Ungene vil ikke dele rom

[tingeling]

La de yngste dele rom. Det går fint an å sove under "ekstremt skråtak", og siden de gjør lekser på kjøkkenet så trenger de ikke to pulter.

Kanskje de i stedet ( i tillegg til en tynn skillevegg) kan få to passe store lenestoler og et lite sofabord, slik at de har et sted å slappe av.

[Pasha]

la de dele rom.

[Gjest Reka]

Jeg synes de to kan dele rom. Gi dem det største rommet og sette opp en slags skillevegg kanskje, så de får hver sin del?

Selvfølgelig bør de to yngste dele rom, for meg er det helt ulogisk at mor ikke skal få ha ett eget rom med privatliv!

[Gjest Gjest_Lise_*]

Hvor sov 16 åringen i helgene tidligere da? Har h*n aldri hatt noe eget rom hos deg?

Er uansett enig med de fleste andre her. De yngste kan dele rom. Det er det ingen som har tatt skade av

[Gjest Piper]

Hva om evt et av barna har rommet fra mandag til torsdag og torsdag til søndag og motsatt for den andre? Evt en uke i måneden i stuen, og en uke på soverommet? Da tar de selv konsekvensen av å ikke dele rom. Forslag: lage til en sovealkove i stuen, men gardiner rundt, noen hyller over sengen og et par skuffer under sengen? Kan lages koselig der også. Det meste av personlige ting kan jo stå på soverommet. Selv om jeg personlig synes barna bare blir fortalt at beklager vi har ikke flere rom; så slik er det.

Om hun skal gå for en slik løsning, skal mor måtte legge seg samtidig med barna når de okkuperer stuen? Eller mener du at de skal sove i stuen, samtidig som mor skal sitte der og se på tv eller ha besøk av venner?

La de to minste dele rom, og gå ikke inn i noen diskusjon med de. Barn har faktisk ikke noe de skulle ha sagt, og ejg hadde nektet å gi opp mitt eget soverom bare fordi barna skulle få hvert sitt.

Og jeg er ikke enig i at barn må ha eget rom, for vi klarte oss da virkelig før i tiden da vi som regel var flere enn to som måtte dele rom. Vi ahdde også venner med oss hjem, og hygget oss sammen på rommet.

[Gjest Gjest]

Og jeg er ikke enig i at barn må ha eget rom, for vi klarte oss da virkelig før i tiden da vi som regel var flere enn to som måtte dele rom. Vi ahdde også venner med oss hjem, og hygget oss sammen på rommet.

Ja, men tidene forandrer seg. Det er få barn som ikke har eget rom i dag.

Vi klarte oss godt før uten tv og innendørs toalett, men det spørs hvor populær den argumentasjonen hadde vært hos barna hvis de var de eneste i venneflokken som ikke hadde disse tingene.

[Gjest Bond]

Er det faktisk at alle barn nå har eget rom? Da skulle det jo bety at ingen som bor i byene i leiligheter har mer enn ett barn (i beste fall 2)? Det er jo ikke så mange leiligheterm ed 3+ soverom? Jeg forstår at noen foretrekker å ha eget hus, men det må jo være mulig å bo i byen med barn også?

:klø:

[Gjest lillebøll]

Jeg ville latt ungene dele rom. Ferdig med det.

[Gjest Gjest]

Det er du som er voksen, det er ditt hus, det er du som bestemmer.

Når det er sagt, er det også du som kjenner ungene dine best, og ikke minst deg selv, og kan vurdere hva som vil fungere.

Er de to yngste som hund og katt, kan det bli slitsomt for alle å tvinge dem til å dele rom. Er det mer "det er flaut" og ingen andre gjør det (noe som sikkert ikke stemmer), så er det mindre å bry seg om.

Å la dem få det største rommet, og selv være med på en kul og kreativ innredning er sikkert en god ide.

Dersom du ser for deg at det blir et mareritt dersom dere gjør det på denne måten, se etter andre løsninger.

Er alle "voksne" nok til å se dette litt objektivt? Kan dere ha familieråd og diskutere saken? Huset har så mange rom. Det er ikke aktuelt å flytte - noen må dele rom her, sånn er det bare.

Hvordan gjør vi det beste ut av situasjonen? Du skal ikke se bort fra at ungene kan ha noen gode ideer også?

[Gjest Piper]

Ja, men tidene forandrer seg. Det er få barn som ikke har eget rom i dag.

Vi klarte oss godt før uten tv og innendørs toalett, men det spørs hvor populær den argumentasjonen hadde vært hos barna hvis de var de eneste i venneflokken som ikke hadde disse tingene.

Og vet du hva, ejg bryr meg faktisk ikke om hva alle andre måtte ha, ei heller bryr jeg meg om hva alle andre får lov til. Jeg setter regler for mine barn, og de har med å følge de reglene enten de er enig eller ikke. Men ønsker man å være venn med barna, så lar man de få lov til å bestemme alt selv. men ejg ønsker ikke å være en venn, for jeg er en mor.

Og mener du helt seriøst at mor skal måtte ligge på stuen, fordi barna skal få hvert sitt soverom? Og tror du selv at få barn i dag har hver sitt soverom, for da er du virkelig feilinformert. Det er flere barn som deler enn det du tror, og man bør slutte med å gi barna ting og tang bare fordi man tror at alle andre har det samme.

Barn bestemmer ikke slike ting, og til den dagen foreldrene forstår det, kommer vi til å få en generasjon som lbir så egoistiske at det kan bli "artig" å se hvordan de vil klare seg i det voksne livet. Vi er på god vei til å oppdra en gjeng med egoister, og jeg er ikke emd på den bølgen bare fordi "alle" andre tror at det er slik det skal være.

Skal vi kjøpe merkeklær til banra, bare fordi "alle" andre har det? Skal vi kjøpe ny mobil flere ganger i året, bare fordi "alle" får det? Skal vi flytte i store og flotte hus, bare fordi "alle" har det? Hvor stopper det egentlig? Bør vel heller spørre, hvor langt er du villig til å gå, for å la dine barn få lov til det "alle" andre får lov til? Og hvor setter du streken? Og om du nå setter en strek, hvorfor det egentlig?

[Trampe]

Veldig enig med Piper.

Jeg skjønner ikke alle de som sier at "barna vil ikke". Når ble det slik at barna bestemmer??? De er tross alt barn, du er den voksne og da bestemmer du. Ferdig med det.

[sommerglede]

jeg delte rom sammen med 2 andre søstre...

må man dele så må man dele... er bare å sette foten ned å si at slik blir det...

[HomicidalPsychoJungleCat]

Jeg er enig i at de bare får leve med å dele rom, verden er ikke ideell, og det kan de like gjerne venne seg til først som sist. Du bestemmer.

[Gjest mams]

TS her.

Selvsagt er det jeg som er den voksne og bestemmer. Det er bare det at dette ikke er så lett for meg. Etter skilsmissen har levestandarden vår gått betraktelig ned, sånn er det jo for mange. Vi bor trangt og jeg må si nei til mange ting som var en selvfølge før.

Jeg har prioritert å bli boende der barna har vokst opp, går på skole og har alle vennene sine, og i 10 min gangavstand til pappan. Dessverre bor vi et av landets dyreste strøk, jeg skulle gjerne flyttet til andre siden av byen og alle kunne fått rom, men jeg har vurdert det slik at det er bedre å bo litt trangt enn å forholde oss til alt flytting medfølger.

Jeg prøver å forklare ungene dette, noe skjønner de vel men de er jo tross alt barn... For meg som mor er det vondt å føle at jeg ikke strekker til med materielle goder.

Ungene tar ikke med så mye besøk hit, men jeg vet de ofte har venner med seg hjem til pappan. Tror de skjemmes over hvordan vi bor, selv om det er både rent, pent og hyggelig hos oss.

Uansett, jeg har bestemt meg for at de yngste deler det største rommet og jeg tar det minste. Det får de bare lære seg å leve med. Og er det for flaut å ha med venner hjem så får det bare være dèt. Jeg regner med at de ikke skjønner situasjonen før de er voksne og må betale regningene sine selv.

[Gjest Informasjon]

Og tror du selv at få barn i dag har hver sitt soverom, for da er du virkelig feilinformert. Det er flere barn som deler enn det du tror

Ca 90 % av barn mellom 10 og 12 har eget rom, så vi kan vel konkludere med at de aller fleste ikke deler.

Men jeg må presisere at jeg aldri har sagt at barna til trådstarter ikke bør dele. Har man ikke noe valg så har man ikke noe valg.

Like fullt ser jeg generelt flere fordeler med at barn har eget rom enn ulemper.

[Gjest lillebøll]

Syns du tok den eneste fornuftige løsningen her

[Gjest Reka]

Jeg likte løsningen din jeg ts

[Kalorina]

Ca 90 % av barn mellom 10 og 12 har eget rom, så vi kan vel konkludere med at de aller fleste ikke deler.

Hvor har du dette tallet fra?

[Gjest Gjest]

Hvor har du dette tallet fra?

NOVA (Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring).

[Gjest Bond]

NOVA (Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring).

Det høres faktisk ganske vanvittig ut (med tanke at det faktisk finnes fattige i Norge og...)?

Har du referanse/link til publikasjon?

Hadde vært kult å lese om andre ting de har funnet ut..

Og jeg mener ikke dette ironisk eller noe.. bare at det var noe helt overraskende for meg

Endret 9. mars 2008 av mrs_bond