Til elskereelskerinner

[Gjest Den bedratte]

Lurer litt på hvordan dere som har forhold til opptatte personer reagerer hvis dere blir tatt.

Fant forleden ut at min mann har bedratt meg lenge med en jeg kjenner.

Han bare lyver så da prøvde jeg heller å snakke med henne.

Hun nekter å møte meg og bare legger på røret når jeg ringer.

Jeg kjefter ikke eller skylder på henne men trenger noen svar.

Er hun redd, skamfull eller bare en drittsekk.

Hun likte meg i utgangspunktet.

Fint med svar fra dere som har opplevd liknende. Vet ikke hvordan jeg skal takle dette helt. Jeg vil jo bare vite hvor drittsekk han egentlig har vært og om hun kuttet ut eller han. Han påstår nemlig at det var han, noe jeg har vanskelig for å tro. Er hun redd for å uthenge han?

Han sier stygge ting om henne, billig etc men tror faktisk at han er veldig falsk.

Sikkert litt sykt men jeg må bare vite.

Takker for alle svar.

[Joplaya]

Jeg har aldri vært noens elskerinne.

Men har likevel et par ting jeg har lyst å si siden jeg selv har blitt bedratt en gang...

Følg dine instinkter. Har du noe på følelsen, kan det stemme - noen ganger så altfor godt desverre...

Og jeg tror det er hun som kuttet dette forholdet. Hvorfor? Fordi han nå går og snakker stygt om henne, det hadde han ikke gjort om det var han som hadde gått ut av det forholdet med "løftet hode" (tror jeg da).

Hun er sikkert ikke en drittsekk i utganspunktet, men har nå oppført seg som en. Grunnen til at hun ikke snakker med deg kan sikkert bare hun svare på. Det som faller meg inn er: redd og flau. Hun ser sikkert også ned på seg selv - ingen kan være stolt over noe sånt, i alle fall ikke siden hun likte deg.

Føler så utrolig med deg akkurat nå! Dette er en situasjon jeg unner ingen. Håper du kommer ut av dette på en så god måte som mulig.

Klem fra Joplaya

[Gjest Gjesta]

Jeg føler med deg...Jeg har ikke vært noens elskerinne eller hatt en elsker selv så jeg har aldri "blitt avslørt" - og jeg håper aldri at jeg får oppleve det du gjør nå.

Selvom jeg ikke kan gi deg svar på de spørsmålene du stiller, så kan jeg ikke la være å skrive noen ord.

Noe jeg ikke skjønner, er hvorfor du er sammen med denne mannen enda? Hvordan klarer du det? Vet det er lett for meg å stille sånne spørsmål siden det ikke er jeg som er i denne situasjonen, men jeg må spørre...Jeg tror nemlig aldri jeg kunne ha tilgitt noen som hadde sviktet og lurt meg på den måten.

Jeg syns det er kjempetøft av deg å konfrontere denne elskerinnen - og jeg syns det er utrolig dårlig av henne å ikke stå for det hun har gjort mot deg. Hun er nok enten flau og skammer seg, eller så er hun av den typen som bryr seg minimalt med hva andre måtte føle...

Syns mannen din oppfører seg dårlig også - hvorfor i all verden snakker han stygt om denne dama som han har hatt et forhold til??? Tror han at det hjelper, eller? Jeg hadde ikke stolt på han - han har jo allerede vist at han ikke er til å stole på!

Nei, jeg syns du skal kutte ut begge disse menneskene - ikke la dem få såre deg mer enn de allerede har gjort. Etter det du forteller syns jeg det er det eneste rette...Du fortjener faktisk bedre behandling enn dette!

Beklager at dette ble litt utenfor det du egentlig var ute etter...

Kverula

[Joplaya]

Noe jeg ikke skjønner, er hvorfor du er sammen med denne mannen enda? Hvordan klarer du det? Vet det er lett for meg å stille sånne spørsmål siden det ikke er jeg som er i denne situasjonen, men jeg må spørre...Jeg tror nemlig aldri jeg kunne ha tilgitt noen som hadde sviktet og lurt meg på den måten.

Enkelte ganger gir man slipp på sine prinsipper for en gangs skyld - fordi man håper noe godt vil komme ut av det. I noen tilfeller kan det riktige være å gi forholdet en ny sjans...

[Joplaya]

En liten ting til:

Mulig det han sier faktisk er sant - at det var han som kuttet henne ut... Grunnen til at han snakker stygt om henne kan være at han hater henne (i tillegg til seg selv) for det de har gjort. Kan hende han prøver å innbille seg selv at det er hun som har all skyld - for på den måten å tenke at han fremdeles kan leve sammen med deg.

Hvis du ønsker å fortsette ditt liv sammen med denne mannen har jeg ett råd: få han til å bearbeide det han har gjort. På den måten kan han klare å stille opp for deg når du trenger det.

[Gjest Gjesta]

Jeg beklager om jeg uttrykte meg litt uklart - det var ikke ment som noen kritikk til denne personen. Selvfølgelig er det beundringsverdig at noen klarer å tilgi sånne vonde ting som dette, jeg bøyer meg i støvet for det - så lenge det ikke er av naivitet det skjer...

Som sagt; ikke ment som kritikk, men som et spørsmål fra ei som ikke tror hun kunne ha tilgitt noe sånt...

[Gjest Anonymous]

Utro med en venninne - og du tilgir?

Det hadde ikke vært meg .... holdt jeg på å si. En gang skjedde det meg riktignok, vi var unge, tyve rundt der, og min bestevenninne og han jeg var sammen med, ble sammen sånn over natta.

Det gikk noen uker, måneder, jeg klarte jo å tilgi etterhvert, men forholdet ble aldri det samme. Og i dag har jeg kuttet henne ut. Og han har jeg ingen kontakt med.

Om det skjedde meg i dag - ville jeg ikke orket å leve med et slikt svik. Altså fortsatt videre med ham, og hatt kontakt med henne... Jeg vil ha ryddige forhold og tar ikke fem øre for å skvise ut folk jeg ikke kan stole på.

Hva gjelder at han sier hun er lett på tråden osv. så hadde jeg blitt forbannet - mildt sagt - er han noe mindre lett på tråden!!! En ting er å gjøre en feil, men å unnskylde seg på den måten. Høres ut som en dott!

:evil:

Håper du får ordnet opp - husk at det noen ganger kan være like bra å begynne på nytt for seg selv, med blanke ark. Lykke til!

[Gjest Anonymous]

Utro med en venninne - og du tilgir?

Det hadde ikke vært meg .... holdt jeg på å si. En gang skjedde det meg riktignok, vi var unge, tyve rundt der, og min bestevenninne og han jeg var sammen med, ble sammen sånn over natta.  

Det gikk noen uker, måneder, jeg klarte jo å tilgi etterhvert, men forholdet ble aldri det samme. Og i dag har jeg kuttet henne ut. Og han har jeg ingen kontakt med.

Om det skjedde meg i dag - ville jeg ikke orket å leve med et slikt svik. Altså fortsatt videre med ham, og hatt kontakt med henne... Jeg vil ha ryddige forhold og tar ikke fem øre for å skvise ut folk jeg ikke kan stole på.

Det som skjedde tok jeg faktisk skade av - jeg ble mistroisk - også  overfor venninner. Det gikk mange år før jeg klarte å legge det fra meg, om jeg er kommet over det i dag, ja - kanskje nitti prosent. Det lagde et varig sår - og det er det verste med det som skjedde. Ikke hva de gjorde, eller at han var utro. Det var måten, de to, bak min rygg, to jeg trudde jeg kunne stole på.

Hva gjelder at han sier hun er lett på tråden osv. så hadde jeg blitt forbannet - mildt sagt - er han noe mindre lett på tråden!!! En ting er å gjøre en feil, men å unnskylde seg på den måten. Høres ut som en dott!

:evil:  

Håper du får ordnet opp - husk at det noen ganger kan være like bra å begynne på nytt for seg selv, med blanke ark. Lykke til!  

[Gjest sexysadie]

Hadde jeg vært deg ville jeg ha oppsøkt henne og banket livsskitten ut av denne "venninnen" min!

Men så er jeg litt voldelig og jeg da!

[Gjest Anonymous]

Skjønner godt at du leter etter svar selv om det er smertefullt...

Jo.. Jeg har vært "den andre" kvinnen. Men jeg kjente ikke kona hans. Jeg følte hele sitvasjonen som nedverdigende, både for meg og henne. Jeg klarte ikke mer og trakk meg ut av det hele...

Kanskje det er det hun har gjort? Hun føler kanskje på det hun har gjort mot deg? Føler seg dum og billig? HAN er ihvertfall ikke mindre billig....

[Litago]

Er hun redd, skamfull eller bare en drittsekk.

Hun likte meg i utgangspunktet.

Kan ikke svare ut i fra egen erfaring, men høyst sannsynlig er hun skamfull. Hun vet hva hun har gjort. Selv om hun kanskje var glad i ham og ikke var sammen med ham for å skade deg, så vet hun at hun har deltatt i utroskap.

Jeg vil jo bare vite hvor drittsekk han egentlig har vært og om hun kuttet ut eller han.

Hvorfor vil du vite det? Holder det ikke at han har vært utro? Det å vite alle detaljer gir deg ikke mer kontroll. Det vil bare lage et dypere sår hos deg. Hvis du tror han lyver så stol på din intuisjon.

Han sier stygge ting om henne, billig etc men tror faktisk at han er veldig falsk.  

Helt enig! Synes det er utrolig stygt av ham å prate stygt om en av damene sine! Gudene vet hva han da sier om deg....

Jeg hadde faktsik skjønt han bedre hvis han hadde innrømmet ovenfor deg at han forelsket seg hodestups i den andre kvinnen. Da hadde han ihvertfall hatt en grunn for å være utro!

Vel, dette var mine meninger om saken.

De behøver ikke være riktige.

Håper dere får jobbet dere gjennom saken og at du finner en løsning som gir deg selvfølelsen tilbake.

Lykke til!

[Elefantina]

Jeg ER faktisk "den andre kvinnen", og har (enda) ikke blitt avslørt. Har lovet meg selv mange ganger å bryte ut av forholdet, men klarer det ikke fordi jeg er altfor forelsket i mannen. Jeg vet ikke hva jeg ville gjort om jeg ble konfrontert med dette av hans kone, men ville nok følt meg veldig dum. Jeg gjør jo ikke dette for å såre henne, og er veldig lei meg for at det har blitt sånn. Jeg tror likevel jeg ville bedt om å få prate med han først, eller få tenke meg om litt, før jeg ville snakke med henne. Å legge på og å nekte å snakke med henne ville ikke vært helt min stil. Føler absolutt at jeg skylder henne en forklaring på hva som skjer/har skjedd. Det er jeg (eller i hovedsak han) som gjør henne urett, og hun har all rett til å hate meg, og være forbannet og såret. Føler meg som en skikkelig bitch her jeg sitter :oops:

Tror i utgangspunktet ikke hun gjør dette for å være drittsekk mot deg, men hun er vel for feig til å stå for det hun har gjort. Hun har nok vært forelsekt i/glad i din mann, og synes det er vanskelig å snakke om bruddet. At du vil snakke om det minner henne nok om det hun ikke lenger har. Muligheten er også til stede for at din mann har bedt henne om ikke å snakke med deg. Hvis det er som han sier at det er han som har brutt, så kan det jo hende at hun enda er så forelsket at hun gjør det han ber henne om (ganske teit, men...)

Jeg håper du finner ut hva du vil gjøre med situasjonen, og ønsker deg lykke til!

[monja]

Jeg var en gang for lenge siden i et forhold med en gift mann. Jeg kjente ikke kona hans da jeg gikk inn i dette forholdet, men ble gjennom han "kjent" med henne...ikke sånn at jeg møtte henne, men jeg fikk liksom følelsen av å kjenne henne.

Vi var sammen i ett års tid, før en uheldig SMS avslørte meg. Kona hans ble naturlig nok rasende, og han blånekta. Da gikk hun etter meg. Uten at vi visste noe om det dro hun etter han en gang og da vi møttes kom hun til oss og konfronterte oss begge med dette. Jeg var helt uforberedt på det som skjedde, for han hadde ikke sagt noe om at hun hadde funnet det ut. Hun kjefta og gråt så jeg kjente meg skikkelig ussel der jeg sto. Da visste jeg virkelig ikke hvor jeg skulle gjøre av meg. Men til slutt tilsto vi begge - noe annet var jo utenkelig, det hadde blitt for dumt.

Det hele endte med at de ble enige, om å prøve forholdet igjen, gjenoppbygge tilliten til hverandre. Og jeg var glemt. Etter uker med kjærlighetssorg fikk jeg høre at han hadde gjort kona gravid igjen, og at det sto til strålende med dem. Bare en måned etter kom han plutselig på døra mi, og ville ha meg tilbake igjen....når jeg ser tilbake på det nå synes jeg han var skikkelig stygg med kona , for da hun var gravid i 7. mnd, med tre andre barn hjemme, sendte han henne skilsmissepapirer.

Vi var sammen igjen på "lovlig" vis.....Derimot varte det ikke lenge før jeg oppdaga at han var utro mot meg også :x Da var det over og ut med han....

Men tilbake til poenget - jeg følte meg ikke som noen drittsekk, eller billig eller redd eller skamfull da vi var sammen. Var bare blendet av han, og trodde på det han sa om at han skulle gå fra kona (noe som i mitt tilfelle stemte). Og så var jeg skikkelig glad i han. Det kommer man jo ikke vekk fra.

Det er skikkelig vanskelig, men jeg håper dere finner ut av det uansett.

Lykke til!

Og husk: Èn gang utro - allti d utro er en myte

[Gjest Brunhilde]

Hvorfor skal hun snakke med deg? Det er mannen din som har noe å stå til ansvar for, ikke elskerinnen hans (med mindre hun også er utro mot sin mann, da har hun et ansvar der!)

I en idealverden burde ikke utroskap finnes, men vi lever nå en gang ikke i et idealsamfunn, og jeg kan ikke på noen måte se at det er elskerinnen/elskeren som har ansvaret i utroskapstilfeller.

Og til deg, Elefantina, du er ikke noen bitch - ikke før du er utro mot deg selv, og jeg VET hvordan du har det, jeg har vært der, og ikke EN gang følte jeg skyld overfor hans kone! Da jeg begynte å se at jeg var utro mot meg selv klarte jeg å kutte forholdet - ikke før. Om hun hadde funnet ut om oss og konfrontert meg med det ville jeg nektet blankt! Det ville vært en sak mellom de to som er gift med hverandre!

Dessuten er jeg så ondsinnet at jeg tror de fleste som er utro er det av en årsak - det ikke alltid "bare sex" som driver dem.... og det er heller ikke alltid KJÆRLIGHET til ektefellen som hindrer dem i å bryte opp.

Syns jeg utroskap er OK? Nei, ikke i det hele tatt. Kunne jeg være det selv? Neppe.

Men jeg mener fremdeles det er den utro parten som har skylden - IKKE den han/hun er utro med!

Så i bunn og grunn er vel mitt råd til deg som startet tråden å la elskerinnen være i fred og ta det det ut å mannen!

[Junebug]

Jeg hadde et forhold til en mann som var opptatt, han var ikke gift men hadde kjæreste fra før. Jeg var så forelsket i ham og følte ikke noen skyld i forhold til partner. Var da helt enig i det PostIt sier:

Men jeg mener fremdeles det er den utro parten som har skylden - IKKE den han/hun er utro med!

Dette er flere år siden nå og det ble heldigvis slutt mellom oss etter at vi flyttet til hver vår del av landet. Nå har jeg funnet min egen drømmemann og nå har jeg faktisk mye mer kvaler for hva jeg har gjort. Det er selvfølgelig den som er opptatt som har hovedansvaret for å ikke være utro, men jeg kunne ha vært mer lojal ovenfor jenta han bedro. (Jeg kjente henne ikke, men visste hvem hun var)

Hun fikk ikke høre om oss før ett par år etter at det var over mellom oss og har aldri ringt meg. Jeg tror ikke de er sammen lengre nå. Hadde hun ringt, hadde jeg vært utrolig flau - vanskelig å si hva jeg hadde gjort, men jeg tviler på at jeg hadde lagt på. Må si meg enig med PostIt i dette:

Så i bunn og grunn er vel mitt råd til deg som startet tråden å la elskerinnen være i fred og ta det det ut å mannen!

[Atmi]

Jeg kan vel og tenke meg at hun ikke prater med deg fordi hun syns det er en sak mellom deg og han. Antagelig føler hun ikke at hun har gjort deg noe, hun sitter nok mer med en følelse av at han har gjort henne noe. Og mye mulig ser hun deg som en klamp om foten liksom. For hun er jo også en person som har vært følelsesmessig i dette. Og jeg mener egentlig at i en slik situasjon er det mannen som er opptatt og ikke burde være med andre. "Den andre kvinnen" er fri til å gjøre hva hun vil. Det betyr ikke at det er riktig å være med en opptatt mann, for all del - men jeg syns at ansvaret ligger på den som er i et forhold fra før.

Og jeg forstår godt at hun ikke vil prate med deg. For deg er det for å få svar, og det er helt forståelig at du ønsker de svarene. Men det er mye mulig at det vil koste henne mye og prate om dette til deg - kanskje hun er skikkelig sår fordi hun i utgangspunktet trodde han ville bryte med deg å komme til henne? Kanskje det er derfor hun avsluttet det, for at hun forsto at han ikke ville gjøre det?

Bare tanker da. Men tenker at grunnen til hun ikke vil snakke med deg er nok antageligvis ikke for at hun er drittsekk - fra hennes ståsted er ikke hun syndebukken. tror jeg ikke

[Suzy]

Jeg har vært den andre kvinnen - og det var helt jævlig!

Jeg kjente ikke kona hans, følte vel heller ikke utpreget mye skyld, men noe. Jeg elsket virkelig denne mannen (gjør det kanskje til og med enda og dette er år siden + at jeg er i et nytt og FLOTT forhold nå).

Uansett, vi ble avslørt, ganske brått og uventet. Det ble mye rabalder og dramatikk som jeg hørte om gjennom ham. Han klarte ikke å gå fra henne og hun ville holde på ham så jeg satt igjen som søppel. Så - en stund etter at vi ble avslørt - ringte de til meg (begge to) midt på natta. Han snakket, men hun skrek og gråt i bakgrunnen. Da hadde de kranglet og han hadde fortalt at han hadde snakket med meg (vi jobba på samme sted) - og hun ville at han skulle ringe meg og si så hun hørte det at alt mellom oss var over.

Selvfølgelig fikk jeg ikke sove etterpå. Var opprørt og rasende på dem begge :evil: Dagen etter forsøkte jeg å komme i kontakt med ham for å si hva jeg mente om denslags terror. Det gikk ikke, så da ringte jeg til henne - kona. Vi hadde en grei prat egentlig og jeg fikk sagt noe om hvor mine grenser gikk.

Vi prata sammen to ganger til på telefonen også - da var det hun som ringte fordi hun trodde vi fortsatt hadde et forhold . Den dag i dag - som sagt år senere - er jeg livredd for å treffe på henne og livredd for å høre stemmen hennes igjen :o .

[Bridget]

Ble bedratt av min eks med en jeg visste hvem var, men ikke kjente. Følte aldri noe behov/ønske om å snakke med henne og kan ikke se hva det skulle være godt for. Som PostIt sier: Elskerinnen har ikke bedratt meg - det gjorde eksen.

[Gjest bedratt]

:cry:

Jeg har vært elskerinnen til en gift mann- vi har nå vært gift i 1 år (han tredje ekteskap) har to barn og jeg fant nettopp ut at han har hatt en elskerinne i 3 år!!!!!!!!!!!! Jeg elsker han overalt på denne jord- han sier han elsker meg. Denne episoden har fått oss til virkelig å jobbe med eksteskapet.

Jeg husker godt den skamfulle tiden da jeg visste at jeg ikke burde være sammen med en gift mann, men jeg var så forelsket at jeg hadde ingen kontroll. Vi ble ikke avslørt, men han gikk fra kona si. Disse to månedene etter at jeg oppdaget at han har sveket meg har vært beinharde. Han har 5 barn- 4 barnbarn...tenk at han kan gjøre noe slikt mot oss? Jeg elsker han , men hadde ikke tilgitt dersom det ikke var for barna. Sannsynligvis drar jeg fra han om 9-10 år. Joda: En gang utro alltid utro!!! Det har med verdier å gjøre. Selv om vi har det godt nå fordi han har panikk for at jeg skal gå fra han, tror jeg ikke jeg kan stole 100% på han noen gang.

Jeg skrev et brev til denne23 år yngre elskerinnen og fortalte om mine følelser. Spurte om hun synes hun passet inn i familiestrukturen- yngre enn de eldste barna. Fikk ikke svar. Til alle potensielle elskerinner: IKKE INNLED ET UTROSKAP. STOPP FØR DU BLIR FORELSKET. Det er fryktielig både for elskerinne og kone

[Gjest bedratt]

Sorry feil i innlegg. vi har vært gift i 10 år!!!!!