Barnevernssak

[Tiit]

Men å starte et år senere enn man egentlig skal blir godkjent, om det er veldig gode årsaker til dette. Kjenner flere foreldre som har prøvd på det, emn de fikk avslag alle sammen.

Jeg kjenner til noen tilfeller der det har skjedd. PPT anbefalte det ut fra tester gjort v barnet.

Jeg snakker ikke om å gå et år om igjen på skolen nå, men å utsette skolestarten.

[Gjest Bodillen]

Jeg synes det er flott at du bryr deg om disse barna, ts. Imidlertid vil jeg foreslå at du i første omgang forsøker å se situasjonen fra flere sider før du evt. foretar deg noe.

F.eks:

Dårlig språk kan barn ha av forskjellige grunner. Som regel får man hjelp til barn med store språkproblemer rundt 6 årsalderen.

Du sier barna er klengete på de som kommer på besøk. Det kan være flere grunner til det. Kanskje de ikke har besøk så ofte, og at ungene synes det er fryktelig spennende? Kanskje de bare er innmari glad i folk?

Du sier også at de blir snakket nedlatende/likegyldig til. Dette har du opplevd når du har vært på besøk der, ettersom jeg forstår. Kan det være at barna er såpass masete (de er intense når de har gjester, som du sier), at foreldrene blir litt oppgitt og svarer dem deretter? Det er jo ikke sikkert de alltid blir snakket sånn til?

Det kan være forskjellige grunner til at barn ikke greier å leke for seg selv. Disse barna vil kanskje være der besøket er, fordi de synes det er morsomt og spennende? Vet du hvordan de leker når familien ikke har besøk?

Manglende grensesetting kan selvsagt være et problem. Mange sliter med det, uten at det i seg selv nødvendigvis bør føre til bekymringsmelding til barnevernet. Likeledes fri flyt av saft og godteri. Siden tennene deres er trukket regner jeg med at skoletannlegen har sagt hva h*n mener om saken og evt. følger opp hvis det dårlige tannstellet vedvarer.

Jeg er enig i at det eldste barnet bør få lekseoppfølging, men vet du helt sikkert at h*n ikke får det, eller er det bare noe du går ut ifra, siden de er så mye på farten?

Det at de stadig er med foreldrene ut, trenger ikke være negativt. Kanskje ungene synes det er innmari gøy, og at det er med på å styrke båndene i familien? Mange familier er ikke på langt nær så mye sammen som de burde/ønsker.

I første omgang vil jeg oppfordre deg til å følge med på denne familien, men forsøke å ta på de positive brillene når du er sammen med dem. Ha et åpent sinn. Kanskje det ikke er så ille som du trodde? Kanskje du bare er forutinntatt, f.eks pga hva andre har fortalt deg?

Mange har gjerne en viss oppfatning av hvordan barn skal oppdras og hvordan en familie bør leve sammen, uten at det nødvendigvis er den beste. Folk er forskjellige, og det bør være rom for annerledeshet - men selvfølgelig uten at barn blir skadelidende.

[absinthia]

Fint innlegg, Bodillen!

Det er viktig å ta på seg de positive brillene også.

Dersom man tar på seg de negative brillene, kan man finne grunner til å melde veldig mange familier til barnevernet.

Dersom jeg ser med de negative brillene på ditt innlegg, kan det se ut som om du har kommet i en familie som har valgt denne delen av familien som hakkekyllinger og "de som gjør alt galt", du kan være en hysteriker som like å lage litt action rundt deg (spesielt siden det er noen logiske brister i din fremlegging) og at du får det til å høres ut som om du vet alt om hva familien foretar seg, selv om du umulig kan være til stede hele tiden.

Ser jeg på dette med de positive brillene, så er du en bekymret slektning.

Siden barna har kommet inn i systemet til PPT er det som en sier lengre oppe i tråden, svært sannsynlig at de kommer til å reagere dersom de ser at det trengs.

[ensomhet]

Jeg er bekymret for to barn i min samboers slekt som vi har endel kontakt med. Barna er 6 og 8 år gamle. Det første jeg reagerte på når jeg først møtte dem (for ca 2 år siden), var at de ikke snakket rent og forståelig. Jeg hadde, og har fortsatt, store problemer med å forstå hva de sier. Er ikke dialekten eller noe slikt, de snakker som små barn på 2-3 år begge to, og moren må ofte "oversette" dette babyspråket slik at andre forstår det. Burde ikke så store barn snakke rent og tydelig?

Hvis det ikke er noen andre skavanker med barna, sykdomer eller syndromer. bør de etter den alderen du sier kunne prate rent. Det kan jo hende at de gjør dette i andre sammenhenger enn der foreldrene er til stede. at dette er blitt en vane å uttrykke seg på med dem til stede, og grunnen til det kan være mange. Men det kan også være mangel på tidlig stimuli...har disse barna gått i barnehage?

Faren er likegyldig til barneoppdragelsen, hvis han prøver å irettesette barna, blir han alltid motsagt av mor uansett. Mor vet alltid best, og tips og råd blir møtt med forakt. Farens mor og familie har forsøkt flere ganger, men ingen skal komme og fortelle hvordan hun skal oppdra sine barn.

Det at mor og far er uenige i barneoppdragelsen er alene ikke til bekymring. det tror jeg mange foreldre er på et punkt eller annet. Det er ikke idielt, for barna og bør unngås men man anser ikke det som utenfor normalen.

Barna blir aldri snakket til på en ordentlig måte, bare likegyldig over skulderen, ovenifra og ned, eller kjeftet på. Lurer på om dette er hovedårsaken til at barna ikke kan snakke ordentlig.

Barna er veldig klengete og masete når de har besøk, vil helst sitte oppå gjestene og mase hele tiden, og mangler fullstendig evnen til å leke for seg selv på rommet sitt, ute eller på stuen, noe jeg synes virker som om er pga mangel på oppmerksomhet fra foreldrene.

Eller at de er nyskerrige som barn flest er. har man prøvd å finne på noe spennende kun for dem som de kan holde på med. som er mer interesant enn foreldrenes/voksenes prat. Spiser dere noe ekstra godt e.l ved besøk som barna ikke helt får ta del i? som sagt. kan være mangel på voksen kontakt, men mange ganger kan det gi seg utslag på flere måter enn hva du nevner her.

Foreldrene kan overhodet ikke å sette grenser, om de sier nei en gang, tøyer barna bare videre til de får viljen sin, eventuelt til foreldrene bli sinte. Har imidlertid aldri sett at de har lagt hånd på barna sine. Det mangler også fullstendig konsekvenser om de bryter grenser eller gjør noe galt.

Dette er heller ikke unormalt, men ei heldig. Det som til slutt skjer er at man får en urålig tenåring i huset. og som sagt bør ikke skje. Det kan jo også hende at foreldrene slakker litt på regler når det er besøk, enn ellers og at barna vet å utnytte seg dette....men, alene er ikke dette en bekymring, men sammen med andre tegn ja...

De har alltid drukket masse saft og brus, samt mye godteri, uten at foreldrene har vært så nøye med tannpussen. Har fått høre at tennene fysisk råtnet i munnene deres, og at begge har fått operert ut melketennene som små pga dette.

Fått høre er en ting, er du sikker??

Det eldste barnet går i andre klasse, og skolen har nå sagt at barnet ikke er modent nok for å gå på skolen, og hun må antakeligvis gå om andre klasse. Synes det er forferdelig at et barn ikke er modent nok til å gå på skolen når det snart har fullført to år, og at skolen ikke har reagert før. Hjemme får barnet overhodet ingen oppfølging, og lekser og lesing blir sjelden/aldri gjort, eventuelt rett før barnet skal legge seg. Med en gang barna har kommet hjem fra skole og barnehage, er det rett ut døra for å besøke noen, handle, arbeide (mor hjelper faren i fjøset noen ganger, han er avløser på ulike gårder) og andre ting, og de er sjelden hjemme før barna må legge seg.

Vet at mange av disse tingene kanskje er vanlig i mange familier, men det er kombinasjonen av alt som jeg tror vil føre galt av sted. Frykter at barna vil komme til å ligge langt etter sine jevnaldrende på skolen, både faglig og sosialt, og at de vil bli mobbeofre. Jeg har selv ingen barn, og har derfor ingen egne erfaringer med barneoppdragelse, og føler dermed det blir feil av meg å skulle legge meg opp i hvordan disse menneskene oppdrar sine egne barn.

Hva mener dere?

To ting jeg vil du skal legge deg på minne. Det er alltid lettest å oppdra andres barn, spesielt om en selv ikke har noen.....

MEN DEN VIKTIGSTE; Er du virkelig bekymret så meld i fra til barneverntjenesten. Du kan først forhøre deg anonymt, men jeg vil på det sterkeste anbefalle at du trår frem. Du bør også selv si i fra til barnas foreldre om denne handlingen, og at du ikke gjør det fordi du ønsker dem noe vondt, men for å hjelpe dem med det de også høyst sansynlig ønsker. Å være til det beste for barna.....Be de gjerne om selv å søke råd. Det er ikke slik at barnevernet "røver" barn, det setter i gang veldig mange tiltak i hjemmet først, og det må virkelig være dårlig, og foreldrene må avise all hjelp og i tillegg ikke være villlig til noen forbedringer. som sagt er det en laaaaaaang prosess....

Lykke Til