Dere med (nesten) voksne barn

[La Guapa]

Kommer sikker til å få mye pepper nå, men det høres ut som du har en 18 åring boende hjemme uten at han betaler for seg?

Han vil da ikke kunne forstå at utdannelsen er for hans egen del før han har sett hvordan det er å være fattig student på hybel.

Å ha en videregående elev boende hjemme er helt uaktuelt for meg. De lærer mye mer av å ta opp studielån/jobbe ved siden av skolen og klare seg selv!

Ta opp studielån lærer du definitivt mye av , ja....du må slite med det i mange, mange år.

Jeg er 35 år, snart tobarnsmor, nyetablert i rekkehus og har mange tusen igjen ennå!!!!

Det var et dårlig råd, synes jeg.

Jeg vinglet også litt etter videregående.

Tok ex-phil og begynte på universitetet- naturvitenskapelige fag.

Etter ett år fant jeg ut at dette nok ikke var tingen for meg...

Tok en tenkepause, reiste i nesten to år og så tok jeg markedsføring og økonomi i ett år , komprimert studium på privatskole.

Skaffet meg en fin jobb på det etterpå.

jeg var motivert for å lære denne gangen.

Mitt råd er å la ham tenke selv. Det blir "folk" av ham også.

Mamma og pappa fikk fnatt da jeg hoppet av studiene. (Jeg kommer fra en akademikerfamilie).

Men det er MITT liv, mine valg.

Jeg jobbet i de to årene jeg reiste, hist og pist på sydemål (sto i bar mesteparten av tiden)

Det var helt topp å finne ut av livet selv. Å velge en generell utdannelse som økonom etterpå gjorde at jeg kan velge blandt mange stillinger, ikke bare en nisje eller ett fag.

Jeg er veldig, veldig glad for at jeg fikk tråkke opp veien til målet selv...og at jeg skaffet meg en jobb som setter mine foreldres profetier til skamme etterpå

[Gjest TS]

Takk igjen for innspill!

Diskusjonen om å bo hjemme eller å måtte flytte ut og så forsørge seg selv er litt på siden her, for vårt vedkommende har det ikke vært på tale i det hele tatt. Ikke tror jeg ungdommen ønsker det, vi foreldre ønsker det ikke, og jeg er 100% enig med dem som påpeker at man neppe blir klokere av å ha masse studielån allerede som elev på vdg. Må man så må man, noen ganger er det forhold som gjør at man ikke har noe valg, men slik er det altså ikke for oss.

Hadde gutten verket etter å begynne i jobb så skulle jeg forsåvidt ha støttet det forslaget, selv om jeg ærlig må innrømme at jeg foretrekker at han fullfører vdg først. Men det virker ikke som om det er det han ønsker heller, jeg tror rett og slett han føler at linjen har går på nå er mindre interessant, men at han ikke øyner noe alternativ som er særlig mye bedre.

[Gjest Gjest_Karoline_*]

rart at alle som kommer fra landet klarer å bo alene fra de er 15/16 år da. de som må flytte pga videregående skole. men uansett en kan få borteboer hvis det er en viss avstand mellom boplassene. og det finnes i de største byene billige hybler ttil studenter og elever. dessuten kan de få barnebidraget.

Ikke rart at jeg føler meg totalt utenfor her på KG .. jeg er gift på 20 året med faren til mine sønner ... Her tas det som en selvfølge at alle medlemmer er fraskilt ...

[Gjest Gjest]

Ikke rart at jeg føler meg totalt utenfor her på KG .. jeg er gift på 20 året med faren til mine sønner ... Her tas det som en selvfølge at alle medlemmer er fraskilt ...

Jeg tipper hun mente barnetrygden...

[Gjest Gjest_Mats_*]

Jeg tipper hun mente barnetrygden...

Nei, barnetrygd får foreldrene kun frem til barnet er 18 år. (trygd er ikke bidrag)

Det er snakk om at den foreldren som betaler barnebidrag kan måtte betale bidrag videre etter at barnet er 18 år om det er nødvendig for å forsørge barnet i forbindelse med skolegang som regnes som vanlig.

Det er også snakk om at barnet (som kanskje ikke akkurat er barn lenger) skal få økonomisk bidrag fra foreldrene (som bor sammen!!!) så lenge skolegang som regnes som vanlig pågår. (=videregående skole, dvs 3 år etter ungdomsskolen).

Det er altså ikke nødvendigvis snakk om bidrag som blir betalt fra en fraskilt forelder til en annen her. Det er snakk om at man bidrar (drav ordet bidrag) til å forsørge barnet sitt, fraskilt, samlivsbrudd, bor sammen, er gift eller ei.

Barneloven bestemmer at dersom barnet etter at det har fylt 18 år vil 'fortsette slik skolegang som må regnes som vanlig', har krav på bidrag inntil det har avsluttet skolen (§ 68). I praksis betyr dette at barnet som hovedregel har krav på forsørgelse inntil det har avsluttet videregående skole, dersom dette ikke ville være urimelig ut fra foreldreness økonomiske stilling

[Gjest Gjest]

Nei, barnetrygd får foreldrene kun frem til barnet er 18 år. (trygd er ikke bidrag)

Personen snakket om de som flytter hjemmefra når de er 15/16, og da får man fremdeles barnetrygd.

[Gjest Gjest]

Personen snakket om de som flytter hjemmefra når de er 15/16, og da får man fremdeles barnetrygd.

Hun sa "dessuten kan de få barnebidraget" og det var tidligere referert til loven som jeg siterte.

Men selvfølgelig, de kan jo få barnetrygden. 970,- kr måneden hjelper jo det også.

Men.... Jeg tror ikke at noen kan leve av 3100,- i stipend og 970,- i trygd.

Husleie, skolebøker/skolesaker, mat, mobiltlf, klær osv. Hvor i landet bor man hvis man får alt dette for 4.070,- kr. mnd.?

Så, hvis barnet ikke MÅ flytte langt hjemmefra for å gå videregående forstår jeg ikke hvorfor man skal sende dem på hybel når de kan bo hjemme. Det må da være mye mer økonomisk lønnsomt for alle parter?

OK, sa kan sikkert ungdommen jobbe for å forsørge seg selv. Men når foreldrene er pliktige til å forsørge barna sine så synes jeg det blir for galt - hvis det bare er for at de skal lære å bli voksne. Det er da mange andre måter å lære å bli voksne og ansvarsbevisst på en må måtte klare seg helt selv økonomisk fra man er 16 år!

Og skolearbeid og lekser er veldig viktig. Jeg brukte mange timer hver dag på lekser da jeg gikk på videregående og helger også. Og fikk gode karakterer da. Jeg jobbet i tillegg - i en kiosk i helgene - slik at jeg hadde egne lommepenger. Også måtte jeg være med og hjelpe til hjemme med vask og rydding og slik ting.

Man blir ikke bortskjemt da, men lærer seg ansvar og å ta vare på hverandre og å fungere i en familie hvor alle bidrar med sitt og støtter hverandre. Mine foreldre sydde aldri puter under armene på meg bare fordi jeg bodde hjemme til jeg var 20. Jeg måtte bidra med mitt og de hadde ikke økonomi til å betale alt for meg. Jeg tror den situasjonen er den vanlige for de fleste norske ungdommer.

At dere som bor sånn til at dere flyttet på hybel langt hjemmefra når dere starter på videregående fikk en tøff start og ble tidlig voksne står det all respekt av. Men man kan lære mye og bli ansvarsbevisst og selvstendig av å bo hjemme også! Og hvilke foreldre er det som helst ser at ungene flytter hjemmefra når de er 15-16 år? Jeg vil tro at de fleste ønsker å ha ungene "under oppsyn" og ta vare på de til de ihvertfall er 18 år.

[estrella]

Hei!

Nå har jeg ikke lest alle svarene, men skriver litt fordi om. Jeg er i akkuratt samme situasjon som din sønn er nå. Jeg går riktignok yrkesfaglig linje, noe som kjeder meg mer enn at det er vanskelig. Jeg skal gå påbygg til neste år og har kommet inn i en uheldig negativ tenking ang det jeg går på i år. Jeg har vanskelig for å komme meg på skolen, selv om jeg vet veldig godt at for å stå må jeg gå på skolen. Nå har jeg da fått beskjed om skjerpe meg av lærerne, siden jeg tross alt ligger egentlig på nesten 6 i snitt.

Jeg bor på hybel, og har lån, og jeg angrer voldsomt. Det var mitt valg, men dere som er foreldre bør virkelig fortelle dem at studielån er ikke så kjekt osv..

Jeg trenger jo ikke betale tilbake noe enda, men allikevel..

(jeg flytter hjem igjen til høsten trenger mamma litt til å få meg ut på skolen..noe som er lettere når jeg bor hjemme, for da blir hun sinna når jeg ikke står opp om morgenen..)

Har egentlig ingen råd å komme med, bortsett fra å si at han(og du) er langt i fra alene. Veldig mange er lei av skolen når de går sitt 2 og 3 året på videregående.