oppkjøring til mandag

[Gjest velger å være anonym nå..]

Nå er jeg fryktelig deprimert. Oppkjøringen min er til mandag 31.mars, jeg kommer nettopp fra en sikkerhetskontroll/generalprøve med kjørelæreren min hvor jeg klarte å stryke og gjøre masse feil. Det er nervene mine som tae helt overkontroll og derfor gjør jeg alt feil. Jeg hadde en ekstra kjøretime med kjørelæreren min for litt siden fordi jeg var så usikker på meg selv i forhold til kjøringa mi. Etter den timen sa læreren min at hun forsto ikke hvorfor jeg tok den timen ekstra fordi jeg var veldig klar for oppkjøring, mente hun. I hele natt har jeg gruet meg til denne sikkerhetskontrollen, lå våken lenge og bare tenkte på at dette ville gå rett i dass. Jeg sa i fra at jeg var nervøs og følte at alt ville gå galt.

Jeg klarte å kvæle bilen allerede i begynnelsen nesten, da vi skulle i en oppoverbakke. Jeg gjorde noe jeg ikke burde gjort - jeg tenkte på det hele tiden, at nå var det bare å gå hjem å legge seg fordi det her ville aldri gå. Etter hvert gikk det bedre, men jeg merket hele tiden sånne småfeil som jeg gjorde som jeg ellers aldri ville gjort. Blant annet bruke blinklyset seinere enn jeg burde, hun sa etterpå også at jeg hadde unaturlige blindsjekk, og det vet jeg at jeg hadde. Jeg stresser og det ødelegger ALT for meg. Så kommer det aller verste som bare fikk meg til å synke dypere og dypere ned i gjørma - jeg kommer kjørende fra en butikkparkeringsplass og skal plassere meg for å kjøre ut på veien. Hva gjør jeg? JO, jeg plaserer meg så feil som det går ann. Jeg skulle ta til venstre når jeg kjørte ut fra den veien, så da er det naturlig at jeg plaserer meg til venstre i høyrefeltet. Jeg plasserer meg til venstre i venstrefeltet (!!!!) Skjønner dere? Jeg blir obs på det med engang, sier i fra og rygger bakover. Det var en dame som skulle inn på det feltet jeg var på, takk og lov for at det ikke var en mann. Da hadde jeg garantert fått et par tut og sikkert en finger også. Jeg rygget fort tilbake og plasserte meg så riktig. Herregud, hvordan kunne jeg gjøre det? Jeg er egentlig så flink til å kjøre, men nå kjørte jeg verre enn jeg gjorde på min første kjøretime.

Jeg fikk kjeft etterpå og hun sa hun var utrolig overrasket over meg, fordi hun hadde aldri forestilt seg at det skulle bli sånn som dette. Hun sa jeg hadde selvoppfyllende profetier - noe jeg også hadde. Jeg hadde den innstillingen før sikkerhetskontrollen, at jeg ville nok stryke. Allikevel mente hun at jeg skulle ta den oppkjøringen til mandag. Jeg måtte bare koble ut av alt som ikke har med bil å gjøre. Hun sa øv masse, og TENK på det hun har sagt.

Hva skal jeg gjøre?? Jeg kommer aldri i verden til å klare det når jeg kjørte så ræva med kjørelæreren min som jeg kjører best med. Hvis jeg var så nervøs nå med henne, hvordan kommer det da til å bli med sensoren.. Dersom jeg stryker nå går masse penger rett i søpla og jeg må nok helt garantert vente til etter mai med å få ny kjøretime...

Jeg er så nervøs og klarer ikke å slå det fra meg. Jeg prøver, men klarer det ikke.

[Gjest Veronica Mars]

Kjørelæreren din skulle aldri ha kjeftet på deg etter timen. Da viser hun utrolig lite forståelse for hvor nervøs du er. Min kjørelærer sier at det er veldig vanlig at man har en utrolig dårlig kjøretime rett før man skal kjøre opp. Det må du rett og slett bare slå fra deg.

Deretter må du prøve å tenke at det ikke er noen krise om du stryker. For det er faktisk ikke det. Ja, det er noen penger som flyr ut av vinduet, men sånt skjer. Det er mange mennesker som stryker på oppkjøring, da venter man den påkrevde tiden, og prøver så godt man kan en gang til.

Har egentlig mer å skrive, men nå må jeg faktisk på kjøretime selv, så jeg tar det senere.

[Maneo]

Først av alt: Jeg synes det var veldig galt av kjørelæreren å direkte kjefte på deg! Selvsagt har du nerver, det skulle da bare mangle! Likevel vet hun nok hva du gjør, og derfor føler at du er klar for oppkjøring.

Jeg strøk også på kjøretentamen, eller generalprøven, som du kaller det. Jeg kjørte fryktelig, plasserte meg feil og holdt faktisk på å kjøre på et menneske! Og læreren (ikke min) gjorde ikke annet enn å klage da jeg var ferdig med den, så du kan si jeg ikke akkurat gledet meg til oppkjøringen som nærmet seg.

Men, jeg sto. Selvsagt er det nervepirrende, og man sover ikke godt dagen før, men det er noe man må igjennom om man vil ha lappen. Jeg var kjempenervøs da jeg begynte å kjøre, men etterhvert slappet jeg mer av, og nøt det til en viss grad at det ikke satt en ved siden av meg som sa at jeg skulle kjøre "sånn og sånn".

Det er kjempevanskelig å slappe av, men det er det du må gjøre. Ikke la nervene ta kontroll. Har du mulighet til å øvelseskjøre med noen du kjenner? Så gjør det! Det hjalp meg masse.

Og til slutt: De fleste jeg kjenner som strøk på kjøretentamen, sto på oppkjøring. Og omvendt. Mulig bare en tilfeldighet, men dog.

Masse lykke til!

[Maneo]

Kjørelæreren din skulle aldri ha kjeftet på deg etter timen. Da viser hun utrolig lite forståelse for hvor nervøs du er. Min kjørelærer sier at det er veldig vanlig at man har en utrolig dårlig kjøretime rett før man skal kjøre opp. Det må du rett og slett bare slå fra deg.

Det glemte jeg å nevne: Min kjørelærer sa også dette; at man kjører like fælt den første timen før oppkjøring som første gang man har kjøretime.

Og selvsagt, det er ingen krise om du stryker. Det er sure penger, men det er bare å prøve igjen om du er uheldig.

[Catanova]

Først av alt: Jeg synes det var veldig galt av kjørelæreren å direkte kjefte på deg! Selvsagt har du nerver, det skulle da bare mangle! Likevel vet hun nok hva du gjør, og derfor føler at du er klar for oppkjøring.

Jeg strøk også på kjøretentamen, eller generalprøven, som du kaller det. Jeg kjørte fryktelig, plasserte meg feil og holdt faktisk på å kjøre på et menneske! Og læreren (ikke min) gjorde ikke annet enn å klage da jeg var ferdig med den, så du kan si jeg ikke akkurat gledet meg til oppkjøringen som nærmet seg.

Men, jeg sto. Selvsagt er det nervepirrende, og man sover ikke godt dagen før, men det er noe man må igjennom om man vil ha lappen. Jeg var kjempenervøs da jeg begynte å kjøre, men etterhvert slappet jeg mer av, og nøt det til en viss grad at det ikke satt en ved siden av meg som sa at jeg skulle kjøre "sånn og sånn".

Det er kjempevanskelig å slappe av, men det er det du må gjøre. Ikke la nervene ta kontroll. Har du mulighet til å øvelseskjøre med noen du kjenner? Så gjør det! Det hjalp meg masse.

Og til slutt: De fleste jeg kjenner som strøk på kjøretentamen, sto på oppkjøring. Og omvendt. Mulig bare en tilfeldighet, men dog.

Masse lykke til!

Uff ja, var ekkelt når hun kjeftet. Måtte holde igjen for å ikke gråte - ganske teit, men jeg var helt ute av meg da.

Jeg kan lisom ikke skjønne hvorfor hun sier at jeg skal ta den når jeg er omtrent garantert til å stryke. Hun sa jeg måtte øve masse, men jeg har jo ikke mulighet for å øve.. Kjæresten min har kun automatgir, og det er ikke lurt å øve med nå som jeg straks skal ha oppkjøring..

Hva sa kjørelæreren din da du strøk på generalprøven? Hvor lang tid hadde du på deg til å "rette" opp de feilene dine..?

Håper det gjelder meg også, at jeg består.. Er så nervøs!! Er virkelig på tide med lappen nå, begynte å ta den nå i september.. Er snart 20 år også.

[Maneo]

Uff ja, var ekkelt når hun kjeftet. Måtte holde igjen for å ikke gråte - ganske teit, men jeg var helt ute av meg da.

Jeg kan lisom ikke skjønne hvorfor hun sier at jeg skal ta den når jeg er omtrent garantert til å stryke. Hun sa jeg måtte øve masse, men jeg har jo ikke mulighet for å øve.. Kjæresten min har kun automatgir, og det er ikke lurt å øve med nå som jeg straks skal ha oppkjøring..

Hva sa kjørelæreren din da du strøk på generalprøven? Hvor lang tid hadde du på deg til å "rette" opp de feilene dine..?

Håper det gjelder meg også, at jeg består.. Er så nervøs!! Er virkelig på tide med lappen nå, begynte å ta den nå i september.. Er snart 20 år også.

Det er ikke rart i det hele tatt at du nesten begynte å gråte! Jeg synes det høres utrolig rart ut at kjørelæreren din faktisk kjeftet på deg! Den rette måten hadde jo vært å snakke litt om hva du hadde gjort feil, for så å pugge litt på rett fremgangsmåte.

Om det er lurt å øve med automatgir tør jeg ikke svare på. Du får jo ingen øvelse i å gire og clutche, men på en annen side kunne du ha øvd på plasseringer og å legge planer..

Min kjørelærer spurte meg om hva som hadde skjedd under kjøretentamen, siden jeg hadde strøket så til de grader. Tror nok han ble litt sjokkert, faktisk. Men jeg forklarte alt, og han forklarte meg feila jeg hadde gjort for så å øve på dem. Veldig fin fremgangsmåte, synes jeg.

Jeg hadde ca. 2 uker fra kjøretentamen til selve oppkjøringen, men jeg fikk aldri helt tid til å øve så mye som jeg skulle ha ønsket. Likevel gikk det seg til.

Det min kjørelærer fokuserte på, var å få meg til å forstå at jeg faktisk kunne kjøre. Jeg var min egen verste fiende, og etter kjøretentamen var jeg mildt sagt knust. Jeg følte meg overhodet ikke klar til oppkjøringen, men det tror jeg egentlig ikke noen gjør. Det er kjørelæreren som ser når eleven er klar, ikke eleven selv.

Og siden din kjørelærer nå mener du er klar, må du nok stole på henne. Og stryker du, så er det ikke verdens undergang. Som sagt, sure penger, men du har flere forsøk.

Jeg har dessverre ingen tips å komme med når det gjelder nervøsiteten. Hos meg slapp den taket etterhvert (mye takket være en grei sensor), men jeg tror det gjelder å blokke ut alt annet, og kun fokusere på trafikken og tenke på hva du har lært.

[Catanova]

Det er ikke rart i det hele tatt at du nesten begynte å gråte! Jeg synes det høres utrolig rart ut at kjørelæreren din faktisk kjeftet på deg! Den rette måten hadde jo vært å snakke litt om hva du hadde gjort feil, for så å pugge litt på rett fremgangsmåte.

Om det er lurt å øve med automatgir tør jeg ikke svare på. Du får jo ingen øvelse i å gire og clutche, men på en annen side kunne du ha øvd på plasseringer og å legge planer..

Min kjørelærer spurte meg om hva som hadde skjedd under kjøretentamen, siden jeg hadde strøket så til de grader. Tror nok han ble litt sjokkert, faktisk. Men jeg forklarte alt, og han forklarte meg feila jeg hadde gjort for så å øve på dem. Veldig fin fremgangsmåte, synes jeg.

Jeg hadde ca. 2 uker fra kjøretentamen til selve oppkjøringen, men jeg fikk aldri helt tid til å øve så mye som jeg skulle ha ønsket. Likevel gikk det seg til.

Det min kjørelærer fokuserte på, var å få meg til å forstå at jeg faktisk kunne kjøre. Jeg var min egen verste fiende, og etter kjøretentamen var jeg mildt sagt knust. Jeg følte meg overhodet ikke klar til oppkjøringen, men det tror jeg egentlig ikke noen gjør. Det er kjørelæreren som ser når eleven er klar, ikke eleven selv.

Og siden din kjørelærer nå mener du er klar, må du nok stole på henne. Og stryker du, så er det ikke verdens undergang. Som sagt, sure penger, men du har flere forsøk.

Jeg har dessverre ingen tips å komme med når det gjelder nervøsiteten. Hos meg slapp den taket etterhvert (mye takket være en grei sensor), men jeg tror det gjelder å blokke ut alt annet, og kun fokusere på trafikken og tenke på hva du har lært.

Hun gjorde det hun også, snakket om feilene og hvordan jeg egentlig burde gjort det. Men samtidig kjeftet hun litt. Jeg tror hun skjønte at jeg ikke likte det noe særlig så hun sa at nå skulle hun slutte å kjefte, og at vi skulle satse på at det gikk bra på oppkjøringen.

På oppkjøringen må jeg prøve å slappe av, som du sier. Jeg må også øve meg på å ikke tenke på det negative, fordi da går det bare verre og verre..

[Catanova]

(jeg starta forresten som anonym, men velger å ikke gjøre det nå, Er vel uansett ikke noe å være flau over skjønte jeg når jeg leste gjennom innlegget mitt..)

Endret 27. mars 2008 av Morrigan

[Maneo]

Hun gjorde det hun også, snakket om feilene og hvordan jeg egentlig burde gjort det. Men samtidig kjeftet hun litt. Jeg tror hun skjønte at jeg ikke likte det noe særlig så hun sa at nå skulle hun slutte å kjefte, og at vi skulle satse på at det gikk bra på oppkjøringen.

På oppkjøringen må jeg prøve å slappe av, som du sier. Jeg må også øve meg på å ikke tenke på det negative, fordi da går det bare verre og verre..

Stemmer det, du må fokusere på å kjøre og på trafikken rundt deg. Du må rett og slett blokke ut alle teite tanker, og si til deg selv "dette kan du!" Jeg syntes det hjalp å høre på radioen også, men det er selvsagt individuelt.

Ikke tenk på kjøretentamen som et nederlag, men heller noe som gjorde deg obs på hva du ikke skal gjøre på oppkjøring.

Faktisk så fikk jeg samme tilfelle under oppkjøring som jeg gjorde på kjøretentamen, og siden jeg hadde gjort det feil på kjøretentamen og fått fikset på det, gjorde jeg det absolutt korrekt på oppkjøringen.

Endret 27. mars 2008 av Maneo

[messy]

Jeg holdt på å krasje i et kryss jeg, siste turen før oppkjøringen min. Var så steike nervøs. Likevel visste jeg jo at jeg hadde det "i meg"- og klarte å stå.Mitt bester råd er å Fokusere på veien forover- og hvis du gjør noe galt, dytt de tankene ut av hodet, og prøv å ikke dvele på dem for lenge.

Valgte du feil gir (feks) og har en rundkjøring foran deg- drit i det du allerede har gjort galt og fokuser på plassering, overblikk, blinklys og fart.

Jeg er sånn at jeg "tenker" på to forskellige måter. Når jeg er superkonsentrert og pirkete på å gjøre alt riktig tenker jeg foran i hjernen (føles det som), og vanlige tanker uten anstrengelse tenker jeg "bak". Jeg gjorde virkelig et poeng av å tenke "foran" i hjernen, og da følte jeg at jeg hadde mer kontroll. Men det kan godt være det bare er jeg som er rar.

Edit: Skulle bare si at når jeg holdt på å krasje lo kjørelæreren av/med meg og sa at dette var nerver i høygir- fikk løsnet litt opp på stemningen sånn da.

Endret 27. mars 2008 av messy

[Gjest Veronica Mars]

Du må dessuten huske på at du stryker ikke på oppkjøring fordi du kveler motoren. Slikt skjer selv den mest erfarne sjåfør. Det er ikke noe farlig for noen, de må kanskje bare vente litt på at du starter opp igjen.

Men når du stresser deg sånn opp over slike ting blir det bare større sjanse for at du gjør alvorligere feil, slik som du merket selv. Glem feilene med en gang, og senk farten nok til at du har tid til å tenke så lenge du ikke er på veier der du må kjøre fort.

[Gjest Gjest]

Enig med de andre her; dårlig gjort av læreren å kjefte på deg når hun visste at du var nervøs. Kjefting hjelper sjelden i slike tilfeller.

Og så synes jeg ikke feila du gjorde var så alvorlige heller, hadde vært verre med direkte livsfarlige feil som feil fil på motorveien eller å ikke overholde vikeplikt osv. Kveling av bilen og feil plassering ut av parkeringplass er noe de aller fleste - om ikke alle - har gjort en eller flere ganger, også _etter_ oppkjøring. Dette er jo bare slike irritasjonsmomenter, verden ender ikke med disse! Jeg synes det er viktigere å fokusere på hvordan du reagerer ved slike feil, man må prøve å ikke la seg vippe av pinnen. Blir man nervøs og ikke klarer å se forbi feilene, blir man ihvertfall en dårlig sjåfør! De fjerner jo fokuset fra den videre kjøringen.

Stå på og hold humøret oppe(tving deg selv til å smile litt innimellom - det virker faktisk på humøret!), pust og tenk at alle har gjort dette før, både oppkjøringen og feilene - og de klarte seg jo! Lykke til!

[Gjest Gjest]

Gjesten over her.

Leste visst ikke det siste innlegget av Veronica Mars, hun skriver det jeg mener på en mye bedre måte! Og ikke minst, mer kortfattet..!

[Catanova]

Du må dessuten huske på at du stryker ikke på oppkjøring fordi du kveler motoren. Slikt skjer selv den mest erfarne sjåfør. Det er ikke noe farlig for noen, de må kanskje bare vente litt på at du starter opp igjen.

Men når du stresser deg sånn opp over slike ting blir det bare større sjanse for at du gjør alvorligere feil, slik som du merket selv. Glem feilene med en gang, og senk farten nok til at du har tid til å tenke så lenge du ikke er på veier der du må kjøre fort.

Bare det å kvele motoren kan gjøre at jeg sitter å tenke på det og det ødelegger alt. Håper jeg klarer å se forbi feilene til mandagen. Gruer meg så mye at jeg har en vond klump i maven.

[Catanova]

Enig med de andre her; dårlig gjort av læreren å kjefte på deg når hun visste at du var nervøs. Kjefting hjelper sjelden i slike tilfeller.

Og så synes jeg ikke feila du gjorde var så alvorlige heller, hadde vært verre med direkte livsfarlige feil som feil fil på motorveien eller å ikke overholde vikeplikt osv. Kveling av bilen og feil plassering ut av parkeringplass er noe de aller fleste - om ikke alle - har gjort en eller flere ganger, også _etter_ oppkjøring. Dette er jo bare slike irritasjonsmomenter, verden ender ikke med disse! Jeg synes det er viktigere å fokusere på hvordan du reagerer ved slike feil, man må prøve å ikke la seg vippe av pinnen. Blir man nervøs og ikke klarer å se forbi feilene, blir man ihvertfall en dårlig sjåfør! De fjerner jo fokuset fra den videre kjøringen.

Stå på og hold humøret oppe(tving deg selv til å smile litt innimellom - det virker faktisk på humøret!), pust og tenk at alle har gjort dette før, både oppkjøringen og feilene - og de klarte seg jo! Lykke til!

Der jeg plasserte meg feil var jo en alvorlig feil, det var en så stor feil at jeg kunne stryket på kun det alene. Jeg håper for guds skyld at jeg får en snill sensor som klarer å se forbi nervøsiteten min. Skjønner ikke hvorfor jeg blir så nervøs som det her. gruer meg skikkelig her.

Takk, takk, håper jeg klarer det!

[Catanova]

Jeg holdt på å krasje i et kryss jeg, siste turen før oppkjøringen min. Var så steike nervøs. Likevel visste jeg jo at jeg hadde det "i meg"- og klarte å stå.Mitt bester råd er å Fokusere på veien forover- og hvis du gjør noe galt, dytt de tankene ut av hodet, og prøv å ikke dvele på dem for lenge.

Valgte du feil gir (feks) og har en rundkjøring foran deg- drit i det du allerede har gjort galt og fokuser på plassering, overblikk, blinklys og fart.

Jeg er sånn at jeg "tenker" på to forskellige måter. Når jeg er superkonsentrert og pirkete på å gjøre alt riktig tenker jeg foran i hjernen (føles det som), og vanlige tanker uten anstrengelse tenker jeg "bak". Jeg gjorde virkelig et poeng av å tenke "foran" i hjernen, og da følte jeg at jeg hadde mer kontroll. Men det kan godt være det bare er jeg som er rar.

Edit: Skulle bare si at når jeg holdt på å krasje lo kjørelæreren av/med meg og sa at dette var nerver i høygir- fikk løsnet litt opp på stemningen sånn da.

Bra kjørelæreren din løsnet opp stemningen da.

Ja, må prøve å la vær å tenke på de feilene jeg gjør, men det er lettere sagt enn gjort. Huff, må virkelig skjerpe meg til oppkjøringa altså. Verste er at jeg får ikke øvekjørt heller fram til da.

[Maneo]

Enig med de over: Prøv å glemme feilene du eventuelt gjør. Tenk "nå er det gjort, og ingenting å gjøre med det," og hold heller fokuset fremover.

Lettere sagt enn gjort, men likevel viktig.

Endret 27. mars 2008 av Maneo

[*Tausa*]

Jeg var også fryktelig nervøs da jeg kjørte opp. Var bekymret og ukonsentrert i flere dager i forveien. Dette sa jeg også til sensor. Og tro meg, de er vant til det! (Hvem er vel ikke nervøs før oppkjøring?)

Min sensor var en kjempehyggelig fyr. Han sa at JEG måtte bestemme om det skulle snakkes i bilen. Noen blir stresset og ukonsentrert av snakking, andre blir beroliget. Vi snakket sammen om løst og fast hele oppkjøringen, hadde en god tone - og jeg roet meg veldig. Jeg holdt på å stryke da jeg nesten kjørte inn i en motorkjøretøy-forbudt-gate, men rakk akkurat å bremse. Måtte rygge og styre på for å komme inn på riktig vei igjen og ble kjempestresset. Sensor klarte igjen å berolige meg veldig, sa det var veldig mange som strøyk akkurat der - det var visst en vanlig "felle" de pleide å bruke - og sa at med meg gikk det bra, så jeg måtte bare konsentrere meg om resten av oppkjøringen. Og jeg fikk lappen, selv om jeg aldri har vært noen særlig god sjåfør og er farlig dårlig på parkering (noe jeg selvsagt også fikk bevist på oppkjøringen)...

Man kan selvsagt være uheldig med sensor - eller så kan sensor ha en dårlig dag -, men jeg tror de fleste sensorer vil nok gjøre mye for at du skal føle deg komfortabel i bilen.

Så mitt tips:

* RO DEG NED! Tving deg til å tenke på andre ting enn oppkjøringen.

* Si fra til sensor at du er nervøs.

* Hvis du blir beroliget av samtale i bilen, si det til sensor, så kan dere jo prøve å snakke sammen. (Man kan få vite mye om en sensor i løpet av en oppkjøringstime, altså! ) Hvis du liker best å ha det rolig i bilen mens du kjører, slik at du får konsentrert deg, si fra, så tar nok sensor hensyn til dette også.

Lykke til! Går det ikke bra, så går det over...

[Catanova]

Jeg bestod, ingen feil og sensoren min sa at dette var en meget god oppkjøring :D WEEEEEEEE JEG ER SÅ GLAD!

[Gjest Imsdal]

GRATULERER

Har akkurat lest gjennom tråden din og tenkte å skrive lykke til, men det trengtes vist ikke