Alle mødre med daglig aleneomsorg

[Gjest Gjest_stemor_*]

Åh, guri... Nei, jeg forteller ikke tre-åringen min negative ting om faren, nei. Men jeg hadde synes det var merkelig hvis hans nye kjæreste skulle legge seg opp i mitt og faren sitt samarbeid. Hvis han ikke tar tak i det selv, så er det egentlig ingenting du kan gjøre... Selvsagt skal ikke barn bli innblandet i foreldres drittslenging. Hvis moren lemper sine problemer over på sønnen, så er det selvsagt en uting.

Men for guds skyld... Dette er ikke et så vanlig problem at det er greit å generalisere. Og dropp alle anklager mot meg, bare fordi jeg ikke støtter deg.

Jeg har uthevet det jeg ikke skjønner av innlegget ditt, jeg er ikke ny kjæreste, jeg har ikke lagt meg opp i samarbeidet, og mannen min KAN ikke ta tak i problemer som dette da det går ut over gutten - helt feil konklusjon - så - ikke relevant i denne saken.

Jeg vil ikke ha støtte av deg, jeg anklager deg for ikke å lese innleggene mine ordentlig og for å trekke feil konklusjoner, det får du tåle:) Og helt ærlig, oppførselen din minner meg om eksen hans, hører hva hun vil hører og trekker konklusjoner som passer henne best og overhører det hun ikke liker:)

Jo, kjenner flere mødre som lider av et intens kontrollbehov over ungene sine, ungene bør være hjemme hos dem i jula, ungene tåler forandring og flytting(far stiller jo ALDRI opp uansett..), ungene trenger å høre at far ikke stiller opp økonomisk slik mor har bestemt at han BØR osv osv

[milla-mor]

Hvis det du uthevet virkelig er alt du skjønte, så skjønner jeg at det er flere enn bare faren og moren i ditt tilfelle som sliter med kommunikasjonsproblemer.

Og hvis mannen din ikke KAN ta tak i problemer, fordi det går utover sønnen, så er han feig. Det går mye mer utover sønnen at foreldrene har et så ræva forhold. Og det kan umulig være bare moren sin feil.

Jeg kjenner mange idioter av noen stemødre, men jeg lager ikke tråder av typen "Alle stemødre er umulige, og de spolerer samvær med barna og faren".

Poeng??

[Gjest Gjest_stemor_*]

Hvis det du uthevet virkelig er alt du skjønte, så skjønner jeg at det er flere enn bare faren og moren i ditt tilfelle som sliter med kommunikasjonsproblemer.

Og hvis mannen din ikke KAN ta tak i problemer, fordi det går utover sønnen, så er han feig. Det går mye mer utover sønnen at foreldrene har et så ræva forhold. Og det kan umulig være bare moren sin feil.

Jeg kjenner mange idioter av noen stemødre, men jeg lager ikke tråder av typen "Alle stemødre er umulige, og de spolerer samvær med barna og faren".

Poeng??

Jeg uthevet det jeg IKKE skjønte med innlegget, hehe, trøtt?

Du fortsetter å anta en masse ting, og jeg tror du er for trøtt eller for farvet av din egen situasjon og forforståelse til å ta inn over deg hva jeg skriver, hopper over ord du ikke vil se - så jeg stopper der:)

Jeg er ikke noe troll, situasjonen er reell, og jeg synes alltfor mange omsorgsmødre utøver unødvendig makt i den tro at de gjør "det rette" for barnet - mens det er det rette for seg selv som egentlig er i fokus - jeg får gåsehud av mødres utsagn som: "barn er så tilpassningsdyktige", "barnet har det bra hvis jeg har det bra", "det er nok å se far i ferier, ja og så har vi msn og sms vettu, det er så lett å holde kontakten i dag"

Men okei, jeg skal gå med på at min generalisering er urimelig, men at denne typen mødre er i flertall - ja det er jeg sikker på Selvfølgelig er alle stemødre umulige, vi synes ikke mor har rett i ett og alt - og da synes selvfølgelig hun at vi er heeelt urimelige - og slik går runddansen:))

[milla-mor]

Ahhh, sorry... Jeg ser nå at du uthevet det du ikke forsto. Nei, jeg er ikke farvet av min egen situasjon, men jeg synes ikke noe om denne hetsen mot mødre. Det er ikke sånn at de fleste mødre bruker barna sine mot barnefaren. De fleste mødre vil faktisk at barna skal ha en far, selv om han kan virke fullstendig udugelig. Noen mødre stemmer på en prikk med din opplevelse, ingen tvil, men ikke "nesten alle".

Anyway... Jeg håper selvsagt det løser seg for dere. Vær litt mindre generaliserende neste gang, thank you!

[Gjest Piper]

Jeg uthevet det jeg IKKE skjønte med innlegget, hehe, trøtt?

Du fortsetter å anta en masse ting, og jeg tror du er for trøtt eller for farvet av din egen situasjon og forforståelse til å ta inn over deg hva jeg skriver, hopper over ord du ikke vil se - så jeg stopper der:)

Jeg er ikke noe troll, situasjonen er reell, og jeg synes alltfor mange omsorgsmødre utøver unødvendig makt i den tro at de gjør "det rette" for barnet - mens det er det rette for seg selv som egentlig er i fokus - jeg får gåsehud av mødres utsagn som: "barn er så tilpassningsdyktige", "barnet har det bra hvis jeg har det bra", "det er nok å se far i ferier, ja og så har vi msn og sms vettu, det er så lett å holde kontakten i dag"

Men okei, jeg skal gå med på at min generalisering er urimelig, men at denne typen mødre er i flertall - ja det er jeg sikker på Selvfølgelig er alle stemødre umulige, vi synes ikke mor har rett i ett og alt - og da synes selvfølgelig hun at vi er heeelt urimelige - og slik går runddansen:))

Hvor mange alenemødre kjenner du? Regner med at du kjenner de fleste i norges land, siden du kan generalisere så mye som du gjør. Hva du tror og hva du vet er to vidt forskjellige ting, for selv om mor til dine stebarn er som du beskriver er det ikke dermed sagt at flesteparten er slik.

Jeg kjenner en del alenemødre, og ingen av de er slik du beskriver de. De fleste har et godt samarbeid med far til barna, og begge to har like mye de skulle ha sagt når det gjelder barna. Det er heller ingen av de som bruker barna i mot sin ex, bare for å straffe han. De klarer å se barna.

Men det er helt sikkert slitsomt å leve med en som forsurer hverdagen deres, men for barnet sin skyld bør dere ikke gi etter for alt heller. Uansett hva mor måtte finne på å si til barnet, ville ikke jeg gått på bekostning av meg selv og mine krav bare fordi hun truet med å fortelle noe til barnet.

[Gjest Gjest_stemor_*]

Ahhh, sorry... Jeg ser nå at du uthevet det du ikke forsto. Nei, jeg er ikke farvet av min egen situasjon, men jeg synes ikke noe om denne hetsen mot mødre. Det er ikke sånn at de fleste mødre bruker barna sine mot barnefaren. De fleste mødre vil faktisk at barna skal ha en far, selv om han kan virke fullstendig udugelig. Noen mødre stemmer på en prikk med din opplevelse, ingen tvil, men ikke "nesten alle".

Anyway... Jeg håper selvsagt det løser seg for dere. Vær litt mindre generaliserende neste gang, thank you!

Ja, mødre vil ha far til barna, en far på mødres premisser..

Og du, du har antatt en masse av min situasjon som du har "lest" mellom linjene, dette er din forforståelse - hvor ellers får du det ifra - når jeg ikke har skrevet det?

Du sier at min mann er feig når han ikke kan ta tak i ting fordi de går ut over gutten, og at det går mye mer ut over gutten at mor og far har et ræva forhold - hvordan kan du si dette uten å være i situasjonen og vite nøyaktig hva som foregår?

Er du egentlig noe bedre enn meg med mine generaliseringer - du som stempler en mann som feig uten å kjenne til alle fakta i saken?

Hvis du kan velge mellom at sønnen din får en konfirmasjonstid uten konflikter mot at du svelger noen kameler som du har råd til..hvis du tolker det dithen at gutten din kommer best ut av det hvis du holder munn og lar mor kjøre gjennom sine planer - hva velger du?

Om du velger å svelge kamelene, om du velger å holde munn - er du feig da? Har du ikke lov å være misfornøyd med ikke å bli hørt på da?

Ja jeg generalisere, jeg innrømmer det, jeg har trukket alle over en kam, jeg innrømmer det - og selvfølgelig er det feil når jeg stikker dypt nedi meg selv..

Enn du, er du noe bedre egentlig?

[milla-mor]

Ahh, gawd... Føler at dette blir dratt helt ut av proporsjoner nå, men jeg kan godt svare likevel.

Mødre vil ha en far til barna, fordi det som oftest er det beste.

Jeg har ikke antatt noe du ikke har skrevet. På tross av at du åpenbart ikke tror jeg kan lese, har jeg faktisk fått med meg det du skriver. Hva er det du føler at jeg har antatt uten noe grunnlag?

Jeg synes det er feigt å la være å ta opp problemer pga frykt for at det vil gå utover sønnen. Elendig forhold mellom foreldrene blir faktisk plukket opp før eller siden. Og det er slitsomt for barn, det!

Jeg stempler ikke mannen din som feig, men sier at dersom det du sier stemmer, så er det feigt å unngå konflikter pga sønnen. Og det er feigt å gi moren skylden for at man ikke "kan" ta opp problemer.

Hvis jeg svelger disse kamelene, så er det isåfall mitt valg, og ikke noe jeg gidder å syte over i ettertid. Hvor mye makt tillegger du egentlig denne moren? Ansvarsfraskrivelse på høyt plan.

Jeg synes ikke det er feigt å svelge noen kameler. Jeg synes grunnen du oppgir er feig.

Bedre enn hvem? Bedre enn deg? Det vet jeg ærlig talt ikke, men jeg forsøker å være veldig forsiktig med å sverte en stor gruppe mennesker, fordi jeg har hatt problemer med èn person.

Det kommer ikke noe ut av dette uansett hvor mange ganger du skriver det samme. Jeg skjønner hva du mener, men jeg er ikke enig. Jeg er en sånn mor som "ødelegger" alt for stakkars far, selv om det var han som stakk, og han som aldri har tid til å treffe barnet sitt. Så jeg ser det fra den andre siden, sant. Men det betyr jo ikke at jeg ikke forstår at dette er slitsomt for dere.

Endret 16. mars 2008 av milla-mor

[Gjest Gjest_stemor_*]

Jeg synes du skal legge fra deg all forforståelse og fordommer Milla-mor, rensk opp i hodet ditt, les gjennom denne tråden og se den fra et annet perspektiv enn ditt eget - kanskje du vil få noen aha opplevelser - du sier deg selv i mot - og du minner meg fortsatt om min manns eks og hennes likesinnede - du ser det du vil se:)

Jeg skjønner at du ikke ville ha problemer med å se din eks bruke psykisk makt gjennom ditt barn bare du får gjennom din vilje - det er den typen mødre jeg vil nå frem til.

[milla-mor]

Hehe, du gir deg ikke, nei... Og hvorfor klarer du ikke å unngå å angripe meg som person? Og som mor?

Nei... Jeg synes du har fått mange fornuftige svar, så nå bør denne tråden stenges før den sporer enda mer av.

[Gjest Gjest]

Jeg synes du skal legge fra deg all forforståelse og fordommer Milla-mor, rensk opp i hodet ditt, les gjennom denne tråden og se den fra et annet perspektiv enn ditt eget - kanskje du vil få noen aha opplevelser - du sier deg selv i mot - og du minner meg fortsatt om min manns eks og hennes likesinnede - du ser det du vil se:)

Ja, for du er jo voldsomt nyansert og reflekterende i dine innlegg

Ikke rart at folk reagerer når du angriper på en så usaklig og usympatisk måte...

[Gjest *Ulla*]

og du minner meg fortsatt om min manns eks og hennes likesinnede - du ser det du vil se:)

Kanskje er det nettopp derfor hun er så engasjert? Fordi hun føler seg truffet?

[Lykkelille]

Tror det er du som bør prøve å se ting fra et annet perspektiv kjære deg.. Du er så opptatt av å slå igjennom dine egne meninger om en gruppe mennesker (der mindretallet fortjener det) at du snakker rundt deg selv.

[Gjest Gjest]

Ja det finnes mange mødre som tror at Vagina er latinsk for mirakel når det kommer til fødsler!

[Smula2]

Jeg fatter ikke at det er mulig å være så herskesyk og overtrampende som mannens eks, en bulldozer ville ikke greid å valse over han med større styrke enn dette kvinnemennesket!

Hvordan er det MULIG å tro at en 15 års gammel gutt MÅ ha de "100 nærmeste" til middag i sin konfirmasjon?? 80 av dem er selvfølgelig fra morssiden, og av de 20 stakkarne som er fra farssiden kommer ikke mange da mor har flyttet til en annen kant av landet for å kunne "realisere" seg selv!

Men hun forventer selvfølgelig at alle dukker laaaaaaaaaaaaangt ned i pengboken til reisen og 3 dagers opphold for å feire prinsen, for ikke å snakk om hvilke gaver som forventes.

Hva skjer egentlig med mødre som har hovedomsorgen for barna - blir de onde og jævlige i det øyeblikket de sitter med makten og råderetten over disse stakkars barna?

Eller er de så usikker på sin egen verdi for barna, at de helst jager far til en viss plass, slik at ungene tror han er en tufs og for at de ikke skal oppdage at far faktisk er okei og er glade i dem??

Er omsorgsmødre redd for at far og den onde stemoren skal "ta barna" ifra henne med sitt ønske om å gi kjærlighet å omsorg?

Ja, jeg tror det er slik det må være!

En vesentlig greie her er nok at du ikke kjenner alle detaljene rundt samlivet til din mann og sønnes mor, bruddet eller tiden etter. Du vet, det er alltid to sider av samme sak. Jeg kjenner en undertone av sjalusi hos deg. Absolutt, mammen bør virkelig ikke bli onde og jævlige, men jeg tror nok at overskriften din burde vært en annen? Du vet, - det er en grunn til at din mann falt for denne damen i sin tid. Og kanskje føler du at han er for nær henne fremdeles? Og derfor liker å dyrke det du kan rundt hvor urimelig hun er? Jaja, lykke til i alle fall. Du har påtatt deg ett stort ansvar. Som har innledet ett forhold til en mann med barn. Det krever mye av dere alle. Det går fint her. Jeg er ikke ond og jævlig, det er heller ikke den nye kjæresten til mine barns far.