Dåpsgave til tvillinger

[Gjest Gjest_Helene_*]

Urettferdighet! Etter min erfaring så er barn nærmest besatt av at alt skal være rettferdig. Personlig mener jeg det er en viktig utviklingsoppgave å akseptere at av og til så får Per mer sjokolade enn Vidar, uten å bli krakilsk pga det.

Å gi bekreftelse på at det er urettferdig at Per får dyrere gave fra sin fadder enn Vidar - det er en gedigen bjørnetjeneste spør du meg.

Jeg klarer bare ikke å forstå at noen kan reagere så kraftig på dette, for å være helt ærlig...

[Gjest Gjest_fil_*]

Og dette syns du er riktig fordi?

Min søster er fadder til to av mine tre barn, ville det vært riktig av henne å gjøre forskjell på de? Og jeg er fadder til to av hennes, ville det da vært riktig av meg å gi litt mer til de to jeg er fadder til?

Klarer ikke å forstå en sånn urettferdighet, for det er akkurat det det er.

I vår familie/omgangskrets er det vanlig at man gir en ekstra oppmerksomhet til sitt fadderbarn. Jeg snakker ikke her om svære summer og det er sjelden snakk om penger.

Jeg har selv 3 unger som har forskjellige faddere. Den ene ungen har tanten sin som fadder. Hun bruker ofte og få en ekstra gave fra sin gudmor. De andre to ungene har faddere utenom familien. Disse to får også ofte gaver av sine faddere, ergo ender de opp med omtrent like mange gaver til slutt. Dersom hun som har tante til fadder ikke kunne fått noe ekstra av sin gudmor (fordi hun er tante) ville hun endt opp med mindre gaver. Ville du syns dette var rett da, Piper?

Dette er KG på sitt "beste". Enig med Venus...

[Gjest Gjest]

Til den som er redd for urettferdigheten av større gaver til fadderbarn: I vår familie er det vanlig at fadderbarn gir gaver til sine faddere når de blir voksne. Jeg feks gir bursdagsgaver til min tante som er fadderen min, men ikke til de andre tantene og onklene.

Det er nok forskjellig hva folk forventer av faddere. I vår familie så er ikke det religiøse aspektet fremtredende, men det å være fadder er et insentiv for å vise mer oppmerksomhet til sitt fadderbarn. Men det er selvsagt ikke snakk om at en ignorerer barn som ikke er fadderbarn! Gaver er bare et bitteliten del av dette...

Makan til gavefokus noen har!

[Gjest Gjest_Charlotte_*]

Jeg kommer aldri til å akseptere en tradisjon som er urettferdig, uansett hvor mye dere prøver å overbevise om at alle har det så greit så. Og å si at det er den som ønsker å være rettferdig som skaper uretteferdigheten, er og blir for dumt for meg. Beklager, men hvordan kan du egentlig si noe slikt? Hva om den personen er vokst opp i en familie som har en tradisjon å være rettferdig, vil det da si at det er deres tradisjon som er den viktigste, og den andre sin er feil?

Det du mener er at alle som kommer inn i familien deres skal følge deres tradisjoner, for ellers er det de som skaper uretteferigheten. At de selv har en egen tradisjon får så være, for deres er viktigst. Ego, ego og litt mer ego, og ejg er så glad for at vi ikke har slike mennesker i vår familie. Vi kommer heldigvis fra en familie der alle er like mye verdt, enten vi er fadder til de eller ikke.

Helt enig med deg.

Til den som er redd for urettferdigheten av større gaver til fadderbarn: I vår familie er det vanlig at fadderbarn gir gaver til sine faddere når de blir voksne. Jeg feks gir bursdagsgaver til min tante som er fadderen min, men ikke til de andre tantene og onklene.

Det er nok forskjellig hva folk forventer av faddere. I vår familie så er ikke det religiøse aspektet fremtredende, men det å være fadder er et insentiv for å vise mer oppmerksomhet til sitt fadderbarn. Men det er selvsagt ikke snakk om at en ignorerer barn som ikke er fadderbarn! Gaver er bare et bitteliten del av dette...

Makan til gavefokus noen har!

Det er da ikke Piper som har gavefokus her .. hjelpe meg - hun har rettferdighetfokus .. og det er faktisk et viktig fokus ha når det gjelder barn.

Som jeg tidligere skrev så har jeg aldri hørt om tanter/onkler/besteforeldre som gir mer til noen barn - bare fordi de er fadder til dette barnet. Jeg er faktisk veldig glad for at vi ikke har denne (u)vanen i min og min manns familie.

[Furstina]

Att vara fadder må vara en viktig uppgift och jag kan se att många förväntar sig en del extra uppmärksamhet från barnens fadder/faddrar.

Jag tänker bara lite på hur fel det kan bli om FADDERN inte har samma syn på detta som föräldrarna. Pratar man om sådant innan man tillfrågar en fadder? Att man förväntar sig kort på dopsdagen, extra uppföljning, sällskap till söndagsskola eller vad det nu må vara?

Jag tänker på att "Ole" är fadder men att "Ole" inte har uppmärksammat detta extra. Kanske är föräldrarna eller barnet otroligt besvikna på "Ole"? Detta barn märker säkert att han/hon inte får något extra av sin fadder men att syskonet får det.

[Furstina]

Åh ja, ursprungsfrågan...

jag tycker det är självklart att tvillingar får enligt samma princip som "singelbarn".

[Gjest Gjest]

Jeg har tvillinger og ingen av barnas faddre ga mer til den ene enn den andre pga dette. Nå er ikke hva og hvor mye de får så interessant for meg, men jeg synes det er vanlig folkeskikk å ikke gjøre forskjell.

Hos oss er det å være fadder ikke noe spesielt. Kun et navn på et papir.

[Malama]

Så fordi at hos dere er fadder bare et navn på et papir, så er det at det ER noe man markerer, med oppmerksomhet, gaver (ja, som noen nevnte jeg gir gave til mine faddere, min bror til sine, men vi gir ikke til alle andre tantene våre, så dette er toveis) og det å vite hvem som er fadder på er altså dårlig folkeskikk?

Så å alt annet enn det du synes er normalt, det er dårlig folkeskikk? (synes det grenser mer mot "dårlig folkeskikk" å lyve i kirka jeg da, men det er en annen sak...)

Nei, jeg gir meg i denne tråden nå. Det er ikke mulig å komme til enighet her, jeg kan jo si at jeg er glad jeg kommer fra en familie hvor vi er såpass åpen for å akseptere at ikke alle ser helt likt på alt, at vi klarer å annse det å markere fadderskap som noe annet enn dårlig folkeskikk og "dårlige tradisjoner". Så får heller dere andre være glade dere er fra familier der alt annet enn deres måte å tenke på er feil, siden deres måte åpenbart er den eneste sanne rettferdighet...

[Gjest Gjest_fil_*]

Jag tänker bara lite på hur fel det kan bli om FADDERN inte har samma syn på detta som föräldrarna. Pratar man om sådant innan man tillfrågar en fadder? Att man förväntar sig kort på dopsdagen, extra uppföljning, sällskap till söndagsskola eller vad det nu må vara?

Dette tema burde vel ikke vært under denne tråden, men.....

Min søster spurte hva jeg forventet av henne som fadder. Det jeg ønsker av mine barns faddere er at de oppriktig har lyst til å være med å døpe ungen. Jeg håper jo også barnet og fadderen kan bli glade i hverandre og ha lyst til å ha sosial omgang. Derfor har vi ikke spurt lettere bekjente, men personer vi selv er i familie med eller har andre nære relasjoner til og som vi kjenner godt.

Det er lov å takke nei til å være fadder dersom man ikke ønsker det. Det kan være ulike grunner; kanskje man ikke vil ha noe med familien som spør å gjøre mer enn høyst nødvendig, kanskje man føler seg som en hykler i kirka, kanskje man har nok mange fadderbarn, kanskje man syns barn generelt er noe herk eller kanskje man er gnien og avskyr tanken på å kankje måtte kjøpe gaver? Jeg har selv en gang takke nei til å være fadder og er i dag sjeleglad for det. Én av personene vi spurte takket også nei til å være fadder til et av vårt barn. Det syntes jeg var helt greit, men jeg er glad vi spurte.

Det med gaver: Min søster hadde unge faddere som gav henne en sølvteskje til hver bursdag. Til sammen har hun 18 stk. Mine faddere var gamle og gav meg en blomsterbukett fra hagen sin hver gang jeg hadde bursdag. Jeg hadde et eget rosetre i hagen deres som blomstret rundt min fødselsdag. Det var stas. Har avkom av dette rosentreet i hagen min i dag. Jeg kan aldri huske å ha vært sjalu på de teskjeene min søster fikk. Min bror hadde en tante og en onkel som faddere. Kan ikke huske at han fikk noe spesielt av dem, foruten om "vanlige" bursdagsgaver. Men i konfirmasjon fikk han i tillegg til penger sølvmansjetter. Som søsken har vi aldri tellet på fingrene om noen har fått en gave mer enn de andre. Dette syns jeg er en god baggsje og ha med i voksenlivet og jeg håper jeg kan lære dette videre til ungene mine.

[Gjest Tira]

Som søsken har vi aldri tellet på fingrene om noen har fått en gave mer enn de andre. Dette syns jeg er en god baggsje og ha med i voksenlivet og jeg håper jeg kan lære dette videre til ungene mine.

[Gjest Gjest_Helene_*]

En fra meg også.

Jeg vet om foreldre som kjøper ekstragaver til eldstemann fordi lillesøster får mer gaver enn han. Dette mener jeg er misforstått snillhet som foreldrene muligens får ungjelde for senere.

[Gjest Piper]

Til den som er redd for urettferdigheten av større gaver til fadderbarn: I vår familie er det vanlig at fadderbarn gir gaver til sine faddere når de blir voksne. Jeg feks gir bursdagsgaver til min tante som er fadderen min, men ikke til de andre tantene og onklene.

Det er nok forskjellig hva folk forventer av faddere. I vår familie så er ikke det religiøse aspektet fremtredende, men det å være fadder er et insentiv for å vise mer oppmerksomhet til sitt fadderbarn. Men det er selvsagt ikke snakk om at en ignorerer barn som ikke er fadderbarn! Gaver er bare et bitteliten del av dette...

Makan til gavefokus noen har!

Du kan så si, og jeg lurer egentlig på hvem av oss som har fokuset på gavene, de som mener at fadderbarnet skal ha større gave enn de andre, eller de som mener at alle skal ha likt?

Kunne faktisk ikke brydd meg mindre om gaver, men skal man først gi gave får man være rettferdig. Og det vil jeg lære mine barn også, så får folk mene at barn ahr godt av at alt ikke er rettferdigt her i livet. Noe jeg mener er riktig når det kommer til enkelte ting, men ikke når det gjelder gaver. Det blir som å sette en prislapp på ungen, du er mitt fadderbarn og derfor er du mer verdt enn det dine søsken er. Feil, feil og litt mer feil

[Gjest Piper]

I vår familie/omgangskrets er det vanlig at man gir en ekstra oppmerksomhet til sitt fadderbarn. Jeg snakker ikke her om svære summer og det er sjelden snakk om penger.

Jeg har selv 3 unger som har forskjellige faddere. Den ene ungen har tanten sin som fadder. Hun bruker ofte og få en ekstra gave fra sin gudmor. De andre to ungene har faddere utenom familien. Disse to får også ofte gaver av sine faddere, ergo ender de opp med omtrent like mange gaver til slutt. Dersom hun som har tante til fadder ikke kunne fått noe ekstra av sin gudmor (fordi hun er tante) ville hun endt opp med mindre gaver. Ville du syns dette var rett da, Piper?

Jeg ville syns det var rett å gi gave til alle barna, enten man er fadder til de eller ikke. Det er ikke rett i mine øyne å gi til to av barna til min venninne, men ikke til den siste siden jeg ikke er fadder til det barnet. Høres helt fjernt ut, men hva vet vel jeg siden jeg bare ønsker rettferdighet.

[Gjest Gjest]

Så fordi at hos dere er fadder bare et navn på et papir, så er det at det ER noe man markerer, med oppmerksomhet, gaver (ja, som noen nevnte jeg gir gave til mine faddere, min bror til sine, men vi gir ikke til alle andre tantene våre, så dette er toveis) og det å vite hvem som er fadder på er altså dårlig folkeskikk?

Så å alt annet enn det du synes er normalt, det er dårlig folkeskikk? (synes det grenser mer mot "dårlig folkeskikk" å lyve i kirka jeg da, men det er en annen sak...)

Nei, jeg gir meg i denne tråden nå. Det er ikke mulig å komme til enighet her, jeg kan jo si at jeg er glad jeg kommer fra en familie hvor vi er såpass åpen for å akseptere at ikke alle ser helt likt på alt, at vi klarer å annse det å markere fadderskap som noe annet enn dårlig folkeskikk og "dårlige tradisjoner". Så får heller dere andre være glade dere er fra familier der alt annet enn deres måte å tenke på er feil, siden deres måte åpenbart er den eneste sanne rettferdighet...

Skjønner ikke hva du skriver her, gikk det litt fort i svingene?

Men du får bare stå for at du hadde gitt mer til den tvillingen som var ditt fadderbarn, både til dåp, bursdager og til jul. Det er ok for deg og det er greit nok.

Selv ser jeg ikke på fadderskap som ensbetydende med forskjellsbehandling.

Kan fint være fadder til tvillin1 og gi tilsvarende gaver til tvilling 2.

Mine tvillinger får det samme og det setter jeg pris på.

Men så er ikke min familie veldig opphengt i tradisjon. Vi bryter gjerne tradisjoner som vi mener er utgått på dato.

[Titta]

Men så er ikke min familie veldig opphengt i tradisjon. Vi bryter gjerne tradisjoner som vi mener er utgått på dato.

Det kommer vell gjerne ann på hva en legger i det å være fadder. For noen er det et ære og livslang oppgave mens det for andre bare er et navn på papir og en utgått tradisjon.

For meg som ser på det å være fadder som noe som strekker seg utover dåpsdagen så er det helt naturlig at jeg følger opp dette barnet ekstra, noe som også innebærer ekstra oppmerksomhet til bursdag og andre merkedager. Har barnet søsken så går jeg ut i fra at de også har en fadder som følger tilsvarende opp. Hvis foreldrene sier at jeg ikke skal gi noe ekstra til fadderbarnet så skal jeg selvsagt respektere det, men i utgangspunktet gir jeg altså litt ekstra og synes det er helt naturlig. Jeg synes det blir feil at de som kun ser på det å være fadder som et navn på papir skal få stemple oss som faktisk følger opp fadderbarna som urettferdige. Da vil jeg nesten gå så langt som å kalle dere urettferdige, som ikke gjør noe stas på fadderbarna deres men som behandler dem som hvilket som helst annet barn.

Jeg gir i utgangspunktet ikke gave til venninners barn. Hvis jeg er fadder for en venninnes barn så gir jeg selvsagt gave til det barnet, men det betyr ikke at jeg gir til alle søsknene også. Totalen blir jo lik da søsknene får gave fra sine faddere. Hvis jeg skulle begynne å gi til alle søsken også så vil det vel bli urettferdig for andre venninners barn da som ikke får noe. Skal jeg måtte kjøpe til de også da eller?

Jeg synes dette er et unødvendig fokus på urettferdighet og en skapt problemstilling.

[Gjest Gjest]

Jeg trudde det var derfor man har fadder, at disse skal være litt ekstra tilstede for barnet. For meg var det i hvertfall veldig fint som barn å vite jeg var ekstra viktig for fadderne, vi var 18 søskenbarn, så mengden oppmerksomhet hver og en fikk var ikke akkurat veldig stort.

[Kalorina]

Dette er KG på sitt "beste". Enig med Venus...

Jeg er også enig. En gave er noe man gir fordi man har lyst, iallefall bør det være sånn. Jeg ville ikke gjort forskjell på tvillinger om jeg ikke var fadder på noen av dem, men jeg ville behandlet mitt fadderbarn spesiellt. Nettopp fordi jeg er fadder. Hva andre faddere gjør og ikke gjør blir opptil hver enkelt. Min fadderoppgave løser jeg slik jeg mener det er best.