Barn og deling av omsorg.

[Gjest Macdreamy]

hei jeg har ett problem.

har ett barn med eksen . han er 4 år og bor 2.5 timer unna meg.

eksen nektet meg å se han når han ble født. jeg hadde fikset leilighet il oss osv. men når hun fødte så gikk alt skeis.

hun flytttet til mamman sin å har bodd der siden.

hun har spiseproblemmer åvært lagt inn mye på psykiatrisk sykehus pga depresjon å selvmord før hun fikk barn. etter hun fikk barn så er hun enda vært innlagt på psykriatisk . pga ja det får jeg aldri vite.

etter noen mnd så fikk jeg se han 1 time annenhver lørdag. sånn var det i 1,5 år. jeg reiste 5 timer annen hver lørdag for en time med han.

etter 1.5 år fikk han sove over 1 dag. å etter hvert fikk han komme hit annenhver helg. men jeg mpåtte hente å bringe ellers fikk jeg ikke se han.

så nå er han 4 år å jeg er så sliten av å kjøre 10 timer annen hver helg.

så jeg sa til henne nå etter hun var skrevet ut av sykehuset igjen . at nå må du begynne med ¨hente å frakte han. men hun neklter å sier bare henter du ikke han å bringer han hjem får du ikke se han.

hva skal jeg gjøre ? jeg er så lei av at hun kun tenker på seg selv mens jeg prøver å finne en løsning som er best for han. har ikke jeg bevist over 4 år at jeg er en pappa som stiller opp å tar ansvar,.

hilsen frustrert fyr som håpet å ungå rettsak.

[absinthia]

hei jeg har ett problem.

har ett barn med eksen . han er 4 år og bor 2.5 timer unna meg.

eksen nektet meg å se han når han ble født. jeg hadde fikset leilighet il oss osv. men når hun fødte så gikk alt skeis.

hun flytttet til mamman sin å har bodd der siden.

hun har spiseproblemmer åvært lagt inn mye på psykiatrisk sykehus pga depresjon å selvmord før hun fikk barn. etter hun fikk barn så er hun enda vært innlagt på psykriatisk . pga ja det får jeg aldri vite.

etter noen mnd så fikk jeg se han 1 time annenhver lørdag. sånn var det i 1,5 år. jeg reiste 5 timer annen hver lørdag for en time med han.

etter 1.5 år fikk han sove over 1 dag. å etter hvert fikk han komme hit annenhver helg. men jeg mpåtte hente å bringe ellers fikk jeg ikke se han.

så nå er han 4 år å jeg er så sliten av å kjøre 10 timer annen hver helg.

så jeg sa til henne nå etter hun var skrevet ut av sykehuset igjen . at nå må du begynne med ¨hente å frakte han. men hun neklter å sier bare henter du ikke han å bringer han hjem får du ikke se han.

hva skal jeg gjøre ? jeg er så lei av at hun kun tenker på seg selv mens jeg prøver å finne en løsning som er best for han. har ikke jeg bevist over 4 år at jeg er en pappa som stiller opp å tar ansvar,.

hilsen frustrert fyr som håpet å ungå rettsak.

Henting og bringing skal deles mellom foreldrene etter en spesiell modell som tar hensyn til inntekt. Dersom foreldrene har lik inntekt, er det 50/50, tjener den ene dobbelt så mye som den andre, skal den også dekke dobbelt så mye av reiseutgiftene. Dette synes jeg er en rimelig ordning. Typen transport må jo vurderes etter det som er best for barnet. Dersom denne moren ikke har bil og må f.eks. reise 2 og en halv time med buss, så synes jeg ikke det høres bra ut for en 4-åring, da burde hun kanskje heller betale deg bensinpenger i forhold til sin del.

Men, selv om du blir sliten av å kjøre 10 timer annenhver helg, så synes jeg det er et litt tynt grunnlag for å starte en rettssak. Dere bør heller dra innom et familievernkontor til mekling om saken og få en avtale om hvordan dere vil gjøre ting, så slipper sønnen din å ha foreldre som stadig er i konflikt.

[Far til 2]

Jeg er enig med overnevnte. Og om hun er en god mor for gutten bør hennes sykehusbesøk ikke han noen innvirkning.

5 timer er lang kjørevei og det er utvilsomt vanskelig å følge opp barnet til daglig. Har du vært med på noen møter i barnehagen (om gutten er i barnehage) ? I såfall vil du ha fått mange signaler om hva som fungerer (og kansje noe som ikke fungerer).

Har du foreldreansvar ? Har du fått nødvendig tilbakemelding mht barnets helse ?

Jeg tror det beste du kan gjøre er å fokusere på barnet, barnets helse og utvikling generelt. Om det er noe som går galt i denne sammenheng vil du naturligvis stå mye sterkere. Men husk at ved en evt rettsak vil sakkyndig ganske sikkert spørre barnehagepersonale og helsesøster om din rolle og nærhet til barnet. Hvis de ikke engang vet hvem du er stiller du en god del svakere ved evt rettsak.

[Gjest Gjest]

Henting og bringing skal deles mellom foreldrene etter en spesiell modell som tar hensyn til inntekt. Dersom foreldrene har lik inntekt, er det 50/50, tjener den ene dobbelt så mye som den andre, skal den også dekke dobbelt så mye av reiseutgiftene.

Stemmer, men merk at selve jobben med transporten fortsatt skal gjøres av den som har samvær.

Trådstarter har derfor lite å stille opp med i forhold til dette. Kjøringen må han gjøre selv. Hvis han vurderer å be om omsorgen, bli det atskillig mer slitsomt enn ti timers kjøring annenhver helg, så at det er så slitsomt, bør han helst ikke snakke for høyt om, skal han ha noen troverdighet.

[Gjest Gjest_Sunshine_*]

Stemmer, men merk at selve jobben med transporten fortsatt skal gjøres av den som har samvær.

Trådstarter har derfor lite å stille opp med i forhold til dette. Kjøringen må han gjøre selv. Hvis han vurderer å be om omsorgen, bli det atskillig mer slitsomt enn ti timers kjøring annenhver helg, så at det er så slitsomt, bør han helst ikke snakke for høyt om, skal han ha noen troverdighet.

blir litt frustrert av å lese dette. kjøring må han gjøre selv. jeg har ei venninne som har veldig problemer med eksen . å der har en rettsal fastsatt at de skal møtes på halveien.å ungen går ut av bilen å inn i den andre å foreldrene snakker ikke sammen i hele tatt. så tror du skal være litt forsiktig får du sier det er hans ansvar alene å frakte bringe.

[Gjest Gjest]

blir litt frustrert av å lese dette. kjøring må han gjøre selv. jeg har ei venninne som har veldig problemer med eksen . å der har en rettsal fastsatt at de skal møtes på halveien.å ungen går ut av bilen å inn i den andre å foreldrene snakker ikke sammen i hele tatt. så tror du skal være litt forsiktig får du sier det er hans ansvar alene å frakte bringe.

Retten har bestemt det, ja.

Men så lenge retten ikke har bestemt det, er det hans ansvar. Jeg hadde en link til en brosjyre fra departementet der det sto, men linken fungerer visst ikke lenger. Uansett, det sto eksplisitt at man kan bli pålagt av retten å bidra, men hvis dette ikke har skjedd, er det samværsforelders ansvar.

[Far til 2]

Det er riktig at samværsforelder idag er pålagt å bringe/hente. Men det er naturligvis galt i mange tilfeller ettersom bostedsforelder også er medansvarlig for å legge til rette for samværet. "Å sette seg ne i sofaen å vente" vitner ikke om samarbeidsvilje, og det høres naturlig ut at dommen tilsier at foreldrene skal dele på denne oppgaven. Jeg er imidlertid litt usikker på om det å møtes på halvveien er det riktige i tilfelle en av foreldrene blir f.eks. 1/2 time forsinket. Kansje burde det isteden vært slik at en henter og en bringer. Total kjørelengde blir den samme.

I TS tilfelle synes det som om bostedsforelder ikke har bil (om jeg husker innlegget rett). I hans sak vil han derfor med stor sansynlighet bli pålagt både å bringe og hente. Det synes jeg ikke er riktig, men det er domstolene som dømmer. Barna er de sim blir lidende av dette systemet.

[Gjest ærlig talt]

å ungen går ut av bilen å inn i den andre å foreldrene snakker ikke sammen i hele tatt.

Hva er det med voksne folk? Vi skal være forbilder og rollemodeller for barna våre.

er det virkelig så mye bitterhet at man ikke kan holde kontakten på en voksen måte for barnas del?

Tenker dere på barna i det hele tatt i en sånn situasjon? Jeg blir så dritlei den "barnslige" måten folk skiller seg på idag. "jeg er så sint, og vil ikke snakke med han mer". Neivel, men dere har faktisk laget et barn sammen! Og det barnet fortjener at foreldrene kan snakke sammen, selv om de "hater" hverandre.

Er det rart det er krig i verden?!

Nei, skjerp dere foreldre!

[Far til 2]

Hvordan går det ?

Har dere diskutert dere frem til en ordning alle kan akseptere ?

Har du fått støtte for å dele transporten mellom dere rent praktisk ?

[Gjest Gjest]

Vil bare si til trådstarter at din situasjon er utrolig lik min. Mor til barnet har dårlig psykisk helse, og hun har hele tiden gjort det meste for å nekte meg samvær og annet. Gått så langt at jeg har gått til rettsak - og vunnet! Har ikke hatt noe kontakt med barnehage o.l., men sakkyndig la ingen vekt på det, siden barnets mor har gjort alt hun kunne for å hindre meg i dette. Nektet å oppgi hvilken barnehage o.l.

Med tanke på mors psykiske helse og manglende samarbeidsvilje tror jeg det beste for barnet kanskje vil være at du har den daglige omsorgen. Det er barnet som er viktigst!!

Og nei, jeg mener ikke å generalisere og lange ut med alle som har mindre eller større problemer psykisk. Men jeg mener at barnet skal bo hos den av foreldrene som er best for barnet. Kanskje er ikke dette far i dette tilfellet, kanskje ikke mor - det er opp til sakkyndig og retten å avgjøre. Men hvor mange ville hatt barnet sitt boende hos en som stadig hadde dype depresjoner, og som har forsøkt å ta sitt eget liv?? Hva skjer om mor går inn i en depresjon og tar livet sitt med barnet hjemme? Hvor lang tid KAN det gå før det blir oppdaget......?

[Gjest Gjest_selva_*]

Vil bare si til trådstarter at din situasjon er utrolig lik min. Mor til barnet har dårlig psykisk helse, og hun har hele tiden gjort det meste for å nekte meg samvær og annet. Gått så langt at jeg har gått til rettsak - og vunnet! Har ikke hatt noe kontakt med barnehage o.l., men sakkyndig la ingen vekt på det, siden barnets mor har gjort alt hun kunne for å hindre meg i dette. Nektet å oppgi hvilken barnehage o.l.

Med tanke på mors psykiske helse og manglende samarbeidsvilje tror jeg det beste for barnet kanskje vil være at du har den daglige omsorgen. Det er barnet som er viktigst!!

Og nei, jeg mener ikke å generalisere og lange ut med alle som har mindre eller større problemer psykisk. Men jeg mener at barnet skal bo hos den av foreldrene som er best for barnet. Kanskje er ikke dette far i dette tilfellet, kanskje ikke mor - det er opp til sakkyndig og retten å avgjøre. Men hvor mange ville hatt barnet sitt boende hos en som stadig hadde dype depresjoner, og som har forsøkt å ta sitt eget liv?? Hva skjer om mor går inn i en depresjon og tar livet sitt med barnet hjemme? Hvor lang tid KAN det gå før det blir oppdaget......?

Helt enig med deg:) Og jeg håper trådstatrer gjør det samme som deg, nemlig å gå til rettsak. Ikke rettferdig verken overfor barnet eller far at barnets mor har skjermet barnet fra faren og bestemt at han bare skal få se ungen sin 1 time for hver gang. Jeg tror han får omsorgen for barnet om han går tl rettsak. Lykke til trådstarter!

[Far til 2]

Jeg er ikke av den mening at trådstarter skal legge ut mer informasjon (som kan gjøre at saken kan gjennkjennes), men jeg mener at "psykiske problemer" er en så generell beskrivelse at det vil være galt å oppfordre til rettsak.

Om situasjonen er slik at de nevnte problemene medfører samværstrenering og/eller andre ting som tilsier at barnets beste ikke blir ivaretatt på en tilfredstillende måte, så vil saken stille seg anderledes. Men "psykiske problemer" kan være mye forskjellig, og mange av problemene vil ikke påvirke den daglige omsorgen.

Jeg sier ikke med dette at far skal akseptere at barnet blir fratatt viktig samvær. Jeg ber bare om at han skal håndtere dette på beste måte. Hvis f.eks. problemene er bulemi eller tilsvarende vil det ofte ikke ha noen direkte påvirkning på omsorgen. Hvis det derimot er de psykiske problemene som gjør at samværet blir begrenset eller andre ting som gjør at barnets behov ikke blir ivaretatt vil det være anderledes.

Velg tiltak og våpen utifra den relle situasjonen som barnet er i, og ikke baser deg på krig pga et mulig problem.

Lykke til.

[absinthia]

Jeg er ikke av den mening at trådstarter skal legge ut mer informasjon (som kan gjøre at saken kan gjennkjennes), men jeg mener at "psykiske problemer" er en så generell beskrivelse at det vil være galt å oppfordre til rettsak.

Om situasjonen er slik at de nevnte problemene medfører samværstrenering og/eller andre ting som tilsier at barnets beste ikke blir ivaretatt på en tilfredstillende måte, så vil saken stille seg anderledes. Men "psykiske problemer" kan være mye forskjellig, og mange av problemene vil ikke påvirke den daglige omsorgen.

Jeg sier ikke med dette at far skal akseptere at barnet blir fratatt viktig samvær. Jeg ber bare om at han skal håndtere dette på beste måte. Hvis f.eks. problemene er bulemi eller tilsvarende vil det ofte ikke ha noen direkte påvirkning på omsorgen. Hvis det derimot er de psykiske problemene som gjør at samværet blir begrenset eller andre ting som gjør at barnets behov ikke blir ivaretatt vil det være anderledes.

Velg tiltak og våpen utifra den relle situasjonen som barnet er i, og ikke baser deg på krig pga et mulig problem.

Lykke til.

Dette synte faktisk jeg var et fornuftig svar.. i tillegg ser vi jo at barnet har fått mer og mer samvær med far etterhvert og nå ser sitt barn like ofte som mange andre samværsfedre.

Men en ting lurer jeg på; er det helt uaktuelt for deg å flytte til samme sted som sønnen din? Da vil det bli mer aktuelt med en 50/50 deling, for etterhvert som gutten begynner på skole, så blir det litt kaotisk for ham å være litt her og litt der. I tillegg ville det jo være et naturlig grunnlag for å få bedre samarbeid dere foreldre imellom. Dersom mor f.eks. sliter med angst, så er det kanskje ikke så rart dersom det dukker opp problemer i samarbeidet, men vi skal likevel ikke glemme at gutten har bodd mesteparten av tiden hos mor og at dersom noen går til rettsak for å "straffe" mor fordi hun har vært mindre samarbeidsvillig enn man skulle ønske, så går det ut over sønnen også.