psykolog vil gi svært gode resultater.

Meditasjon har vist suksess i forhold til spsieforstyyrelser:

http://www.a-new-perspective.com/mbsrresearch.html

http://ezinearticles.com/?Eating-Disorders...nt&id=42341

Meditasjonsopplegget du finner her er svært bra. Jeg tror du ogsaå kan finne tilsvarende spesielt rettet mot spiseforstyrrelser også laget av mbsr:

http://www.mindfulnesstapes.com/