nekte delt omsorg?

[Honey Bee]

Jeg nekter min ex delt omsorg/bosted.Hvorfor?Barna er for små.

Jeg nekter han ikke samvær.Han er hjertelig velkommen i mitt hus for å være sammen med barna utenom vanlig samvær.

Dette går han ikke med på,fordi han vil ikke ha noe med meg å gjøre.

Han viser manglende evne til samarbeid og sprer løgner om meg og min evne som mor.

Dette er faktum,jeg har skriftlig dokumentasjon og vitner.

Det er skremmende å lese meninger med tydelig "mor er kilden til alle problemer" holdning.Å latterliggjøre mors subjektive mening er arrogant og et tegn på uvitenhet.Kvinner og menn er like flinke til å sabotere,sette sine egne behov først og ødelegge mulighetene for barn å ha samvær med begge foreldrene.

Fars rettigheter skal ikke gå på bekostning av hverken barna eller mor.Det helper ikke barna å mistenkeliggjøre mor i alle barnefordelingskonflikter som visse her tydelig ønsker.

Endret 1. april 2008 av Honey Bee

[Villa2000]

Jeg nekter min ex delt omsorg/bosted.Hvorfor?Barna er for små.

Jeg nekter han ikke samvær.Han er hjertelig velkommen i mitt hus for å være sammen med barna utenom vanlig samvær.

Dette går han ikke med på,fordi han vil ikke ha noe med meg å gjøre.

Han viser manglende evne til samarbeid og sprer løgner om meg og min evne som mor.

Dette er faktum,jeg har skriftlig dokumentasjon og vitner.

Det er skremmende å lese meninger med tydelig "mor er kilden til alle problemer" holdning.Å latterliggjøre mors subjektive mening er arrogant og et tegn på uvitenhet.Kvinner og menn er like flinke til å sabotere,sette sine egne behov først og ødelegge mulighetene for barn å ha samvær med begge foreldrene.

Fars rettigheter skal ikke gå på bekostning av hverken barna eller mor.Det helper ikke barna å mistenkeliggjøre mor i alle barnefordelingskonflikter som visse her tydelig ønsker.

Far har desverre svært få rettigheter. Hvilke rettigheter er det du mener at du bryter? Å være i hus sammen med moren til min sønn for å ha ekstra samvær med ham ville jeg sett på som en ren provokasjon. Finnes det noen bedre måte å få noen til å føle seg ille til mote på? Jeg hadde selv nektet på dette og jeg tror neppe det er til barnets beste. Jeg vet selv at det var ingenting som var verre enn å være i samme rom som min mor og far. Stemningen var iskald.

Dersom noen mener at moren er kilden til alle problemer så synes jeg det er synd. Derimot så mener jeg at det er noen mødre som kan være kilde til problemer.

Jeg synes det er langt mer skremmende å lese at noen mener at alle mødre er feilfrie og objektive til barnets rettigheter. At dette også gjenspeiles i loven og de såkalte rettighetene som fedre har er nifst.

Du sier at så:

Kvinner og menn er like flinke til å sabotere,sette sine egne behov først og ødelegge mulighetene for barn å ha samvær med begge foreldrene.

Det kan så være men nå er det i de aller aller flest saker kvinner som sitter på hovedomsorgen og dermed makten! Hvordan i huleste skal jeg som far sabotere mors samvær med min sønn? Hun kan nekte meg samvær med alle mulige påskudd og det blir tilgitt av loven. Jeg derimot blir anmeldt.

Jeg begynner også å bli lei av "Fars rettigheter skal ikke gå på bekostning av barna". Du har i ditt tilfelle også tatt med deg selv. Mener du at du på ingen måte skal ha noe ansvar for at far får samvær med sitt barn? Du er kanskje litt lei av at han maser om å være sammen med sitt barn i tide og utide og at det blir litt strevsomt å nekte ham hele tiden? Eller nei....du nekter ham jo ikke. Han kan jo komme hjem til deg og ha samvær.......

Jeg gjetter litt her for jeg skjønner ikke hva du mener? Hvilke rettigheter har jeg, og hvordan er det dem går på bekostning av deg? Det er merkelig at ingen av mors rettigheter går på bekostning av barna, men at fars sine rettigheter gjør det?

Vi har jo ikke krav på noe samvær så da må det være noe annet?

[Gjest Gjest_Helene_*]

Jeg antar at du snakker om delt foreldreansvar? I såfall skal du vite at når en forelder først har fått det, så er det nærmest umulig å miste det. Selv om far skulle bli en harbarka rusmisbruker, så ville han mest sannsynligviss fått beholde foreldreansvaret.

Personlig ville jeg vært veldig restriktiv med å gi rettigheter til noen med rusmisbruk. Uavhengig om det er mor eller far.

[Far til 2]

Jeg nekter min ex delt omsorg/bosted.Hvorfor?Barna er for små.

Og kansje du har rett i at deres barn er for små. Men jeg er likevel tvilsom til at mødre, på subjektivt grunnlag, skal kunne nekte barna en slik løsning. Slik praksis er mht samvær/omsorg er det jo bare for mor å si nei, nei, nei, nei, nei,...., til ethvert forslag fra far UAVHENGIG av at forslaget faktisk kan være til fordel for barnet. På den måten velger myndighetene å legge til rette for et system som ikke prioriterer barnet, men bostedsforelder.

...

...

Det er skremmende å lese meninger med tydelig "mor er kilden til alle problemer" holdning.Å latterliggjøre mors subjektive mening er arrogant og et tegn på uvitenhet.Kvinner og menn er like flinke til å sabotere,sette sine egne behov først og ødelegge mulighetene for barn å ha samvær med begge foreldrene.

Er det virkelig arrogant ? Kan det være at det er mødre som i en del tilfeller er arrogante når de som "Kongen på haugen" kan nekte barn samvær vha flytting og ta avgjørelser som kunne vært bedre ? Er det far som er arrogant når mor sitter som en Dronning og tar avgjørelser som er til hennes fordel og ikke til barnas fordel ?

Du har sansynligvis rett i at kjønnene er likeverdige mht sabotasje og prioritet på egne ønsker. Men om det er slik bør kansje omsorgsituasjonen speile denne situasjonen. Det gjør den ikke. Isteden har myndighetene praktisert en "barnelov" som sier at mor saboterer i ca 5% av tilfellene og far i ca 90% (ca 5% praktsierer likeverd og felles omsorg). DET ER VIRKELIG ARROGANSE og viser med dette minimal interesse for å ivareta barnet.

Å si at mors avvisning/påstand er tegn på uvitenhet er dokumentert som feil i mange rettsaler. Det er bare så tragisk at det skal gå så langt før fars stemme blir hørt når det gjelder egne barn.

Fars rettigheter skal ikke gå på bekostning av hverken barna eller mor.Det helper ikke barna å mistenkeliggjøre mor i alle barnefordelingskonflikter som visse her tydelig ønsker.

Naturligvis ikke. Men det er ikke fars rettigheter som blir krenket, men barnets rettigheter. Far har nemlig ingen rettigheter til samvær slik barn har. Jeg har med egne øyne sett hva mors samværstrenering har medført for barn og far (ikke mitt tilfelle) Og det er virkelige tragiske situasjoner som har oppstått når barna bl.a. har oppdaget mors samværstrenering i tilnærmet voksen alder.

Ihht St.Meld 29 2002-2003 ønsket 70% (Sytti prosent) av fedrene mer samvær. Barna var som vanlig ikke spurt. Store deler av disse 70% var situasjoner der avstandene mellom foreldrene var for store eller der far ikke hadde økonomi til å gjennomføre samværet (undersøkelsen var tatt da bidragsbeløpene var VESENTLIG høyere for noen, og mor ikke behøvde å bidra økonomisk).

Den siste delen av barn og fedre som ikke fikk mer samvær b eskrev situasjonen som "moren ønsker ikke at barnet skal få mer samvær".

Jeg synes jeg har all rett til å spørre om slike mødre altid ivaretar barnets beste.

Debatten har sklidd litt ut i forhold til det trådstarter spør om. Jeg håper trådstarter ikke ser mine innlegg som et angrep på henne eller hennes situasjon. Oppegående mødre er nemlig mine nærmeste allierte. Det finnes stadig flere mødre som ser hvilken urett barn utsettes for, og mye tyder på at det er disse mødrene som, sammen med oppegående fedre, skal endre systemet til å prioritere barna.

[HeleneHarepus]

I denne spesifikke saken ville jeg ikke gidd far delt foreldreansvar eller hva det nå heter. Kan ingen tvinge deg; ikke la deg presse til det. MEN når det er sagt; la far få vise at han tar seg sammen for barnets skyld og la ham da få innpass i barnets liv igjen uavhengig om det tar 3 måneder eller 3 år. Ikke snakk stygt om pappan til barnet. Om mulig og faren er interessert; la barnet få bli kjent med sin far. Vær trygg og tydelig i din rolle som mor; det sier mer enn skittkasting og barnet vil verdsette deg for det. En dag oppdager barnet likevell hva faren er og/eller ikke er. Lykke til med graviditet, fødsel og tiden som mamma.

[Gjest ¤bella¤]

Bare for at en mann har vært med å lage et barn, skal dette faktisk ikke automatisk gjøre han egnet som far.

Jeg ser mange tifeller der det er omvendt. Der jeg ikke forstår hvordan mor hadde klart seg uten far. Der jeg ikke forstår hvrfor i det hele tatt mor har ønsket barn. SÅ det går andre veien også...

Uansett. Om rusproblemet til far er så stort som ts skriver er det jo ikke noe problem å få bevis på dette. Stå på du ts. Barnet har ingen ting sammen med en rusmissbrukende far å gjøre.

[Gjest ¤bella¤]

Jeg nekter min ex delt omsorg/bosted.Hvorfor?Barna er for små.

Jeg nekter han ikke samvær.Han er hjertelig velkommen i mitt hus for å være sammen med barna utenom vanlig samvær.

Da regner jeg med at du tilbyr deg å ikke være hjemme, slik at han slipper å føle seg overvåket med egne barn, for du sier jo selv at grunnen ikke er far, men at barna er små...

[Honey Bee]

Da regner jeg med at du tilbyr deg å ikke være hjemme, slik at han slipper å føle seg overvåket med egne barn, for du sier jo selv at grunnen ikke er far, men at barna er små...

Selvfølgelig.Han er en god pappa,men barna er for små til å være en uke i strekk borte fra oss begge.2 og 3 dager er en altfor rotløs tilværelse.

Til trådstarter,beklager avsporingen HeleneHarepus hadde et veldig klokt innlegg.

[Alice Ayres]

Brukte barnefar hasj eller var ruset før du ble gravid med ham?

Ja, jeg er fullstendig klar over at dette ikke er særlig konstruktivt i dette tilfellet, og at jeg selv er langt fra feilfri, og bla, bla, bla... Men jeg blir så innmari oppgitt over at folk ikke bruker vettet sitt FØR man er - som i dette tilfellet - gravid med en stoffmisbruker.

Utfra det som er skrevet virker det jo ikke som om det var den store kjærligheten uansett. Og jada, jeg vet at det ikke er et kriterium for å bli smelt på tjukka, men er det overhodet ingen som tenker på barna som blir født? Selvsagt kan narkofar være en kjernekar og en alle tiders pappa, men det er langt større sannsynlighet for at han er det motsatte.

P-piller, kondomer, abort???

[Gjest frøkendilldall]

Brukte barnefar hasj eller var ruset før du ble gravid med ham?

Ja, jeg er fullstendig klar over at dette ikke er særlig konstruktivt i dette tilfellet, og at jeg selv er langt fra feilfri, og bla, bla, bla... Men jeg blir så innmari oppgitt over at folk ikke bruker vettet sitt FØR man er - som i dette tilfellet - gravid med en stoffmisbruker.

Utfra det som er skrevet virker det jo ikke som om det var den store kjærligheten uansett. Og jada, jeg vet at det ikke er et kriterium for å bli smelt på tjukka, men er det overhodet ingen som tenker på barna som blir født? Selvsagt kan narkofar være en kjernekar og en alle tiders pappa, men det er langt større sannsynlighet for at han er det motsatte.

P-piller, kondomer, abort???

TS tenker jo på barnet, hvis ikke hadde hun jo bare latt barnefar få det han ønsker! Syns det er en smule arrogant å i det hele tatt svare på den måten du gjør. Når det er sagt er det utrolig mye som kan skje fra den dagen en møter en person og til den dagen det er slutt. En tidligere narkoman som har vært på avvenning og rusfri i hele årKunne såklart skrevet hva som skjedde i mitt spesifikke tilfelle men føler egentlig ingen trang til å forsvare verken meg eller barnefar- og de valgene vi har tatt.

Ellers er jeg enig i mye av det som er sagt her, og tilomed "far til 2". Jeg har flere bekjente som trenerer samvær med faren til barna og jeg må si jeg blir en smule oppgitt når det faktisk ikke ligger andre ting bak enn at de syns barnefar er "teit". Når en sitter i en posisjon hvor en ikke kan la samvær skje under normale forhold pga fare for barnets sikkerhet, er det utrolig provoserende at andre bare tar seg til rette og gjør som de føler for.

Videre er det ikke meningen å dra " alle" menn under ett eller sette dem i dårlig lys, men det er en ting jeg ikke skjønner. Jeg har en evig kamp for å prøve å forhindre at barnets far skal få ta barnet med seg på overnatting. Har fått beskjed fra alle hold om ikke å la faren ha barnet alene på dagtid engang, MEN samtidig har alle fortalt meg hvor farlig det KAN være det jeg gjør. Nå nekter jeg jo ikke samvær, men stiller krav under gjennomføringen.

De normale oppegående fedre der ute som ikke får se barna sine; hva og hvem er det egentlig de blir stoppet av? Jeg er kanskje utrolig naiv men det er nå engang så at det er lettest å se ting utfra sin egen situasjon. Kan ikke skjønne at de ikke skal gå gjennomslag for dette...

Men det er kanskje ikke det HI spurte om hehe;)

[Gjest frøkendilldall]

TS tenker jo på barnet, hvis ikke hadde hun jo bare latt barnefar få det han ønsker! Syns det er en smule arrogant å i det hele tatt svare på den måten du gjør. Når det er sagt er det utrolig mye som kan skje fra den dagen en møter en person og til den dagen det er slutt. En tidligere narkoman som har vært på avvenning og rusfri i hele årKunne såklart skrevet hva som skjedde i mitt spesifikke tilfelle men føler egentlig ingen trang til å forsvare verken meg eller barnefar- og de valgene vi har tatt.

Ellers er jeg enig i mye av det som er sagt her, og tilomed "far til 2". Jeg har flere bekjente som trenerer samvær med faren til barna og jeg må si jeg blir en smule oppgitt når det faktisk ikke ligger andre ting bak enn at de syns barnefar er "teit". Når en sitter i en posisjon hvor en ikke kan la samvær skje under normale forhold pga fare for barnets sikkerhet, er det utrolig provoserende at andre bare tar seg til rette og gjør som de føler for.

Videre er det ikke meningen å dra " alle" menn under ett eller sette dem i dårlig lys, men det er en ting jeg ikke skjønner. Jeg har en evig kamp for å prøve å forhindre at barnets far skal få ta barnet med seg på overnatting. Har fått beskjed fra alle hold om ikke å la faren ha barnet alene på dagtid engang, MEN samtidig har alle fortalt meg hvor farlig det KAN være det jeg gjør. Nå nekter jeg jo ikke samvær, men stiller krav under gjennomføringen.

De normale oppegående fedre der ute som ikke får se barna sine; hva og hvem er det egentlig de blir stoppet av? Jeg er kanskje utrolig naiv men det er nå engang så at det er lettest å se ting utfra sin egen situasjon. Kan ikke skjønne at de ikke skal gå gjennomslag for dette...

Men det er kanskje ikke det HI spurte om hehe;)

" En tidligere narkoman som har vært på avvenning og rusfri i hele år".. det skulle egentlig stå mer og være et spørsmål til hun ovenfor men fant ut det isåfall måtte blitt en egen tråd;)