Er single mennesker sære?

[Gjest Hilde K S]

Etter å ha lest ltt på singelforumet her inne, ser jeg at noen mener at mennesker som har vært single lenge har utviklet sære vaner i kraft av å være singel.

Nå lurer jeg på hva den gemene hop mener om dette?

Hva er den mest sære vanen du har hørt eller opplevd at en langtids-singel har hatt?

Kan man være like sær dersom man er samboende/gift?

[Kosemose]

Jeg tror folk får inngrodde vaner og generelt blir særere etterhvert som de blir eldre. Men forskjellen er vel at par utvikler seg og blir sære i lag, (forhåpentligvis ) mens single er sære alene? Jeg tror ikke det er noe vanskeligere for en "langtidssingel" å tilpasse seg en ny samboer enn det ville vært for en som har brutt ut av et langt forhold.

Det eneste måtte være at langtidssingles særheter kanskje går på at de har blitt mindre flinke til å kompromissere?

edit: rettet opp pinlig skrivefeil

Endret 22. mars 2008 av Kosemose

[Gjest Gjest]

Det eneste måtte være at langtissingles særheter kanskje går på at de har blitt mindre flinke til å kompromissere?

Enig.

[Gjest Gjest]

Jeg tror det ofte er vanslkeligere å tilpasse seg en ny partner når man er 40 enn når man er 20. Man er mer bevisst på hvordan man vil ha det og hva man trives med. Man er mindre tilpasningsdyktig og vanskeligere å forme. Jeg merker det selv. Da jeg var 20 var jeg ikke sær i det hele tatt. Nå er jeg 41 og ganske så sær.

[Gjest Chili Pepper]

Jeg tror også det handler om å være mindre vant til å inngå kompromisser.

De single kameratene mine mener ihvertfall det; de tror det kan være en fordel å treffe en alenemor istedet for en som har vært singel i mange år, siden disse er vant til å ta hensyn til andres behov i hverdagen.

Om det er slik det er skal jeg ikke uttale meg om...

[Gjest Hilde K S]

Jeg tror folk får inngrodde vaner og generelt blir særere etterhvert som de blir eldre. Men forskjellen er vel at par utvikler seg og blir sære i lag, (forhåpentligvis ) mens single er sære alene? Jeg tror ikke det er noe vanskeligere for en "langtidssingel" å tilpasse seg en ny samboer enn det ville vært for en som har brutt ut av et langt forhold.

Det eneste måtte være at langtissingles særheter kanskje går på at de har blitt mindre flinke til å kompromissere?

Men kanskje det er sånn i et parforhold at den ene som oftes må gi seg? Altså, den ene er ikke spesielt flink til å kompromissere? Da blir det ikke en særegenhet bare single har?

Jeg kjenner flere som sier "det er lettere å bare la ham få viljen sin".

En som ikke har vært flink å kompromissere i et forhold, vil neppe være det som singel heller, dersom h*n går ut av et forhold og inn i et nytt?

[Gjest Hilde K S]

Jeg tror også det handler om å være mindre vant til å inngå kompromisser.

De single kameratene mine mener ihvertfall det; de tror det kan være en fordel å treffe en alenemor istedet for en som har vært singel i mange år, siden disse er vant til å ta hensyn til andres behov i hverdagen.

Om det er slik det er skal jeg ikke uttale meg om...

Jo, kanskje. Jeg er ikke helt sikker på om dette handler om kompromisser eller egoisme. Forsåvidt handler vel kompromisser om egoisme, det også.

Hm.

[Gjest Gasse]

Det eneste måtte være at langtissingles særheter kanskje går på at de har blitt mindre flinke til å kompromissere?

Jeg tolket skrivefeilen din som at dette bare gjaldt menn!

Der slapp du såvidt unna et grusomt tilsvar.

[Kosemose]

Men kanskje det er sånn i et parforhold at den ene som oftes må gi seg? Altså, den ene er ikke spesielt flink til å kompromissere? Da blir det ikke en særegenhet bare single har?

Jeg kjenner flere som sier "det er lettere å bare la ham få viljen sin".

En som ikke har vært flink å kompromissere i et forhold, vil neppe være det som singel heller, dersom h*n går ut av et forhold og inn i et nytt?

Jo, det har jeg ofte hørt også... Så det stemmer sikkert at det ikke er gitt at man er flink til å ta hensyn selv om man lever i parforhold. Men i forhold til det du spør om i første innlegget ditt, så er det jo ikke bare dette med å ta hensyn/være ego. Jeg tror at de fleste av oss blir mye mer bevisste på hva vi vil og hva vi ikke vil etterhvert som vi blir eldre. Og det tror jeg også gjelder de som lever i forhold der de for eksempel alltid må være den som gir seg.

Jeg har i allefall utrolig vanskelig for å se for meg meg selv i et nytt samboerforhold, tror jeg er langt mindre tilpasningsdyktig og fleksibel nå enn da jeg etablerte med i det forholdet jeg er i nå.

[Gjest Hilde K S]

Jo, det har jeg ofte hørt også... Så det stemmer sikkert at det ikke er gitt at man er flink til å ta hensyn selv om man lever i parforhold. Men i forhold til det du spør om i første innlegget ditt, så er det jo ikke bare dette med å ta hensyn/være ego. Jeg tror at de fleste av oss blir mye mer bevisste på hva vi vil og hva vi ikke vil etterhvert som vi blir eldre. Og det tror jeg også gjelder de som lever i forhold der de for eksempel alltid må være den som gir seg.

Jeg har i allefall utrolig vanskelig for å se for meg meg selv i et nytt samboerforhold, tror jeg er langt mindre tilpasningsdyktig og fleksibel nå enn da jeg etablerte med i det forholdet jeg er i nå.

Jeg vet ikke om jeg er mindre tilpasningsdyktig, men jeg har nok blitt mer bevisst på hva jeg vil ha. Jeg har også problemer med å se for meg et nytt samboerforhold, men det kommer vel av at jeg liker friheten det medfører å være singel.

[Kosemose]

Jeg tolket skrivefeilen din som at dette bare gjaldt menn!

Der slapp du såvidt unna et grusomt tilsvar.

Hæ? Tenkte du på den beryktede gruppen: Single med lang tiss? Dont get me started!

[Kosemose]

Jeg vet ikke om jeg er mindre tilpasningsdyktig, men jeg har nok blitt mer bevisst på hva jeg vil ha. Jeg har også problemer med å se for meg et nytt samboerforhold, men det kommer vel av at jeg liker friheten det medfører å være singel.

Ikkesant - bevisst på hva man vil ha/IKKE ha. Jeg tror jeg ville tenkt mye mer over det nå enn jeg gjorde sist. Man mister kanskje noen illusjoner på veien?

(visste ikke at du har blitt singel, KS. Jeg var aktiv gjest i dagboka di for "100 år siden" og har egentlig ikke sett deg her inne på evigheter! Jeg hadde nicket Embla S i gamledager, btw)

[Gjest Hilde K S]

Ikkesant - bevisst på hva man vil ha/IKKE ha. Jeg tror jeg ville tenkt mye mer over det nå enn jeg gjorde sist. Man mister kanskje noen illusjoner på veien?

(visste ikke at du har blitt singel, KS. Jeg var aktiv gjest i dagboka di for "100 år siden" og har egentlig ikke sett deg her inne på evigheter! Jeg hadde nicket Embla S i gamledager, btw)

Aha!

Jeg har vært singel i to år, jeg.

Det er mulig jeg ikke har skrevet så mye om det her inne, bare?

[skanky]

Jeg har nok kanskje blitt litt sær etter å ha vært singel mesteparten av livet, og måtte ha endret på ganske mye i livet om jeg skulle fått kjæreste/samboer.

Hoved"problemet" er at jeg får dekket min behov gjennom flere forskjellige mannlige venner. Noen har jeg dype følelsesmessige bånd med, noen har jeg mer fysisk kjemi med, noen er "uskyldige flørter". Om jeg skulle fått en fast kjæreste, måtte disse vennskapene (eller hva man velger å kalle det) blitt endret/avsluttet. Og den eventuelle kjæresten min måtte hatt "hele pakken" for å kompensere for mitt tap!

Og så har vi jo de vanvittige skjønnhetsrutinene mine og matvanene som nok måtte blitt justert. I tillegg trenger jeg haugevis med alenetid, får ikke sove godt sammen med andre og er utrolig komfortabel med at jeg kan gjøre akkurat det jeg vil - når jeg vil.

Så det skal litt til før jeg går inn i et forhold ja.. singellivet passer meg for tiden veldig bra. Jeg er ikke redd for å dø alene og bli spist av katten helt enda.

[Gjest Gasse]

Hæ? Tenkte du på den beryktede gruppen: Single med lang tiss? Dont get me started!

Neida, jeg er bare så tilvent til sjargongen om dem som går utover og innover at jeg oppfattet dette som nok en eufemisme. Altså ikke lenger enn vanlig, men lenger enn dem som går innover.

Nåja, nok om det.

Som du nok har fått med deg, har de fleste av oss menn her storslegga klar i tilfelle vi oppdager noe som med en god porsjon vrangvilje kan tolkes som generell kritikk av menn. :gjeiper:

[Cata]

Jepp! Vi er sære, eller i allfall er noen av oss det. Vet med meg selv at som aleneboer gjennom mange år så ville jeg måtte slite litt med å kompromisse på andres vaner og levemåte hvis jeg nå skulle flytte sammen med noen. En del ting ville sikkert gått greit, mens andre ville vært vanskelig.

Er ikke akkurat stolt av meg selv for å ha blitt så lite fleksibel, men tror det lett blir sånn når man har 100% styring med eget liv over lang tid.

[Gjest Gjest_Bygdedyret_*]

Jo, det har jeg ofte hørt også... Så det stemmer sikkert at det ikke er gitt at man er flink til å ta hensyn selv om man lever i parforhold. Men i forhold til det du spør om i første innlegget ditt, så er det jo ikke bare dette med å ta hensyn/være ego. Jeg tror at de fleste av oss blir mye mer bevisste på hva vi vil og hva vi ikke vil etterhvert som vi blir eldre. Og det tror jeg også gjelder de som lever i forhold der de for eksempel alltid må være den som gir seg.

Jeg har i allefall utrolig vanskelig for å se for meg meg selv i et nytt samboerforhold, tror jeg er langt mindre tilpasningsdyktig og fleksibel nå enn da jeg etablerte med i det forholdet jeg er i nå.

Ja, det tror jeg. Mannen min syns i hvert fall at jeg har blitt veldig sær med årene. For nå står jeg på mitt i stedet for å være den som gir seg, noe jeg trives betraktelig bedre med. Så du trenger ikke være singel for å være sær.

Alder og erfaring har stor betydning for hvor sær man er, med alderen lærer man at det er ikke verdens undergang om du ikke er enig med alle.

[Gjest Stjernedryss]

Jeg tror ikke jeg er sær fordi jeg er singel, men mulig jeg er singel fordi jeg er ganske sær.

[Gjest Tigress]

Vel, foreldra mine har vore gifte i gudhjelpemeg så mange år, og gudane skal vite at dei ikkje er noko særleg u-sære, altså... Så det kjem vel an på.

Ellers har eg alltid vore sær, og er det enda, sjølv om eg har kjærast. Han er forresten minst like sær som meg.

[Gjest Gjest]

Jeg tror også det handler om å være mindre vant til å inngå kompromisser.

De single kameratene mine mener ihvertfall det; de tror det kan være en fordel å treffe en alenemor istedet for en som har vært singel i mange år, siden disse er vant til å ta hensyn til andres behov i hverdagen.

Om det er slik det er skal jeg ikke uttale meg om...

Jeg er en mann på 42 år som selv har funnet meg ei alenemor som jeg har bodd sammen med i tre år.

Har hatt mange med single damer uten barn og de jeg var sammen med var nok ikke like fleksible.