Svigerinne "leker" SVIGERmor

[Mirabella83]

Jeg har verdens flotteste svigermor, men en svigerinne som tar over alle de typiske SVIGERmor-egenskapene...

Min svigerinne, la oss kalle henne Mari er ung voksen og bor hjemme. Jeg har nettopp giftet meg med min mann, og har vært sammen med han i over 8 år, så jeg kjenner svigers veldig godt nå. I løpet av det siste året har jeg opplevd følgende situasjoner:

-Jeg og mannen min har kjøpt hus av svigers (slik at vi bor der han og hans familie bodde før). Det innebærer at Mari har nøkler til vårt hus. I påsken låste hun seg inn i huset vårt (helt uten å gi beskjed på forhånd). Til hennes overraskeles hadde vi satt på husalarmen (hehe), og det ble et underlig styr med å "roe ned" Securitas og få skrudd av bråket.

-Hensikten med å låse seg inn, var å ta med utekatten (som hadde alt han trengte ute, mens vi var borte) INN og OPPI senga vår!! (æsj...). I senga vår ble han servert tunfisk og avbildet slik at en mms med teksten "jeg mener nå det kommer an på hvem som spør". Denne mms'en ble sendt til meg fordi hun mener at jeg ikke passer godt nok på katten fordi han heller vil være ute enn inne. Og med denne teksten i mms'en mente hun at hun er flinkere til å ta seg av katten enn meg. (greit nok, det er i utgangspunktet svigers' katt, som de etterlot til oss som en del av innboet da vi kjøpte huset). Men MÅ hun inn på SOVErommet vårt med katten?? (Det SISTE jeg ryddet fra gulvet før vi dro på påskeferie, var vibratoren min... TENK om den hadde fått ligge på gulvet....)

-Mari følger med på såpedispenseren vi har på kjøkkenet og kommenterer det dersom den minker for sakte (det betyr jo at vi ikke vasker oss på hendene før vi lager mat...).

-Før vi giftet oss tok jeg med et par forslag til utforming av invitasjoner i fargen rød. Jeg ville inkludere svigerfamilien min i planleggingen (noe jeg så på som en gest). Da fikk jeg beskjed om at rød var hatets farge og at kortene så ut som julekort fordi de var røde.

-Hun gav beskjed dagen før bryllupet at hun ikke hadde baket kaken hun hadde tilbydt seg å bake "likevel" (jeg hadde ikke bedt veldig mange om å bake, så dette betød en liten krise for meg. Ville det bli nok kake?)

-Hun hoppet av talelista dagen før bryllupet.

-Maris kommentar til at hun skulle bli tante (da vi fortalte at vi var gravide), var at hun "følte seg gammel" (ingen gratulasjon fra den kanten...)

-Hun fortalte sine venner (som egentlig er veldig få) om graviditeten selv om vi ba henne vente i tilfellenoe gikk galt. Da fikk jeg så hatten passet om at det var hennes rett å si det til den hun ville. Selv om hennes venninde er datter av min arbeidsgiver (som jeg ikke hadde fortalt nyheten til enda). Dagen etter jeg fikk dennen beskjeden, mistet jeg fosteret mitt i spontanabort. VELDIG kult å vite at alle hennes venninder vet alt dette om meg...

NÅ er jeg LEI!!!! Jeg har til nå "bevart husfreden" ved å ikke forsvare meg eller ta til motmæle. Jeg har ikke svart på mms'en jeg ble sendt i påsken og vi har ikke snakket med noen i den familien etter den lille hendelsen med alarmen og katten i påsken, men i helgen er jeg redd vi må besøke de som vanlig. Mannen min vil konfrontere dem/Mari, men jeg er redd...

Skal jeg sette foten ned og risikere husfreden? Eller "late som ingenting" og bite det i meg nok en gang? Hva skal jeg gjøre???

[gjest*ts*]

Om mannen din vil ta eit oppgjer med si syster over at ho braut seg inn (pr definisjon) i huset dykkar og rota på dykkar soverom, så må han få det. Det er hans familie, og det er han som tar oppgjeret. De bør kanskje plalegge litt kva de har tenkt å ta opp, om det er det med katten/ innbrot, det at ho ikkje e til å stole på osv. For det kan vere litt masse kjeft å få om alt blir tatt på ein gong kanskje. Og så må de bestemme om de vil ta det med Mari eller med heile familien. Ta regi over heile greia mao. Og ta det saman, og ikkje la ho slippe unna. Og ver heilt ærleg på at ho vil ikkje få vite om graviditetar osv framover då ho ikkje er til å stole på.

[Donpedro]

Bytt lås uten å si noe.

[Rosalie]

Hvoirfor lar dere en utenforstående ha nøkkel til hjemmet dere? Og nei - jeg har ikke nøkkel til barndomshjemmet mitt, den ga jeg fra meg den dagen jeg flyttet ut. (men jeg vet hvor reservenøkkelen er gjemt, da...)

[Honey Bee]

Bytt lås uten å si noe.

Godt forslag.Tror svigerinnen din er et sånt menneske som ikke skjønner noe selv om du tar et oppgjør med henne,personlig hadde jeg gjort det for lenge siden uansett.Stå på krava

[Gjest Gjest]

Det er jo helt urimelig å la henne få ha en nøkkel til huset deres.

Og når det gjelder at hun forteller ting videre osv, så bare lær dere at dere ikke forteller henne ting. Enkelt og greit.

Jeg synes en "utfrysning" høres mye behageligere ut enn et "oppgjør" i en slik situasjon.

[Pastor Knut]

Skal jeg sette foten ned og risikere husfreden? Eller "late som ingenting" og bite det i meg nok en gang? Hva skal jeg gjøre???

Du spør konkret, så du skal få et konkret svar. Det du bør gjøre er å sette deg ned og virkelig tenke etter om hvordan du vil ha livet om ti år. Vil du at livet ditt skal være slik som nå og helt sikkert verre enn det det er nå, da er det bare å late som ingenting og la sakene utvikle seg til det verre. Hvis du vil ha en forandring om ti år, da må dere gjøre en forandring nå, fordi forandringer tar tid. Jeg skriver "dere" fordi både du og din mann må trå til. Hvis dere ikke begge vil ha forandring til det bedre, da går det vanskeligere å få til forandring. Men hvis dere vil ha forandring, da får dere det til. Ikke uten ubehageligheter, men resultatet vil være desto mer behagelig.

Det er mitt syn på saken og mine svar på spørsmålet ditt.

[Gjest Gjest_fil_*]

Kanskje dere først bør gi henne en sjanse og foklare henne høflig at dere ikke er helt konfortable med måten hun tar seg til rette på.

Hvis hun ikke klarer å begripe hva dere babler om (sett med hennes øyne) ville jeg vært veldig bevisst på å holde god avstand til henne. Ikke fortell henne mer enn høyst nødvendig, skift lås på døra (trenger ikke si noe om det, bare gjøre det), ha hyggelige men veldig overfladiske samtaler.

Stor sannsynlighet at dersom dere går til angrep kan det bli et helvete det blir vanskelig å komme seg ut av. Ikke bare mellom dere, men også med at andre familiemedlemmer ufrivillig blir dradd inn i konflikten (feks din svigermor).

[LukaFrost]

Ta i det minste fra henne nøkkelen eller skift lås. Jeg hadde ikke funnet meg i noe sånt. Ta sjangsen på å ta et oppgjør med henne, hvis ikke blir hun neppe noe bedre.

[Geertruida]

Oi, jeg hadde blitt veldig frustrert hadde jeg vært i en slik situasjon.

Jeg er hvertfall enig i at hun ikke lenger skal ha nøkkel til huset deres.

Jeg ville tatt opp det som skjedde i påsken hvertfall, for hun hadde ingenting med å ta seg inn i huset deres og hvertfall ikke på soverommet.

Når det gjelder de andre tingene ville jeg ikke sagt noe, kommentarene om såpe på kjøkkenet og kakebaking er helt tåpelige men for å unngå et "kjempesirkus" så ville jeg hvertfall i første omgang latt det ligge.

Og slutt å fortell henne ting, ignorer henne selv om det kan virke slemt.

[Malibulita]

Jeg syns det er kjempeflott at mannen din tar initiativ til et oppgjør. Hadde du vært den som skulle ta saken mot Mari alene, ville du risikert å få hele slekta mot deg. Enkelte ting har hun ingen ting med, så hvis hun ikke forstår det på egenhånd, må dere si fra!

[Gjest Gjest]

NÅ er jeg LEI!!!! Jeg har til nå "bevart husfreden" ved å ikke forsvare meg eller ta til motmæle.

Ikke for å kritisere eller noe, men er du nå så sikker på at du egentlig har bevart husfreden? Kanskje du egentlig bare har gjort noen en bjørnetjeneste? Det er flott at du nå er lei. Så gjør noe med det du er lei av. Før det blir gjort, skjer det ikke noe nytt.

[Ce'Nedra]

Ville helt klart byttet lås. I tillegg ville jeg bedt henne komme en tur over på kaffe mens både du og mannen din var der, for å si at det ikke går an å oppføre seg slik hun gjorde i påsken. Det er rett og slett respektløst!

[Annie]

Jeg hadde IKKE funnet meg i det. La mannen din ta oppgjøret nå, men la Mari få vite, om hun lurer, at du støtter han i det.

Bytt lås om nødvendig.

[Gjest imli]

Bytt lås, og la vær å fortelle henne om graviditeter, ville jeg i alle fall gjort.

[La Guapa]

Vet du hva...

Jeg synes dette er så ekstrem oppførsel at jeg tror ikke en alvorsprat får henne på rett kjøl.

Til sammenligning har jeg en mamma som kan være svært brautende og ta alt i verste mening bestandig. Hennes oppførsel virket svært frustrerende på min mann, for å si det mildt.

Min mann tok en alvorsprat med henne før vi giftet oss og det forandret henne overhode ikke som person. Hun er som hun er ...rett og slett

(hun forandret seg MYE etter å ha fått barnebarn, men det er en annen historie)

Mitt råd: med så dårlig avbalansering i forhold til omgivelsene er det bare å bytte lås og involvere henne bare i det som er strengt tatt nødvendig.

Beklageligvis.

La Guapa

[Mrs. K]

Enig med La Gaupa. Kvitt dere med nøkkelproblemet enten ved å bytte lås eller ta nøkkelen fra henne, og ellers ikke fortell henne noe/be henne om noe. Hun kan spørre og få svar hvis hun ikke skjønner det da.

Ha som utgangspunkt at hun ikke eier sosiale antenner og ikke er til å stole på, så slipper dere å bli skuffet over henne.

Endret 28. mars 2008 av Trille

[Mirabella83]

Det er supert å få noen utenfor situasjonen til å kommentere den. Takk, jenter

Mannen kommer straks hjem fra jobb, og jeg hørte etter en kjapp telefonsamtale med han i dag at han hadde snakket med sin mor om problemet i 45 minutter i dag... Det skal blir spennende å høre hva de to kom fram til.

Og så blir det besøk hos de i kveld *grue meg*

[Sol79]

Jeg hadde også byttet lås.

Makan til frekkhet!

Lykke til i kveld!

[Alice Ayres]

Hmm... tror ikke at det holder med å ta fra henne nøkkelen. Må nok regne med at hun har tatt kopi av den - kanskje flere kopier som hun har delt ut til vennene sine.

Bytt lås!