Dere med ADHD

[Gjest Gjest]

Dere som har ADHD og har studert på høyskole eller universitet, hvordan kom dere dere igjennom studiene? Jeg greier ikke konsentrere meg, selv nå når jeg går på medisin.

[Gjest b]

Det er jo veldig store individuelle forskjeller hos oss som har ADHD.

Jeg klarer meg fint på høyskolen, men skolen har aldri vært et problem for meg. Jeg vet om folk som ikke klarer å sitte stille i 15 minutter, og da sier det seg selv at studier på et høyere nivå ikke er det mest ideelle.

[Quirky]

Jeg gikk et par år på høyskole, udiagnostisert, og det var vanskelig, men det gikk bra, det var en praktisk utdannelse, som gjorde det enklere. Den teoretiske delen var imidlertid vanskelig, jeg greide ikke gå på forelesninger (umulig å sitte stille og følge med i 45 min), men jeg sprengleste før eksamen (jeg greier ofte å konsentrere meg under ekstremt stress), og fikk gode karakterer.

Da jeg begynte på universitet, med kun teoretiske fag, ble det nærmest umulig, og jeg fikk ikke tatt en eneste eksamen på et år. Så fikk jeg endelig diagnosen ADHD, og fikk medisiner like før jul. Dette semester har gått bedre, medisinene har gjort det mulig for meg å holde ut forelesninger (med det er akkurat på grensen til hva jeg takler). Jeg liker imidlertid fortsatt best å lese selv, og da deler jeg lesingen inn i intervaller på 15 min- 15 min lesing, 15 min fri til å gjøre andre ting, osv. Det fungerer bra.

[Quirky]

Dobbelpost.

Endret 6. mars 2008 av Quirky

[Gjest Gjest]

Jeg har riktignok ikke adhd (som jeg vet i allefall..), men lurer litt på hvordan dere merker disse tingene..

Jeg studerer på høyt nivå, og har egentlig siden jeg var liten hatt vanskeligheter med å konsentrere meg, spesielt det å komme inn i en konsentrasjonsmodus. Hvis jeg først klarer det, kan jeg holde på lenge (og til og med glemme tiden helt, men det blir sjeldnere og sjeldnere). Jeg opplever at det blir vanskeligere og vanskeligere å komme inn i denne modusen i det hele tatt(ikke bare på skolen egentlig, selv husarbeid krever for mye konsentrasjon, og jeg klarer ikke å forholde meg til det).

Jeg må ha hyppige pauser, og best går egentlig lesingen hvis jeg sitter på facebook, chatter på msn, sender sms ++ samtidig som jeg leser. Før pleide jeg å ta meg en pause etter hvert kapittel (ca 40 sider), sånn som det er akkurat nå kan jeg bare glemme å komme gjennom 40 sider på en dag, men jeg hadde en fase hvor jeg hadde internettpause mellom hvert underkapittel (har stort sett datamaskinen med på lesesalen). Nå har jeg riktignok har noen drittøffe år, med sykdom og død, og legen min har lurt på om jeg kan ha kronisk trøtthetssyndrom eller noe sånt, så det kan jo være de tingene som gjør det..

Ellers er jeg ELENDIG til å kjenne på kroppens signaler, og pusher meg selv alt for langt, noe som igjen gjør at jeg ofte skader meg når jeg er aktiv. Jeg er veldig enten eller person, enten er jeg kjempesosial, eller så er jeg helt isolert, uansett hva det gjelder er det enten HELT på, eller HELT av.

Jeg har humørsvingninger fra helvete, og når noe først er gått galt, skal det nærmest mirakler til for å snu det. Noe som er utrolig slitsomt, men jeg klarer ikke å styre det.

Jeg klarer ikke å slappe av, selv når jeg har bestemt meg for å slappe av, og må ofte minne meg selv på at det er meningen at jeg skal slappe av. Jeg blir veldig rastløs og føler at jeg kaster bort livet mitt av å sitte på rævva og ikke gjøre noe meningsfylt.

Jeg er egentlig langt fra å kunne fungere som student, men bare pusher og pusher, noe som igjen fører til at når eksamenstiden nærmer seg får jeg vanvittig angst fordi jeg blir konfrontert med alt jeg skulle ha gjort, men ikke har fått til, og tror til og med jeg er litt på grensen til småpsykotisk innimellom i de periodene.

Nå håper jeg egentlig at dere skal si at sånn er det ikke å ha adhd, men jeg har lurt litt på det, og det er så stor forskjell på å lese om det, og høre om det fra folk som har det. Jeg har en venninne fra barndommen med adhd, men hun var SUPERhyper, og sånn er ikke jeg, men det finnes jo forskjellige grader og typer, så da spør jeg likevel.. Vil gjerne vite litt altså, hvis noen kunne tenke seg det..

[Gjest Gjest]

Konsentrasjonsvanskene som beskriver ADHD merkes godt..

Jeg tror veldig mange tror de har ADHD, selv om symptomene like gjerne kan skyldes depresjon, bipolar lidelse eller angst.. Eller ingenting! Bare at man er mer ukonsentert enn mange andre.

[Gjest Arbeidsmaur]

Jeg har riktignok ikke adhd (som jeg vet i allefall..), men lurer litt på hvordan dere merker disse tingene..

Jeg studerer på høyt nivå, og har egentlig siden jeg var liten hatt vanskeligheter med å konsentrere meg, spesielt det å komme inn i en konsentrasjonsmodus. Hvis jeg først klarer det, kan jeg holde på lenge (og til og med glemme tiden helt, men det blir sjeldnere og sjeldnere). Jeg opplever at det blir vanskeligere og vanskeligere å komme inn i denne modusen i det hele tatt(ikke bare på skolen egentlig, selv husarbeid krever for mye konsentrasjon, og jeg klarer ikke å forholde meg til det).

Jeg må ha hyppige pauser, og best går egentlig lesingen hvis jeg sitter på facebook, chatter på msn, sender sms ++ samtidig som jeg leser. Før pleide jeg å ta meg en pause etter hvert kapittel (ca 40 sider), sånn som det er akkurat nå kan jeg bare glemme å komme gjennom 40 sider på en dag, men jeg hadde en fase hvor jeg hadde internettpause mellom hvert underkapittel (har stort sett datamaskinen med på lesesalen). Nå har jeg riktignok har noen drittøffe år, med sykdom og død, og legen min har lurt på om jeg kan ha kronisk trøtthetssyndrom eller noe sånt, så det kan jo være de tingene som gjør det..

Ellers er jeg ELENDIG til å kjenne på kroppens signaler, og pusher meg selv alt for langt, noe som igjen gjør at jeg ofte skader meg når jeg er aktiv. Jeg er veldig enten eller person, enten er jeg kjempesosial, eller så er jeg helt isolert, uansett hva det gjelder er det enten HELT på, eller HELT av.

Jeg har humørsvingninger fra helvete, og når noe først er gått galt, skal det nærmest mirakler til for å snu det. Noe som er utrolig slitsomt, men jeg klarer ikke å styre det.

Jeg klarer ikke å slappe av, selv når jeg har bestemt meg for å slappe av, og må ofte minne meg selv på at det er meningen at jeg skal slappe av. Jeg blir veldig rastløs og føler at jeg kaster bort livet mitt av å sitte på rævva og ikke gjøre noe meningsfylt.

Jeg er egentlig langt fra å kunne fungere som student, men bare pusher og pusher, noe som igjen fører til at når eksamenstiden nærmer seg får jeg vanvittig angst fordi jeg blir konfrontert med alt jeg skulle ha gjort, men ikke har fått til, og tror til og med jeg er litt på grensen til småpsykotisk innimellom i de periodene.

Nå håper jeg egentlig at dere skal si at sånn er det ikke å ha adhd, men jeg har lurt litt på det, og det er så stor forskjell på å lese om det, og høre om det fra folk som har det. Jeg har en venninne fra barndommen med adhd, men hun var SUPERhyper, og sånn er ikke jeg, men det finnes jo forskjellige grader og typer, så da spør jeg likevel.. Vil gjerne vite litt altså, hvis noen kunne tenke seg det..

Jeg har det på samme måten som deg. Har fullført 5 år på universitetet og har fått en jobb som krever konsentrasjon med PC og problemløsing.

Det var og er svært vanskelig å få hodet til å samarbeide uten at det er et psykologisk press tilstede. Blir det for mye press, kommer prestasjonsangsten, og det blir enda vanskeligere å jobbe. Jo nærmere fristen man kommer, jo mer prestasjonsangst får man. Hvis man ikke klarer å takle den, får man ingenting gjort.

Det eneste som funker for meg er å bruke den tida det tar, dvs uendelig mye mer tid enn andre, samt å gjenta gang på gang, at det beste man får til er godt nok.

For hver ting som går bra får man bedre selvtillit, og det blir enklere å tenke positivt. (styre unna angsten).

Mine luretriks for å komme i jobbemodus er :

-Ha musikk som du kun bruker til det. Gjerne noe oppløftende for å komme i gang og deretter noe monotont som ikke forstyrrer.

-Jobb på samme stedet hver dag. Lag en daglig rutine.

-Lag en god plan.

-Bryt ned alle store oppgaver ned i så små biter som mulig. Gjerne i deloppgaver som tar mindre enn et kvarter.

-Skriv ned alle nye ting som dukker opp med en gang og få det inn på planen.

Håper at dette kan hjelpe noen.

[Gjest Gjest]

Jeg har riktignok ikke adhd (som jeg vet i allefall..), men lurer litt på hvordan dere merker disse tingene..

Jeg studerer på høyt nivå, og har egentlig siden jeg var liten hatt vanskeligheter med å konsentrere meg, spesielt det å komme inn i en konsentrasjonsmodus. Hvis jeg først klarer det, kan jeg holde på lenge (og til og med glemme tiden helt, men det blir sjeldnere og sjeldnere). Jeg opplever at det blir vanskeligere og vanskeligere å komme inn i denne modusen i det hele tatt(ikke bare på skolen egentlig, selv husarbeid krever for mye konsentrasjon, og jeg klarer ikke å forholde meg til det).

Jeg må ha hyppige pauser, og best går egentlig lesingen hvis jeg sitter på facebook, chatter på msn, sender sms ++ samtidig som jeg leser. Før pleide jeg å ta meg en pause etter hvert kapittel (ca 40 sider), sånn som det er akkurat nå kan jeg bare glemme å komme gjennom 40 sider på en dag, men jeg hadde en fase hvor jeg hadde internettpause mellom hvert underkapittel (har stort sett datamaskinen med på lesesalen). Nå har jeg riktignok har noen drittøffe år, med sykdom og død, og legen min har lurt på om jeg kan ha kronisk trøtthetssyndrom eller noe sånt, så det kan jo være de tingene som gjør det..

Ellers er jeg ELENDIG til å kjenne på kroppens signaler, og pusher meg selv alt for langt, noe som igjen gjør at jeg ofte skader meg når jeg er aktiv. Jeg er veldig enten eller person, enten er jeg kjempesosial, eller så er jeg helt isolert, uansett hva det gjelder er det enten HELT på, eller HELT av.

Jeg har humørsvingninger fra helvete, og når noe først er gått galt, skal det nærmest mirakler til for å snu det. Noe som er utrolig slitsomt, men jeg klarer ikke å styre det.

Jeg klarer ikke å slappe av, selv når jeg har bestemt meg for å slappe av, og må ofte minne meg selv på at det er meningen at jeg skal slappe av. Jeg blir veldig rastløs og føler at jeg kaster bort livet mitt av å sitte på rævva og ikke gjøre noe meningsfylt.

Jeg er egentlig langt fra å kunne fungere som student, men bare pusher og pusher, noe som igjen fører til at når eksamenstiden nærmer seg får jeg vanvittig angst fordi jeg blir konfrontert med alt jeg skulle ha gjort, men ikke har fått til, og tror til og med jeg er litt på grensen til småpsykotisk innimellom i de periodene.

Nå håper jeg egentlig at dere skal si at sånn er det ikke å ha adhd, men jeg har lurt litt på det, og det er så stor forskjell på å lese om det, og høre om det fra folk som har det. Jeg har en venninne fra barndommen med adhd, men hun var SUPERhyper, og sånn er ikke jeg, men det finnes jo forskjellige grader og typer, så da spør jeg likevel.. Vil gjerne vite litt altså, hvis noen kunne tenke seg det..

Du har definitvt symptomer på ADHD. Det finnes tester på nettet du kan ta, hvis du søker litt her på forumet finner du en link til en test, og hvis du scorer veldig høyt på den kan du jo vurdere utrednig hos psykolog eller psykiater.

[Quirky]

I tillegg til å ta sånne tester (som kan være en pekepinn, men man kan ikke stille en diagnose utifra dem), kan du lese om ADHD på nettet. Om du bestemmer deg for å få en utredning hos psykolog eller psykiater må du forberede deg på lang ventetid.

Om plagene dine skaper problemer for deg i hverdagen synes jeg du skal søke hjelp, uansett om du tror du har ADHD eller ikke.

[Gjest Gjest]

Jeg har riktignok ikke adhd (som jeg vet i allefall..), men lurer litt på hvordan dere merker disse tingene..

Jeg studerer på høyt nivå, og har egentlig siden jeg var liten hatt vanskeligheter med å konsentrere meg, spesielt det å komme inn i en konsentrasjonsmodus. Hvis jeg først klarer det, kan jeg holde på lenge (og til og med glemme tiden helt, men det blir sjeldnere og sjeldnere). Jeg opplever at det blir vanskeligere og vanskeligere å komme inn i denne modusen i det hele tatt(ikke bare på skolen egentlig, selv husarbeid krever for mye konsentrasjon, og jeg klarer ikke å forholde meg til det).

Jeg må ha hyppige pauser, og best går egentlig lesingen hvis jeg sitter på facebook, chatter på msn, sender sms ++ samtidig som jeg leser. Før pleide jeg å ta meg en pause etter hvert kapittel (ca 40 sider), sånn som det er akkurat nå kan jeg bare glemme å komme gjennom 40 sider på en dag, men jeg hadde en fase hvor jeg hadde internettpause mellom hvert underkapittel (har stort sett datamaskinen med på lesesalen). Nå har jeg riktignok har noen drittøffe år, med sykdom og død, og legen min har lurt på om jeg kan ha kronisk trøtthetssyndrom eller noe sånt, så det kan jo være de tingene som gjør det..

Ellers er jeg ELENDIG til å kjenne på kroppens signaler, og pusher meg selv alt for langt, noe som igjen gjør at jeg ofte skader meg når jeg er aktiv. Jeg er veldig enten eller person, enten er jeg kjempesosial, eller så er jeg helt isolert, uansett hva det gjelder er det enten HELT på, eller HELT av.

Jeg har humørsvingninger fra helvete, og når noe først er gått galt, skal det nærmest mirakler til for å snu det. Noe som er utrolig slitsomt, men jeg klarer ikke å styre det.

Jeg klarer ikke å slappe av, selv når jeg har bestemt meg for å slappe av, og må ofte minne meg selv på at det er meningen at jeg skal slappe av. Jeg blir veldig rastløs og føler at jeg kaster bort livet mitt av å sitte på rævva og ikke gjøre noe meningsfylt.

Jeg er egentlig langt fra å kunne fungere som student, men bare pusher og pusher, noe som igjen fører til at når eksamenstiden nærmer seg får jeg vanvittig angst fordi jeg blir konfrontert med alt jeg skulle ha gjort, men ikke har fått til, og tror til og med jeg er litt på grensen til småpsykotisk innimellom i de periodene.

Nå håper jeg egentlig at dere skal si at sånn er det ikke å ha adhd, men jeg har lurt litt på det, og det er så stor forskjell på å lese om det, og høre om det fra folk som har det. Jeg har en venninne fra barndommen med adhd, men hun var SUPERhyper, og sånn er ikke jeg, men det finnes jo forskjellige grader og typer, så da spør jeg likevel.. Vil gjerne vite litt altså, hvis noen kunne tenke seg det..

Går du på medisiner? (inkludert p-piller ol)

Siden det har blitt verre og verre hadde jeg skjekket litt opp om det kan være en bivirkning som har blitt sterkere med tiden.

[Gjest Gjest]

Går du på medisiner? (inkludert p-piller ol)

Siden det har blitt verre og verre hadde jeg skjekket litt opp om det kan være en bivirkning som har blitt sterkere med tiden.

Nei, går ikke på noen medisiner. Men tror vel kanskje at det har sammenheng med at jeg pusher meg selv alt for langt hele tiden, og går derfor på spareblussets sparebluss og dens sparebluss igjen..