Utbrent? Hva gjør jeg?

[Gjest Lea]

Jeg frykter at jeg holder på å bli/er utbrent.

Har alle symptomer og kjenner at jeg snart knekker sammen på jobb.

Derfor har jeg bestemt meg for å gå til en lege for å få en eller annen bekreftelse eller avkreftelse på dette.

Men jeg vet ikke helt hvordan jeg skal gjøre dette..

Fastlegen er utelukket av forskjellige grunner, så jeg kommer til å gå til en eller annen privat klinikk e.l.

Men bør jeg gå til en allmennpraktiserende lege?

Jeg har aldri vært sykmeldt og er sjelden hos legen. Er helt blank på sånne ting jeg.

Hva bør jeg si til denne legen da? Jeg VET jo ikke om jeg er utbrent heller. Og hvis jeg IKKE er det, så vil jeg heller ikke ha noen sykmelding.

Er redd for at legen tror at jeg kommer dit for å tigge til meg et papir og ikke tar meg på alvor. (Kjempeteit av meg.. jeg vet).

Noen som har vært borti det samme eller som har gode råd?

Tips om leger/klinikker ønskes også. Helst med kort ventetid og som holder åpent frem til 18 eller 19.

[Gjest Lea]

Forresten..

Hva slags undersøkelser blir gjort ved slike tilfeller?

[Gjest M-ling]

Hei Lea.

Jeg måtte sykemeldes i flere måneder, blant annet grunnet at jeg var utbrent. Nå var det fysisk skade inne i bildet også, men uansett.

Det som skjedde med meg, var at jeg ikke maktet å dra på jobb lengre.

Jeg måtte bli hjemme, siden jeg ble sliten av å bære en bag 20 meter.

Da er det ganske kritisk.

Det som er så synd, er at man ofte venter til man "ligger der", før man sier ifra.

Derfor er det veldig lurt av deg å prøve og ta signalene nå! Det som da blir vanskelig, er at man føler for å bortforklare, siden man jo helst ikke vil "klage" eller være til bry.

Jeg kan love deg at du er mer til bry om du nå overser tegnene, og kjører på til du klapper sammen og må sykemeldes i et år.

Du bestiller time hos legen, og forteller situasjonen.

Jeg kan ikke fortelle deg hva du skal si, siden jeg ikke vet hvordan du har det, men du er sikkert jævlig sliten.

Uansett, bare fortell hvordan du føler deg, hvordan det føles å dra på jobb.

Ingen hokus-pokus. Fortell, akkurat som om du hadde hatt vondt i ankelen.

Kan dessverre ikke hjelpe deg med noen lege i området.

[Gjest Lea]

Takk for svar!

Det er akkurat slik jeg føler det.. at jeg er til bry hvis jeg er borte fra jobb. Hvem skal ta oppgavene mine? Overlever de uten meg?

Er en typisk flink pike som løper rundt og tar hensyn til alle.

I det siste har jeg hatt søvnproblemer, hodepine, vondt i magen, er irritabel hjemme, orker ikke å finne på ting og gruer meg til å gå på jobb.

Flere erfaringer/tips til meg?

[Tusenfryd]

Å Lea, du flinke pike...

Ta kontakt med fx Sentrum legesenter ved Rådhusplassen. Snakk med dem, dette krever ingen fysisk undersøkelse, men samtale med legen.

Få en sykemelding for 14 dager for å se om det er dette det handler om, eller om du er vanlig sliten. Jeg tror ikke du er det, men som en bekreftelse for deg selv, ok?

Hvem som skal ta dine arbeidsoppgaver er ikke ditt problem. Man har et sted hvor slike problemer blir tatt hånd om, han heter Sjefen og er betalt for å gjøre nettopp det. Du skal ikke gjøre hans jobb.

Og mens du er sykemeldt så finner du deg en ny fastlege. Enten den du kommer i kontakt med der du nå ringer, eller en annen. Du kan da ikke går undt å være syk og ikke sykemelde deg bare fordi du ikke kan snakke med fastlegen din?! For noe tull. Du må ikke være så snill.

Men du er veldig flink når du nå går til dette skrittet. Lykke til!

[Gjest Lea]

Takk for råd Tusenfryd!

Jeg skal snakke med sambo i kveld.

Kjenner jeg ham rett, så har jeg ikke noe valg..

Han kommer til å BÆRE meg til legen kjenner jeg ham rett.

[Rapitap]

Hei Lea,

jeg har også erfart dette med utbrenthet. Jeg kom til time for vanlig sjekk opp, og ente opp med sykemelding....

:o

Jeg ble satt helt ut. Hvordan skulle de på jobben klare seg uten meg?

(Det sa jeg også til legen, som sa at verden stopper ikke opp om jeg ikke er der for å kontollere den.....og det er jo riktig..MEN!! sa jeg, hva skal jeg finne på?? Bake kake, bare sitte hjemme? Du må roe ned, gå på tur og finne roen i deg selv. Finn ut av hva som gir deg energi, sa dokotormannen...)

De vet ikke hvorfor jeg er sykemeldt (1 måned)...det er for privat synes jeg, og er redd for å virke svak og unnasluntrende. Noe jeg ikke er....!!

Men det er snakk om at du må finne balansen i livet ditt. All UTPUT går til jobben, men hordan sørger du for INPUT? Det er så viktig. Jeg jobber også med å finne det (balansen) så i ett tappert forsøk har jeg nå laget trolldeig.....og skal ut å kjøpe Nemi..

:o

hehe

Lykke til Lea, bare spør om det er noe jeg kan hjelpe deg med.

[Gjest Hulderjenta]

.. at jeg er til bry hvis jeg er borte fra jobb. Hvem skal ta oppgavene mine? Overlever de uten meg?

Er en typisk flink pike som løper rundt og tar hensyn til alle.

Kjenner meg veldig igjen i det du sier, er samme type selv. Går rundt og føler meg sliten, men står på hele tiden fordi jeg tror jeg ikke er bra nok hvis ikke. Skal mye til for at jeg tillater meg å bremse ned. Sier ikke dette for å fortelle om meg, men for å fortelle deg at du er ikke alene om å ha det sånn! Så prøv å riste av deg dumme tanker (som du sannsynligvis har) om at du ikke er god nok og bra nok.. Du har lov å være sliten!! Og det er bare du som kan ta ansvar for din egen helse, og du som må gjøre noe for å bremse ned. Men i blant trenger man å få en "godkjenning" fra andre også.

Det er klart du trengs på jobb, og du gjør garantert en kjempejobb! MEN DET ER KLART DE OVERLEVER UTEN DEG! Alle har lov å bli syke eller slitne, også du! Du skal ikke ha dårlig samvittighet for å bli sykmeldt og borte fra jobb!!

Hvis du er utslitt, så kan du ikke gjøre noe for noen, ikke engang deg selv. Derfor er det viktig at du gjør noe for å passe på deg selv, og første skritt er nok, som du selv har kommet fram til, å få en sykmelding.

Lykke til!

[Gjest Lea]

Jeg mener ikke at jeg er uunnværlig på jobb altså.

Er ikke flinkere eller bedre enn noen andre, men jeg får så sinnsykt dårlig samvittighet om jeg er borte fra jobb.

Et eksempel der uka før jeg hadde ferie.. jeg bestilte varer, skrev lapper, informerte og delegerte oppgaver. Tenk om de andre glemte noe da!!? Dette måtte jeg gjøre for å få fred for meg selv i ferien. Helt sykt!

Jeg vet selvfølgelig at dette er bare tull og tøys fra min side.

Men så var det å la hjernen få hvile da...

Takk for gode råd!

Jeg har helt sikkert spørsmål.. men må komme meg hjem fra jobben først!

[Gjest Missuganda]

Ikke vent å vingle, ikke tenk på jobben mer en deg selv. Ta kontakt med legen straks

[Gjest Lea]

Jeg har bestemt meg for å få en time hos legen tidlig i neste uke. Grunnen til at jeg venter er at jeg har et seminar som jeg har gledet meg til å gå på. Jeg vil ikke gå glipp av dette seminaret!! I tillegg har jeg klart å løse de neste dagene, slik at de er mindre belastende.

Jeg har bestemt meg og prøver ikke å usette eller avlyse legetimen altså. Den skal bestilles i morgen og ingenting i verden kan få meg til å avlyse den!

Tusen takk for gode spark i rumpa alle sammen. Det hjelper jammen å bli dyttet litt i riktig retning. Dessuten har jeg delvis snakket med sambo. Han er litt frustrert fordi jeg er så sliten og grinete når jeg kommer hjem. Har ikke informert ham om den planlagte legetimen ennå, men det skal jeg gjøre. Må bare få sortert tankene mine litt. Når jeg kommer hjem fra jobb, så har ting lett for å komme ut på feil måte. Vil jo ikke at han skal bli bekymra og hysterisk.

Nå skal jeg lete etter en lege som ligger praktisk til! Skal snakke med folk jeg kjenner og få anbefalt en eller annen.

[Rapitap]

Good girl!

Lykke til Lea.

Klem,

:D

[Gjest Lea]

Takk! :D

[Gjest Cruella]

Dette har jeg vært gjennom og....

Visste ikke at jeg var utbrent før jeg fikk satt ord på saker og ting. Endte opp med en langtidssykemelding, etterhvert yrkesrettet attføring med ny utdanning som jeg er i ferd med å avslutte nå.

Det var ikke før jeg hadde vært sykemeldt i flere uker før jeg kjente hvor sliten jeg egentlig var.

Lea, hvis du opplever noe av det samme, legg fra deg Flink-pliktoppfyllende-pike-syndromet. Det var jeg nødt til. Alle på jobben fikk sjokk da jeg ble borte, jeg hadde jo ikke vist noe...

Ta deg god tid til å gjøre hyggelige ting, ikke få skyldfølelse!

Klem,

Lisa-Beth

[Gjest Lea]

Jeg tror ikke at noen har merket at jeg begynner å bli ganske gåen heller faktisk. Jeg har jo vært sliten før også, men kommet meg opp igjen hver eneste gang. en det er akkurat som om jeg blir mer og mer sliten når jeg først når bunnen. Nå er det på tide å gjøre noe.

Det er lenge siden jeg ble klar over at jeg lider av Flink pike-syndromet. Men jeg er såpass naiv at jeg tror at folk (les: sjefen/kollegaer) oppfatter at jeg er sliten og tar hensyn etter hvert. Jeg ser nå at dette ikke stemmer helt! Jeg har sikkert ikke sagt fra klart og tydelig på jobben. Men jeg har gitt beskjed om at jeg er sliten og at oppgavene er for mange.

Jeg tar legetimen først jeg. Om det blir sykmelding, så tar jeg ting derfra. Kanskje velger jeg å si opp jobben min etter hvert. Kanskje snakker jeg skikkelig med sjefen og får en skriftlig avtale med en detaljert arbeidsbeskrivelse. Kanskje velger jeg å kutte ned på arbeidstiden. jeg vet ikke ennå. Det er jo mange ting jeg liker ved jobben min også.

Det er godt å høre at flere har hatt det på sammen måte. Da blir jeg motivert til å ta tak i meg selv.

[Atmi]

Jeg tenker at hvis du ikke kan gå til fastlegen din så bør du gå til en privat som du sier. Det er nok kanskje ikke så mange undersøkelser de tar tror jeg ikke - jeg har selv vært der, og jeg gjorde ikke noe med det - derav 5 år på sykemelding Det har du nok ikke lyst til tror jeg ikke.

Det skal kunne gå an å si til legen hvordan du har det, og han skal kunne gi deg noen uker sykemelding. Det holder ikke med en. Du må aller helst ha en måned - og deretter ta deg sommerferie liksom

Gi deg selv litt tid til å snu deg rundt og få system på tankene dine igjen

Håper det går fint med deg. Og hvis legen din er vanskelig - finn en annen. Å du - Det er kjekt at du er pliktoppfyllende og flink i jobben, men prøv å ikke forvent mer av deg selv enn du forventer av andre da?

[Gjest Lea]

5 år med sykmelding?

Jeg håper ikke at jeg er sååå langt nede, for å gå hjemme så lenge er ikke ønskelig her i gården.

*Leter etter leger i telefonkatalogen*

[Atmi]

5 år med sykmelding?

Jeg håper ikke at jeg er sååå langt nede, for å gå hjemme så lenge er ikke ønskelig her i gården.  

*Leter etter leger i telefonkatalogen*

Hehe - jeg sier det visst litt drastisk- jeg var hjemme av og på i først nesten et år, så litt på jobb og deretter hjemme i ett år til - etterpå har jeg hatt 4 år på skole. Attføring -

Men faktum er at jeg gikk av og på et år før en lege sa at dette kan du bare glemme .... Jeg var sykemeldt en periode og prøvde på jobb igjen - og det endte med at hele kroppen kollapset. Men det er bra nå

Det er bare det at dersom du ikke gjør noe med det med en gang er det ikke sikkert du blir like heldig som meg. Jeg er blandt de heldige fordi kroppen reagerte med å si stopp på en måte at jeg fikk en diagnose - kronisk senebetendelse. Andre er ikke så heldige, deres kropper reagerer annerledes og de ender opp med psykiske problemer. Det er mye vanskeligere både og akseptere selv og å få andre til å akseptere.

Jeg gir deg et realt spart i rompa og sier at du skal ha en fin mai måned i fred og ro ute i sola Håper du får det til nå Sove så lenge du vil om du har anledning til det og virkelig får alle de løse trådene samlet sammen.

Det er dette med å se deg selv som et glass som trenger å fylles opp. Dersom dette glasset hele tiden er tomt er det hart og ekkelt i bunnen - og du kaver hele tiden etter de små dråpene av vann (energi) som du klarer å karre til deg. Det gjelder å sørke for at glasset er fullt og du kan svømme rundt og da har du også det som trengs til å gjøre litt ekstra. Men det er viktig å fylle opp først. Vi har en tendens til å tørke ut først og deretter forsøke fylle opp - da blir det bare ikke lett.

[Gjest Lea]

Da skjønner jeg mer ja. Syntes at det hørtes litt snålt ut med 5 år som sykmeldt på heltid.

Jeg vet jo ikke om jeg er utbrent heller. Kanskje jeg mangler vitaminer eller noe sånt og ser negativt på ting. Derfor skal jeg til legen og se om det kan bekreftes (eller er det mulig å bekrefte sånt?).

Kroppen min tåler masse. Jeg har aldri vært syk utenom enkelte forkjølelser og sånne småtterier. Selv om jobben min (og privatlivet) medfører masse løfting og herjing, så har jeg aldri hatt ryggplager eller noe sånt. Tildigere har leger sagt at jeg er sterk som en hest og frisk som en fisk. Alt fungerer som det skal.

Hvordan fungerer forresten dette med attføring og omskolering?

Ikke det at jeg satser på å dra det SÅ langt altså, men jeg har aldri satt meg inn i sånt. Det er jo greit å vite hvordan ting fungerer...

[Atmi]

Attføring får du vel dersom du får en diagnose som viser at du ikke kan få jobb på grunnlag av tidligere erfaring og utdannelse - og derfor trenger ny. Men det varierer visst litt fra kommune til kommune hvor strenge de er med det virker det som.

Ang at du er frisk som en fisk og ikke er syk osv - jeg var også helt frisk som en fisk, og hadde heller ikke smerter eller noe. Merket mest at jeg var bare så sliten og det ble et slit hver morgen og alt ble kaos over alt på en måte. Jeg merket ikke hva som var galt før jeg mistet førligheten i armene faktisk. Så vi har alle forskjellig smerteterskel - kanskje du og har en høy en?

Men for all del. Skal ikke sykeliggjøre deg, det er jo det verste av alt. Det beste er om du kjenner etter hva du føler du har behov for