Er jeg tante eller er jeg ikke tante?

[Gjest salma]

Favorittonkelen min er faktisk inngiftet. Han er mye mer "onkel" enn de andre. Det handler ikke bare om biologi, men også om kontakt og følelser.

Føler du deg som tante, er du tante. Om gutten hyler etter onkel i telefonen, bør du ikke tillegge så stor vekt. Barn har gjerne ulike favoritter til tider. Neste gang hyler han kanskje etter deg

[Gjest Zalomine]

Ja, du er tante, det mener jeg.

forøvrig, selv om min bror får barn, og jeg da er mer "ekte" tante enn min samboer er onkel, så vil de antakelig rope på ham likevel...

Mamma sier at dette er noe jeg bare må venne meg til. Har man en barnevennlig partner, da blir man oversett. Pappa har alltid vært en barnevennlig fyr, og fortsatt samler han de yngste søskenbarna mine med stor letthet, og de elsker det. Ja, mine søskenbarns barn inngår også i denne gjengen. De stortrives sammen med ham. Jeg og min asmboer tilbrakte ei helg sammen mde min slekt, i forbindelse med en konfirmasjon, og etter de timene med festligheter, så hade mine yngste kusiner nesten glemt meg, for min samboer var langt mer populær ja, enda dette var vel andre gangen han traff dem. Ja, de falt vel for ham allerede første gangen. Sjkeptisk til å begynne med (vel, antakelig fordi de ikke ventet å se ham når de skulle treffe min kjæreste, jeg hade hatt en annen kjærest sist de traff meg) men tinte fort opp, han fikk tegninger før de dro. Den gangen mde konf fikk han klem av alle sammen, og kyss av den yngste (da knapt et år gammel)

Ja, han er nok den av oss som barna vil trekkes mest mot, enten der er han eller jeg som er "ekte" tante/onkel. Jeg håper da at det er på min side tantebarna komemr først, hans eldste søster er 14 år gammel....

Men ja, du er etter mitt begrep definitvt tante. Omtal deg selv om tante, så gjør nok ungen det også etterhvert

[Gjest Poirot]

Jeg har mange inngiftede tanter og onkler jeg. De er like mye tanter og onkler som de "biologiske".

Eneste unntaket er at ved skilsmisser (som vi har hatt noen av i familien), blir de borte  :cry:  

Vær tante for niesen din du.

Me too.

Men hun er jo liten enda da, kanskej begrepet ikke har festet seg helt enda.

Selv begynte jeg å gråte som 3-åring pga ble så lei meg over å bli fortalt at jeg var kusine. Jeg ville være Donpedro, jeg....

[Gjest Zalomine]

Jeg nektet plent å være noe BARNEBARN i min tid. Ille nok at jeg var barn, men SÅÅÅ lita var jeg ikke. Barnebarn, nei, jeg nektet. Ikke alle begerp er like klare når vi er små....

[Gjest Anonymous]

Klart du er tante!! :D

Jeg er også enebarn og kan aldri bli 100% tante, men søstera til min samboer fikk ei jente for 10 måneder siden, og jeg var egentlig ganske spent på om jeg fikk lov til å være tante. Men alle kaller meg for tante når det er snakk om ungen og meg nå, og det er en ganske spesiell følelse ...Svigermor spurte meg like etter at tantungen min ble født om det var greit at jeg ble kalt for tante! KLART DET! :D

I min slekt har de inngifte også alltid blitt kalt for tante og onkel.

Men ganske synd når det blir skilsmisser og sånt for da blir de jo borte.

Men uansett så skjønner jeg godt at du ble skuffa, men ungen er bare 2 år, og med tiden vil nok tante-båndet bli sterkere mellom dere

[Gjest sunshine-t]

min venninne har tantestatus. selv om vi ikke er biologiske søstre, men vi har vært bestisser siden vi var knallsmå. Og da føltes det naturligfor oss å la henne få den statusen.

Jeg håper de små hos dere kaller deg tante snart og tar til fornuft

Lykker til!

[Gjest M-ling]

Selvsagt er du tante!

Jeg har kun tanter som en inngiftet, men det tenker jeg aldri på.

Trodde ikke dette var noe å lure på.

[VesleBråka]

Jeg synes du absolutt er tante, spesielt når ungen er så liten og du har lyst på jobben. Jeg er også enig i at ting blir annerledes når man blir større. Alle de inngiftede onklene og tantene mine er fortsatt like mye onkel og tante, bortsett fra min skilte onkel som har fått seg ny samboer på 26...jeg er 27... den går ikke. Eller kanskje jeg skal begynne å kalle henne tante bare for å tulle litt med henne

[Gjest Anonym akkurat nå]

Tusen takk for hyggelige svar alle sammen. Det er tydelig at jeg bør se på meg selv som en ekte tante og det er jo også det jeg vil være.

Problemet tror jeg er det at moren til denne jenta ikke er noe begeistret for å kalle meg for hennes tante. Hun er utrolig sjalu, og jeg innbiller meg veldig at hun ikke liker at jeg kommer inn i familien som tante. (Hun har tidligere sagt til en hun er tante for og som jeg nå er tante for at han bare har en tante og det er henne selv.) Men jeg får være flink til å kalle meg selv tante når jeg ser henne, så blir jeg vel tante etterhvert!

Et annet problem er at vi bare ser henne noen få ganger i året siden vi bor langt fra hverandre, slik at jeg nok aldri vil bli noen tante hun kjenner så godt.

[Tusenfryd]

Jeg er inngiftet tante i min manns familie - og de kaller meg tante som den naturligste ting. Jeg er veldig rørt og stolt av det, men ser ikke på meg selv som "tante". I vår familie bruker vi ikke det så mye, mest navn. Jeg kaller selv tantene og onklene mine med navn.

Så jeg blir kalt tante Tusenfryd av mine inngiftete nevøer og nieser, som jeg kun har kjent i få år, og Tusenfryd av min egen kjødelige nevø. Det kjennes rart, og noen ganger tror jeg de synes at jeg holder avstand - jeg gjør ikke det, det er bare uvant for meg.

[Gjest Chica]

Da jeg og sambo hadde vært sammen i 2 år fikk søstra hans som bor langt unna oss og som jeg hadde møtt bare noen ganger, en sønn. De kalte meg med en gang tante, noe jeg ble veldig glad for

Må være litt opp til foreldrene, iallfall når barna er små, hva man skal kalle kjæresten til onkel. Men når man er gift, da er du absolutt tante!!!

[Gjest Scarlet]

Jeg mener absolutt at du er tante selv om du er inngiftet! Jeg har en nevø på 4 år..han er sønnen til broren til min samboer. Han sier tante til meg, og jeg føler meg som hans tante også.

Det at niesen din på 2 år ikke er påpasselig med å si "tante" til deg kan jo være fordi hun er såppas liten, og kanskje ikke tenker over det rett og slett... Det kan også være at foreldrene hennes ikke er "flinke" nok til å bruke ordene tante og onkel når de snakker på dere. Sånn var det i hvertfall hjemme hos oss da jeg var liten; Jeg sier ikke tante og onkel, nettopp fordi det ikke har vært noe vi har sagt hjemme..bare brukt navnene. Men jeg ser jo selvfølgelig på de som tanter og onkler for det. Det er jo ikke vondt ment på noen måte det, det kommer mest an på hva man blir vant til og ikke.

[Padmee]

Da jeg og min mann giftet oss syntes alle i hans familie at niesen hans skulle kalle meg tante, selv om jeg var i mot det. Hvorfor skulle hun absolutt begynne å kalle meg tante etter 3 år? Nå kaller ho meg ikke tante, bare når ho skal erte meg, og det er jeg glad for. At barna til mine halvsøsken kaller meg tante kunne jeg kanskje ha levd med, men det gjør de heldigvis ikke. For meg blir det veldig unaturlig å bli kalt tante, iallefall når det ikke er biologiske bånd. Jeg føler heller ikke at det er naturlig å kalle mine inngifte tanter og onkler for tante og onkel.

Men selvsagt er dette noe individuelt og personlig. Hvis du føler deg som tante så vær tante da vel. Bare husk at en kan være tante uten å bli kalt for tante. Ikke støt foreldrene til dette barnet bare fordi du har lyst til å bli kalt tante.

[Gjest Anonym akkurat nå]

Takker for all ”støtte”. Nå kan jeg iallfall kalle meg tante når jeg snakker med henne uten at jeg kommer til å kvie meg over det. Kanskje hun med årene vil oppfatte meg som en skikkelig ekte tante. Jeg er jo kona til onkel, så det er naturlig at jeg blir en ordentlig tante!

[Gjest gjesta]

Jeg har tantebarn selv om jeg selv ikke har søsken og heller ikke er samboer lenger. Jeg er tante selv om yngste tantebarn er født etter bruddet med min eks. Dette er noe jeg setter uendelig pris på. Men så er den nærmeste familien noen flotte mennesker og jeg har ikke blitt glemt selv om det er mange år siden bruddet.

[Elisjeba]

Du er uten tvil tante! Min brors kjæreste ble tante X for min nevø straks de ble sammen. Og jeg har alltid kalt mine onklers kjærester/koner for tante. Eneste unntak er eksen til min biologiske tante, men det var nok fordi ingen i min familie likte ham og han ble ikke kalt onkel av noen av oss, dessuten var vi alle ganske store da de ble sammen, mens onklene mine har hatt de samme damene så lenge jeg kan huske (bortsett fra den ene onkelen min som skilte lag med kjæresten sin for et par år siden).

[Gjest Anonymous]

Hei

Jeg kom inn i livet til min samboer og hans tre onkelbarn for ett år siden. 5 åring skjønner at jeg er kjæresten til onkel og kaller meg ikke tante. 2 1/2 åringen kalte meg en gang for tante, men da ble det så mye oppstyr at hun sluttet med det. ( postivt oppstyr, alle lo og ville ha henne til å si det om igjen, men de trodde gjerne jeg ikke følte meg vel i rollen, og forklarte henne nøye at jeg ikke var tante... ) Jeg vil gjerne være tante, og håper at når vi har vært sammen lengre og kanskje gifter oss -at jeg blir tante og likeverdig med onkel.

[Gjest Anonym akkurat nå]

:D Vil bare komme med en gladmelding! :D

Etter å ha vært på besøk hos min niese i helgen har jeg virkelig roet meg. Jeg har ikke møtt henne siden hun var litt over 1 år, men når vi møttes ropte hun ut "tante" når hun så meg! Jeg fikk tårer i øyne e og ble såååå rørt. Hun kalte meg tante i ett sett og det var så koselig.

Hun maste også på tante når hun skulle bade, hun ville jo at jeg skulle bade sammen med henne!!! Utrolig moro og koselig og ikke minst en deilig følelse å være ekte tante!!

[Gjest Fru Meta]

ÅÅÅ, så koselig å høre :D

Det er ingenting som er så koselig som å være populær blant de små tantebarna

Klem fra Meta som savner sin nevø akkurat nå

[jordbær]

Du er "filletante"(Inngiftet tante)

I vår familie er disse også kjent som "Tante og onkel".

Jeg har tantebarn.. og samboern min blir kalt "Onkel" av dem. Jeg mener at du som er inngiftet kan tenke på deg selv som tante(For det er du jo!).