Ungene vil ikke dele rom

[Gjest mams]

Jeg er skilt og har tre barn. To har bodd annenhver uke hos meg siden skilsmissen, den eldste har bare vært hos meg i helgene.

Fra høsten av flytter eldstemann permanent til meg, hun er 16. Og da får jeg et soverom for lite. Jeg har tre soverom og de to yngste har har hvert sitt. Jeg mener at når det blir tre barn i huset kan de to yngste dele rom. De er 11 og 9 år og gode venner.

Men det er blitt et sånn ramaskrik... det er flaut å dele rom, ingen andre de kjenner gjør det osv osv.

Jeg skjønner det er best å ha eget rom, men det er ikke så stas for meg som er 40 år å sove på soffan heller...

Hva synes dere, er det mest rimelig at jeg eller barna ofrer seg? Er det andre som har gode/dårlige erfaringer med søsken som deler rom?

[La Luna]

Jeg synes de to kan dele rom. Gi dem det største rommet og sette opp en slags skillevegg kanskje, så de får hver sin del?

[Wildy]

Jeg har to jenter på 10 og 12 som deler rom, og kjenner også en god del andre familier hvor noen av barna deler rom, så helt uvanlig er det kanskje ikke?

Hva med skillevegg, romdeler, hems-seng ect slik at hver får sin "sone"?

[Noli]

Er de to barna samme kjønn? Og er det fremdeles bare annenhver uke?

Jeg synes egentlig alle skal ha sitt eget soverom når de er såpass store, men privatliv er noe jeg prioriterer høyt, og det trenger jo mor/far også.

[Gjest mams]

Jeg synes de to kan dele rom. Gi dem det største rommet og sette opp en slags skillevegg kanskje, så de får hver sin del?

Skillevegg går dessverre ikke pga "ekstremt" skråtak. Ikke køyeseng heller. Med to senger blir det heller ikke plass til to skrivepulter, men tenkte å sette ene pulten mellom sengene så det blir en slags romdeler.

De bruker ikke rommene sine så mye i dag, er stort sett bare til soving. lekser gjøres i felleskap på kjøkkenet.

[Gjest mams]

Er de to barna samme kjønn? Og er det fremdeles bare annenhver uke?

Jeg synes egentlig alle skal ha sitt eget soverom når de er såpass store, men privatliv er noe jeg prioriterer høyt, og det trenger jo mor/far også.

Jada, de er av samme kjønn. Såklart det er best å ha eget rom, men jeg har bare ikke råd til å flytte til større bolig. Det er fortsatt annenhver uke for de to yngste, så de har jo egne, store rom hos pappan. Den eldste skal bo hos meg hele tiden, og jeg synes jeg må prioritere at hun får rom siden hun er 16.

[Trampe]

Jeg synes du skal gi beskjed om at de skal dele rom, sånn blir det, og ferdig med det. Så kan de heller få være med og planlegge hvordan de skal innrede rommet slik at det blir best mulig. Kan dere sette dere ned og tegne rommet sammen? Foreslå møbler til romdeler, forheng eller noe sånt? Deling av rom betyr ikke nødvendigvis køyeseng. De burde også få det største rommet i forhold til hun som får eget rom. Jeg er helt enig i at 16åringen må få eget rom, både fordi hun er eldst og fordi hun skal bo der på fast basis.

Jeg synes ikke den voksne skal være nødt til å sove på sofaen bare fordi barna ikke vil dele rom. Det er da ikke de som bestemmer det, ramaskrik eller ei.

[Rosalie]

De burde få det største soverommet, siden de er to. Så mulig at mor må flytte inn på et av barnerommene?

Skjønner de, jeg, altså. Kan umulig være enkelt å gå fra enerom til å måtte dele. Men må man, så må man.

[Noli]

Da er jeg enig i prioriteringen din, ja. De venner seg nok til det, og 16-åringen blir vel ikke boende hjemme i mer enn 3-4 år til.

[Gjest Gjest]

Hadde vurdert en sovesofa til meg i stuen jeg da, selv om jeg skjønner at det ikke er det du vil aller mest.

Etter hvert som barna blir større er eget rom hvor man kan ta med seg venner inn på viktig. Ellers vil du nok merke at de heller blir med venner hjem enn å ha med venner hjem.

Ser at de fleste synes de skal dele rom, og da bør de få det største rommet i leiligheten. Er det den du beskrev så virker det som de kan få det litt "trangt". Må du ha en pult der inne?

Hva med en lett skillevegg/forheng mellom sengene istedenfor pulten.

Evt et lite bord med stol til om de trenger en skrive/tegne plass.

[Gjest Gjest]

glemte å si at :

annenhver uke kan du bruke "deres" rom som ditt, og den uken de er hos deg sover du på sovesofaen.

[Gjest Bond]

Det er jo fint å ha eget rom med det skulle jo da ikke være noe selvfølge? Det er flaut å dele rom?

Jeg delte rom med broren min til jeg var 13, gikk greit det og.

Jeg synes det er helt urimelig at du skulel flytte til stuen! Og i lengre sikt er det ikke noe bra heller for barna - det blir slitsomt og det er bedre å ha en mor som ikke er sliten.

Jeg synes det er bare å gi beskjed og da må de to finne måter å få dette til å fungere. Barna må også lære at må man da må man. Livet er ikke alltid sånn at en kan få alt en VIL.

[Gjest Gjest]

Må man så må man. Men jeg synes definitivt de burde få det største rommet ettersom de er to.

[Gjest Gjest]

Det er jo ikke så mye annet å gjøre når det ikke er anledning til å flytte, så du må nesten si til dem at det ikke finnes noen annen utvei.

Jeg synes bare sånne situasjoner er litt triste, for jeg ble selv forferdelig uvenner med søsteren min da jeg måtte dele rom med henne. Vi kranglet og kranglet og det ble helt uutholdelig for alle i huset. Til slutt flyttet jeg inn på det som hadde vært et kontor, og freden senket seg igjen over boligen.

Men er det ikke flere rom så er det ikke flere rom.

[Fluffie]

Barn maa laere seg at alt ikke alltid er akkurat saann som de vil ha det. Har man ikke raad til nok soverom, maa de minste dele, saann er det bare.

Jeg synes ikke mor skal maatte flytte ut i stua for at barna skal faa separate rom naar de uansett "bare" er der annenhver uke. Det ville vaere aa skjemme dem bort.

[HeleneHarepus]

Hva om evt et av barna har rommet fra mandag til torsdag og torsdag til søndag og motsatt for den andre? Evt en uke i måneden i stuen, og en uke på soverommet? Da tar de selv konsekvensen av å ikke dele rom. Forslag: lage til en sovealkove i stuen, men gardiner rundt, noen hyller over sengen og et par skuffer under sengen? Kan lages koselig der også. Det meste av personlige ting kan jo stå på soverommet. Selv om jeg personlig synes barna bare blir fortalt at beklager vi har ikke flere rom; så slik er det.

[Kalorina]

Jeg er enig med Trampe, de to minste må dele rom. En voksen har behov for noe privatliv, og jeg hadde ikke sovet på stua.

[Gjest Jubla]

Jeg er på TS sin alder og jeg har tilbrakt noen år på sofaen etter eget valg. Nå har jeg gutt og jente og det er 4 år i mellom de. Ikke noen ideell løsning, men det ble sånn etter eget valg. Nå må det sies at jeg har en god sofa så jeg sov godt. En periode hadde den yngste køyeseng hvor jeg sov i underkøya. Jeg brukte jo bare mitt soverom til å sove i. Unger bruker det ellers også. Dette fungerte greit fordi h*n sov når jeg la meg.

Du har to ganske jevngamle unger og av samme kjønn. La de få det største soverommet. De tåler absolutt å dele rom den tiden som eldstemann bor hjemme.

Et alternativ er at alle får sitt soverom, men en har køyeseng hvor du kan sove. Dette vil ikke fungere med den eldste siden en tenåring gjerne er like lenge oppe som deg. Du har noen alternativer her så det burde være mulig å få til en løsning som fungerer.

Jeg nærmest jublet da eldstemann flyttet hjemmefra. Endelig eget soverom. :-)

[Gjest imli]

Gi de to minste det største rommet, og la dem dele. Du er den voksne, det er du som bestemmer, TS. Når de i tillegg bare er hos deg annenhver uke, synes jeg det er urimelig at du skal måtte sove i stua...

Jeg hadde eget rom fra jeg var 5-6 år, men de yngre søsknene mine delte helt til de var tenåringer. Til tider kjedelig sikkert, men er da ikke alle som har enorme hus med fem soverom...

Etter min erfaring (og det sier du jo selv også) bruker unger stort sett rommet sitt til soving. Så jeg ville så absolutt latt dem dele.

[tingeling]

La de yngste dele rom. Det går fint an å sove under "ekstremt skråtak", og siden de gjør lekser på kjøkkenet så trenger de ikke to pulter.

Kanskje de i stedet ( i tillegg til en tynn skillevegg) kan få to passe store lenestoler og et lite sofabord, slik at de har et sted å slappe av.