Compulsive skin picking

[Minya]

Det at du ikke registrerer det er også en del av sykdommen... Du får en slags "ro"/indre sensasjon av å holde på, og det er på alle mulig måter tegn på en tvangslidelse. Jeg anbefaler noe så enkelt som "Camphoratum" (ca 50,- på apoteket) til leppene. Sover med det hver natt og er lykkelig

Jeg bruker Mentholatum selv, den reparerer sår på en times tid, problemet mitt er bare at jeg biter nytt hull dagen etter. -.-

[Hein]

Jeg bruker Mentholatum selv, den reparerer sår på en times tid, problemet mitt er bare at jeg biter nytt hull dagen etter. -.-

Aha.. Jeg forstår.. Fant forresten noe som kan være av interesse for deg: http://howtostoppickingtips.com/compulsive-lip-picking/

Lykke til:)

[Minya]

Hm, spennende. Får se om jeg klarer dette her da

[Hein]

Hm, spennende. Får se om jeg klarer dette her da

Vi får heie på hverandre :D

[Lilybee]

Jeg har denne lidelsen. Dette har jeg slitt med i større eller mindre grad siden jeg var liten. Lidelsen kom ut i full styrke etter at jeg gav opp min anoreksi da jeg var 24 år. Har tidligere hatt andre tvangslidelser som telling, vasking og anoreksi. Den verste er dermatillomanien som ikke vil slippe taket, og i tillegg gir varige men. Det er så mye skam i denne lidelsen. Og så mye frustrasjon over at fornuften aldri klarer å seire. Man vet jo veldig godt at i det man lager et nytt sår i huden, får man en kortvarig demping av angst og uro, men at selvhatet som oppstår etter en plukkeepisode kommer i 10 ganger styrke. Lidelsen har kjørt meg såpass langt ned at jeg har forsøkt å ta mitt eget liv, for så vondt kan det være. Jeg sliter nå spesielt med arrene jeg har påført meg selv, og jeg vet ærlig talt ikke om jeg noen gang kommer til å akseptere de. Jeg har brukt tusenvis av kroner på ulike former for arbbehandlinger, reist til spesialister i utlandet osv. Fordi jeg har gravd så dypt ned i hudlaget (med pinsett, nåler,saks) har jeg mistet pigmentet der jeg har hatt sår, så hele ansiktet mitt er hvitprikkete. Dette er nå min store traume, og jeg blir i perioder så opphengt i det at jeg setter begrensninger for meg sev i forhold til hva slags muligheter jeg har i livet. Kan for eksempel tenke at "jeg kan jo ikke reise til sydlige strøk (som jeg i utganspunktet elsker) fordi jeg har disse stygge arrene." De blir jo veldig mye mer fremtredende når jeg får sol på huden. Når det er sagt har jeg kommet langt i min behandlingsprosess hvor jeg tar tak i mye av det andre som er vanskelig i livet. Ofte mener man jo her til lands at lideser som trik og dermatillomani kun er et symptom på andre diagnoser. Jeg er egentlig både enig og uenig. Jeg mener likevel at vi i Norge trenger å sette mye mer fokus på denne type tvangslidelse og anerkjenne den. I min behandling har jeg merket at jeg jevnt over klarer å lære meg bedre impulskontroll, fordi jeg lærer å bli mer bevisst på følelser, men jeg savner likevel at man kan fokusere mer på kognitiv tilnærmelse av nettopp plukketrangen. Jeg var i kontakt med Erna Moen for noen år tilbake, men går nå i behandling et annet sted. Jeg vet at det forskes på området her i landet nå. Enn så lenge kan vi leve i håpet på et bedre behandlingsopplegg for oss.

[AnonymBruker]

Går det å plukke og bite leppene sine til kjøttkaker, samt bite huden rundt neglene under den der også eller? For da tror jeg jaggu jeg har et snev av den også XD

Edit;(ikke ment som trollepost eller respektløst mot dere, det så så fælt ut da jeg posta )

Oj, jeg biter av alle ujenvheter på og tundt negler og lepper. Har ekstrem neglebiting også, driver med det flere timer om dagen...

Anonymous poster hash: b406c...909