Trøbbel med Eks-kone

[Ruby]

Jeg og mannen min har vært sammen i snart 4 år, og gift i ett år. Han har hatt ett tidligere ekteskap, hvor han har 3 barn som han har god kontakt med. Den eldste sønnen er nå 14 år, og har nettopp stått til borgerlig konfirmasjon. Han har hele tiden ønsket at hans far kom til denne begivenheten og gitt oss inntrykk av dette. Til borgerlig konformasjon gies det bare ut ett antall billetter, i dette tilfellet 8 stk. Min mann ringte sin eks-kone for å spørre om to av billettene til seg selv og meg. Da fikk han beskjed om at de billettene skulle hun selv ha, til seg, barna og hennes samboers foreldre. Min mann spurte om ikke det var litt viktig at han også var tilstede, men resultatet ble da at hun skjelte han ut og sa at hun var alt for voksen til å diskutere dette og deretter slang hun på røret. Min mann reagerte kraftig på dette, han har jo så god kontakt med sønnen, men problemet er hans eks-kone.

Barna er kjempeglad i faren sin, og er støtt og stadig nedom oss på besøk. Det er bare det at de er helt annerledes når hun er tilstede. Da er de inneslutne og tør nesten ikke hilse på faren sin engang.

Vi kom oss alikevel i konfirmasjonen, etter min mann ringte lederen av kurset og forklarte situasjonen. Vi holdt oss godt på avstand av han eks-kone. Plutselig ser vi min manns far, hans kone og deres datter sammen med hans eks-kone og barna. Og de hadde ikke billeter til overs? Det verste av alt var at de i tillegg også var invitert til festen som skulle være etterpå. Min mann ble ikke invitert en gang. (Det hører til historien at hennes samboer var han som hun var utro med og som derfor første til skilsmisse den gangen de var gift, min mann og henne.)

Det er ikke det at festen var så viktig, men å ikke akseptere at faren er til stede under en såpass viktig begivenhet, det er vel urimelig? Og dessuten virker det som hun setter oppp ungene mot ham. Etter konfirmasjonen var over, ventet vi på utsiden i håp om at sønnen hans skulle komme over, og det gjorde han etter å ha lett iherdig etter oss. Han så lei seg ut, og tittet rundt seg hele tiden. Så kom moren hans med de to andre barna, de hilste ikke engang og bare sa til sønnen at han fikk komme, for de skulle dra.

De har delt foreldreansvar, derfor synes vi det er helt forferdelig at hun holder på sånn. Min mann har jo også rettigheter, men han blir jo totalt overkjørt av henne, og hun tror hun kan holde på sånn.

Kan dere komme med noen gode råd til oss? Er dette normalt? Det må da kunne gå an å oppføre seg for ungenes skyld. Begge parter har jo nye familier på hver side, men min mann og jeg ser jo selvfølgelig på hans barn som en viktig del av livet vårt. Men vi får jo ikke lov til å være det. Setter pris på synspunkter!!!

[Gjest Vega]

De har delt omsorg.

Jeg ville kontaktet familievernkontoret. For meg høres det ut som ungene vil ha det bedre hos faren - hun utsetter jo ungene for psykisk terror - og virker som en skikkelig psykopattype - bare at hun virker en smule for dum til å være en ordentlig psykopat.

Som far ville jeg også fortalt ungene hvordan hun boikottet f.eks konfirmasjonen - men på en rolig måte, bare konstatere at slik var det, og at mor opptrer urettferdig noen ganger. Dette for at hun ikke skal spre løgner om at far egentlig ikke ville på festen ... slik at barna tror at de ikke har støtte hos far.

Men ungene vet kanskje åssen moren er? Virker slik - de er alt litt nervøse..?

Familievernkontoret vil megle først - men far kan kreve omsorgsretten. Få familie til å vitne?

[Gjest salma]

Når hun som daglig omsorg boikotter kontakten mellom dere og barna, står dere sterkere i en barnefordelingssak. Selv om det er trist nå, syns jeg dere skal bruke det for alt det er verd i en evt sak.

Dama høres jo helt sprø ut. Hvordan går det an å prøve å frarøve barna sine den ressursen som denne faren tydeligvis er?

[Gjest Turi]

Hva sier faren til din mann om dette da? Han som gikk i konfirmasjonen til sitt barnebarn uten at sønnen var invitert?

Virker litt merkelig dette....

Er selv skilsmissebarn, og selv om mamma og pappa ikke akkurat var perlevenner var det aldri noe spørsmål om pappa skulle komme i konfirmasjonen eller ikke - selvsagt var han der.

[Gjest Mayamor]

Jeg er også skilsmissebarn.

Min far var selvsagt invitert i min konfirmasjon.

Jeg hadde aldri godtatt noe annet. :evil:

Setter spørsmålstegn ved både gutten - moren til gutten - din manns far...

Dette virker ikke normalt... :o

De har delt foreldreansvar...

Jeg hadde gått videre med denne saken.

Din mann har jo 2 barn til... :-?

Maya30

[Gjest Martin]

Her er det jo ikke snakk om reell omsorgssvikt fra morens - så å rasle med rettssak-sablene for å få overdratt omsorgen virker vel drøyt.

Derimot finnes andre virkemidler som familiemegling som kan brukes.

Men jeg begriper ikke at mannens familie var til stede uten å reagere? Virker som veldig rare familieforhold gitt.

[Gjest Anonymous]

Hei,

visst de har delt foreldreomsorg så BURDE faren(mannen din) vært med i PLANLEGGINGEN av konfirmasjonen, ikke bare ventet på å bli invitert. Kan skjønne hans eks-kone godt jeg da...

Eller kanskje DERE burde lage en konfirmasjon til han og invitere din manns familie, onkler og tanter og søskenbarn på fra din manns side....

Uansett; å vente på å bli invitert sier bare litt om hvordan dere forholder dere til konfirmasjonen til gutten. Hadde dere vært aktivt med og planlagt hadde ikke dette skjedd...

Typisk fedre og eks-koner... faktisk. Samme når ungene har bursdag..LAG DERES EGEN bursdag for de....ikke forvent at MOREN hele tiden skal lage og invitere dere! Skilsmisse barn har ofte to bursdager..sånn er det...moren er lei av hele tiden å måtte være den som må lage i stand osv. og ta ansvar for høytideligheter...

Nei,...dette blir for dumt.

[Ruby]

Skulle kanskje fortalt at vi ikke har noe spesiell god kontakt med min manns far og hans kone (ikke min manns mor) og barna har heller ikke noe særlig kontakt med dem. Det virker som det er mer for å irritere og å såre min mann at hun gjør dette. Jeg synes også at min svigerfar skulle reagert på dette, men sånn som tilfellet er, så har de nok aldri spurt om min mann skulle være der. Sønnen hans har klart sagt i fra at han har ønsket å ha både sin far og meg der, da vi har en veldig fin kontakt.

Når det gjelder det siste innlegget som Gjest kom med, så vet du alt for lite om saken. Min mann har hele tiden ønske å hjelpe til med konfirmasjonsfeiringen, men når han får beskjed om at hun skal ordne dette selv, og at hun hverken vil ha økonomisk eller fysisk hjelp til denne, så forstår du kanskje hvor feil du tar. Det har aldri vært tilfellet at han har bare forventet å bli invitert, og det er slettes ikke festen som var problemet, det var selve seremonien som vi ønsket å delta i, og hun hadde vel ikke arrangert dette. Og at du som en utenforstående synes dette blir for dumt vil vel si at du også ville ha handlet på denne måten selv. Det er nemlig ikke for dumt for oss, fordi vi er veldig glad i denne gutten, og vi vet at han ønsket å ha oss til stede både på seremoni og feiring etterpå. Det er det som er så sårende, at det er han som sitter i midten av dette.

Det er selvføligelig ikke snakk om å få omsorgen for barna, men han har rettigheter han også, og det er vondt for ham, og det er derfor jeg reagerer så sterkt på dette. Det er jo ikke noe bra å sette barna opp mot ham. Vi snakker aldri om moren når de er hos oss, ut av respekt for dem og henne. Vi skulle bare ønske at hun kunne ha oppført seg voksent nok til å håndtere dette annerledes. Det finnes jo ingen grunner til at vi skal være uvenner, det er tross alt barn involvert.

[Gjest sexysadie]

Kanskje jeg hiver inn en brannfakkel nå: men hvorfor var ikke din mann med på å planlegge konfirmasjonen på lik linje som sin X-kone??

[siina]

SS, spørsmålet ditt var besvart før det ble stilt. Les innlegget over du

(Hm, måtte bare blande meg.. )

-siina-

[Gjest sexysadie]

las d nå.

Sine du opp da?

[Gjest Turi]

Må bare si at Gjest sitt innlegg her er noe av det dummeste jeg har lest! Dette er ikke sannheter du kommer med, og å blande dem inn i denne saken gjør det ikke bedre.

Jeg har mange eksempler - og er selv ett av dem - på at det ikke fungerer som du sier ved bursdager. Barnet er ikke konfirmant enda, men når han blir det (om han vil konfirmeres), vil det være samarbeid også der. Bursdag har vi enten sammen eller hver for oss, barneselskapet arrangerer vi sammen. MEN - det er kun fordi vi er velsignet med foreldre som samarbeider godt tross at de ikke lenger bor sammen. Der dette ikke er tilfelle, er det nok like ofte mors skyld som fars, og det er ikke lett å presse seg inn når man ikke er ønsket heller.

Resten av utsagnene er allerede motsagt og avklart, så jeg skal la være å si noe mer. Bare - MAKAN!! :o

[*nora*]

Uff, får helt vondt av mannen din og sønnen hans, jeg :cry: Det er bare helt forj***** at mødre kan gjøre ungene sine så vondt!! :evil: Det må da være en selvfølge at faren er invitert i sønnens konfirmasjon! Og må si det er kjempeflott av mannen din å ville stille opp både økonomisk og fysisk med å lage til festen på forhånd!

Nei, enkelte mødre og fedre må ta seg kraftig isammen, se forbi egne behov og lyster iblant og tenke på barnas beste!!

[Gjest Anonymous]

Hei,

men for å si det slik da... visst dere har delt omsorg BURDE mannen din laget konfirmasjon han også. Eks-konen bør ikke bestemme! Han burde kanskje sørget for at konfirmasjonen ble i hans hjem osv. ikke bare si javel når eks-konen braser ut at hun skal ordne.HAN FÅR ORDNE SELV da !!! blir provosert jeg'. Han burde stellt i satnd som henne, ellers fikk de samarbeide..hadde satt hardt mot hardt.Han har LIKE rettigheter som henne..tror bare at det er det at han skyver problemene unna, og ikke orker rett og slett. Ikke misforstå meg...

Nei, det går utover gutten, så derfor burde far vært mer PÅGÅENDE og gått inn for et samarbeid, eller at han selv arrangerte konfirmasjonen.Tenk på det til neste mann skal konfirmere seg...ikke sitt på gjerdet og vent..

[Gjest sexysadie]

PÅ ETT VIS ENIG MED GJEST OVERFOR; d er litt for mange "fars nye kone" som er her inne å klager på sin manns X og litt sånnt annet diverse....

[VesleBråka]

Uansett hva dere gjør, så ikke sett barna i midten av kranglingen.. Det høres ut som at de allerede står plantet godt i midten, og de ikke setter pris på hvordan moren behandler faren, men de kan ikke gjøre noe med det, og er flaue og beskjemmet på hennes vegne..og sin egen mangel på å kunne fikse det.. Dere er voksne og kan takle dritt bedre enn barn kan, ivertfall. Om dere ikke finner noen annen løsning (endre på hvor de bor), så ta byrden for dem ved å ikke vise at det er sårende hvordan dere behandles. Vær sterk for dem. Jeg skal i konfirmasjon til helga hvor moren ikke kommer... Hun nekter å snakke med faren, og nekter å komme til deres hus (tror hun er invitert). De har to barn sammen, og 60-40 for hver sin (betaler alle utgifter for hver sin) mens barna bor en uke hos hver. Om et par-tre år er det vel lillemor som skal konfirmeres hos mor uten at far blir invitert.. Stygg skilsmisse. Mor er forbanna for hun hadde sett for seg et liv hvor hun fikk barna og huset og pent bidrag, og slapp å jobbe. Slik gikk det ikke.. At han har funnet seg ny, mye yngre, etter at mor stakk hjelper heller ikke... Trist og vanskelig, men grunnen til at de har dem en uke hver er at far ville spare dem for ekle rettsaker for å få full foreldrerett. Det går vel på et vis, men barna blir merket av det.

[Ruby]

PÅ ETT VIS ENIG MED GJEST OVERFOR; d er litt for mange "fars nye kone" som er her inne å klager på sin manns X og litt sånnt annet diverse....

Det er aldeles ikke for å klage på min manns x at jeg skrev dette innlegget. Rett og slett ut av fortvilelse, og for å få noen gode råd. Og det har vært en del gode råd, men det er noen som aldri forstår slike situasjoner, og som tror at jeg er ute etter å henge ut moren. Det er ikke det som er saken i det hele tatt. Vi har da vårt eget liv, men barna er som sagt en viktig del av det. Er det ikke bra at vi bryr oss, istedet for å bare la det gå sin gang, og at barna skal sitte igjen med feil informasjon om at pappa ikke bryr seg.

Og til gjest; Vi foreslo faktisk å ha en egen stor feiring for gutten, men han ønsket ikke dette. Dette fordi moren hans begynte å slå seg vrang når det gjaldt dette. Han bor jo tross alt med henne, og vil jo ikke gjøre noe "galt". Hun skulle ha konfirmasjonen og dermed basta. Å sette seg på bakbena pga. dette er jo ikke det som er best for gutten, derav vår beslutning.

[Ruby]

Uansett hva dere gjør, så ikke sett barna i midten av kranglingen.. Det høres ut som at de allerede står plantet godt i midten, og de ikke setter pris på hvordan moren behandler faren, men de kan ikke gjøre noe med det, og er flaue og beskjemmet på hennes vegne..og sin egen mangel på å kunne fikse det..

Det gjør vi aldri, vi viser eller sier aldri noe til noen av dem, det ser ut som om de skjønner det selv.

Et annet eksempel er tidligere i dag ringte min mann til hans yngste barn, og spurte om hun ville være med oss på weekendtur. Hun sa at det ville hun kjempegjerne, men hun fikk ikke lov av mamma. Dette sa hun t.o.m. uten å spørre henne først. Så snakket min mann med moren og spurte henne, og da kom hun med alle mulige unnskyldninger om at hun skulle ha overnattningstur med to av døtrene til venninnen sin, og dette før hun fikk vite datoen..... Skjønner dere, det er jo litt merkelig med denne oppførselen. Mannen min kan jo ikke bare dra opp og hente jenta, det må jo planlegges og godtas fra begge sider. Det er faktisk ikke så veldig lett når man blir motarbeidet på alt.

[Gjest Anonymous]

PÅ ETT VIS ENIG MED GJEST OVERFOR; d er litt for mange "fars nye kone" som er her inne å klager på sin manns X og litt sånnt annet diverse....

Mm, også har vi en del damer her inne som altid lukker øynene for at det faktisk finnes en masse mødre i dette landet som bruker barna mot sin far, og når far ønsker å delta, ja så gjør han ikke NOK.

Det virker som om dere tror at de jentene som skriver inn her, og klager sin nød på sin samboers vegne, er blitt hjernevasket at barnefaren og at de ikke er i stand til å "tenke selv" i disse situasjonene. Disse jentene ser faktisk den uretten som bli begått og forsøker å løse situasjoen.

[Gjest sexysadie]

Er fullstendig klar over at også kvinner kan være rassholl,

men d er da ikke d vi diskuterer her er d det da?