Alenemor og muligens student...

[Gjest Gjest_Susie_*]

Jeg er alenemor og har samboer. Nå leier vi en leilighet sammen, men om et par måneder flytter vi inn i hans nye hus. Jeg er veldig usikker på hvordan vi ordner det økonomiske. Nå har vi begge fast jobb, men fra høsten er det mulig at jeg skal begynne å studere på høyskole.

Jeg har ikke lyst til å betale på et lån som ikke er mitt, men hva skal jeg betale da? Det jeg normalt ville ha betalt i husleie om jeg bodde alene? Hvordan fordeler vi strømregninger, mat osv? Skal jeg betale en større andel av de faste utgiftene enn ham fordi jeg og barnet mitt bruker mer strøm og spiser mer mat enn ham?

Hjeeeelp!!!

[Gjest Gjest]

se her, du. Problemstillingen diskutert bare med motsatt tilfelle :-)

http://forum.kvinneguiden.no/index.php?showtopic=317222

[Gjest Gjest]

Når dere har separat økonomi, og bare han eier boligen, mener jeg at det er riktig at dere:

-deler alle løpende utgifter, som mat, strøm, telefon osv. Enten likt, eller litt mer på deg siden du har ansvar for flere, eller i henhold til inntekt.

-du betaler husleie til ham, tilsvarende halvparten av markedsleie for boligen. Han har da ansvar for nedbetaling av gjeld og renter.

Det er det eneste rettferdige hvis dere blir enige om å gjøre det sånn, at du betaler husleie. Hvorfor skal du bo gratis fordi han tilfeldigvis eier en bolig? Hvis dere hadde leid sammen, hadde du vært nødt til å betale dette beløpet.

Men jeg synes det er veldig dumt av dere å gjøre det sånn. Du blir sittende på bar bakke hvis forholdet tar slutt. Kjøp heller noe sammen.

[Gjest Gjest]

Når dere har separat økonomi, og bare han eier boligen, mener jeg at det er riktig at dere:

-deler alle løpende utgifter, som mat, strøm, telefon osv. Enten likt, eller litt mer på deg siden du har ansvar for flere, eller i henhold til inntekt.

-du betaler husleie til ham, tilsvarende halvparten av markedsleie for boligen. Han har da ansvar for nedbetaling av gjeld og renter.

Det er det eneste rettferdige hvis dere blir enige om å gjøre det sånn, at du betaler husleie. Hvorfor skal du bo gratis fordi han tilfeldigvis eier en bolig? Hvis dere hadde leid sammen, hadde du vært nødt til å betale dette beløpet.

Men jeg synes det er veldig dumt av dere å gjøre det sånn. Du blir sittende på bar bakke hvis forholdet tar slutt. Kjøp heller noe sammen.

Hvorfor skal hun betale husleie??? Han tjener jo på en bolig som stiger? Hun skal IKKE betale husleie, men de to skal dele på alle utgifter til forbruk.

[Gjest Gjest]

som stiger i verdi, skulle det stå

[Gjest Gjest]

Forslag:

* Du betaler 2/3 av maten.

* Dere deler alle andre faste utgifter på 2 -strøm, kommunale avgifter, nrk lisens, internett/tv/tlf, renovasjon etc.

* I tillegg betaler du halvparten av det du måtte betalt i husleie hvis du bodde alene.

[Gjest Gjest]

to tredjedeler av maten? fordi hun har et barn? Du vet at menn spiser mer enn kvinner, og at kanskje morens og barnets forbruk av mat ikke er noe større enn hva samboerens forbruk er? Nei, alle utgifter deles 50/50. Hun skal heller ikke betale leie hos han. Han tjener jo på at boligen stiger i verdi.

[Gjest Gjest]

Hvorfor skal hun betale husleie??? Han tjener jo på en bolig som stiger? Hun skal IKKE betale husleie, men de to skal dele på alle utgifter til forbruk.

For det første er det ikke gitt at boligen stiger. Han tar også en risiko for at verdien skal falle.

For det andre: Hvorfor skal hun bo gratis? Hvorfor skal det at han eier istedenfor å leie, medføre at hun ikke behøver å betale leie i det hele tatt?

Hvis han hadde leid, ville alle vært enige om at de skulle dele husleien. Sett fra hennes side er det ingen forskjell. I siste konsekvens kan jo han da leie ut boligen, og si at de må leie noe annet sammen. Hun må da dele husleien, og han kan spare leieinntektene sine. Jeg skjønner ikke hvorfor den løsningen skal gi en annerledes daglig økonomi enn om de bor i hans bolig.

[Gjest Gjest]

to tredjedeler av maten? fordi hun har et barn? Du vet at menn spiser mer enn kvinner, og at kanskje morens og barnets forbruk av mat ikke er noe større enn hva samboerens forbruk er? Nei, alle utgifter deles 50/50. Hun skal heller ikke betale leie hos han. Han tjener jo på at boligen stiger i verdi.

Hvis det er et lite barn har du rett i at barnet ikke er så dyr i kosten. Et barn over 10 år spiser omtrent like mye som en voksen.

Det er ingen selvfølge at boligen stiger i verdi. Den kan like gjerne synke i verdi.

[mamut75]

I husleie syntes jeg du skulle betale 72 % av halvparten av rentekostnaden på huset , dersom huset hadde vært 100 % lånefinansiert .

Jeg syntes ikke du skulle være med på å betale avdrag på lånet hans .

Dvs at hvis huset koster 2 mill , er finansiert med 500 000 Egenkapital og

1 500 000 lånefinansiert mener jeg det er rimelig at du er med på å dekke halvparten av 72% av rentekostnadene på et lån på 2 000 000 .

EDIT: Årsaken til at jeg syntes du skulle være med på å betale rentekostnad for boligen som 100 % lånefinansiert , er fordi han "taper" penger på å ha pengene låst i boligen siden han alternativt kunne investert dem i noe annet /eventuelt satt dem i banken og tjent renter .

Åsaken til at jeg syntes dere skulle dele 72% av rentekostnadene er fordi han vil kunne avskrive sine rentekostnader på selvangivelsen sin , og følgelig oppnå en skattefordel der .

Jeg syntes ikke du skulle betale det du tidligere betalte i leie fordi prisen for utleie per kvadratmeter synker med størrelse på et utleieobjekt , dvs at en leilighet på 120 kvm er billigere å leie enn 2 stk 60 kvm leiligheter .

Endret 2. mars 2008 av mamut75

[Gjest Gjest]

I husleie syntes jeg du skulle betale 72 % av halvparten av rentekostnaden på huset , dersom huset hadde vært 100 % lånefinansiert .

Jeg syntes ikke du skulle være med på å betale avdrag på lånet hans .

Jeg synes dette forslaget var en rettferdig beregning av husleie.

[Gjest Gjest]

Jeg synes dette forslaget var en rettferdig beregning av husleie.

Enig.

Og antagelig vil markedet være regulert slik at dette omtrent tilsvarer halvparten av markedsleie for boligen.

[Gjest Stjernedryss]

Halvparten av markedsleien på boligen er en rettferdig pris. Utover dette bør strøm, mat, osv deles ca likt.

Synes forresten ikke at man skal ta utgangspunkt i renteutgiftene. Det vil jo si at hun skulle få bo gratis hvis han var gjeldfri.

Endret 2. mars 2008 av Stjernedryss

[Gjest Gjest]

Halvparten av markedsleien på boligen er en rettferdig pris. Utover dette bør strøm, mat, osv deles ca likt.

Synes forresten ikke at man skal ta utgangspunkt i renteutgiftene. Det vil jo si at hun skulle få bo gratis hvis han var gjeldfri.

Det var ikke det som var forslaget.

Det var rentekostnadene "dersom huset hadde vært 100 % lånefinansiert ". Det synes jeg blir helt riktig. Eventuelt halv markedsleie, men som sagt, disse vil som regel sammenfalle.

[Gjest Gjest]

to tredjedeler av maten? fordi hun har et barn? Du vet at menn spiser mer enn kvinner, og at kanskje morens og barnets forbruk av mat ikke er noe større enn hva samboerens forbruk er? Nei, alle utgifter deles 50/50. Hun skal heller ikke betale leie hos han. Han tjener jo på at boligen stiger i verdi.

Samme erfaring hadde jeg. Samboer spiste mye mer enn jeg. Vi lot matutgiftene være 50/50 siden jeg hadde barn i tillegg. Samboer spiste mye av den dyre maten, mens jeg var mer vant til et nøkternt kosthold og spiser mye mer ris/poteter og grønnsaker og mindre fisk/kjøtt enn ham.

[Gjest TS]

Jeg har tenkt å foreslå at vi deler 50/50 på alle faste utgifter, men at jeg ikke betaler husleie til ham. I og med at jeg antakeligvis skal studere, velger jeg heller å sette av penger til å evt kunne kjøpe meg inn i boligen senere. Husleien til ham blir at jeg også gjør en innsats når det skal opparbeides uteareal, huset skal males osv.

Jeg ville gjerne ta lån sammen med ham, slik at huset blir vårt. Det ville ikke han, men han vil bo sammen med oss. Jeg akter ikke å betale på et lån som ikke er mitt. Og han skjønner problemstillingen med at jeg blir stående på bar bakke ved et eventuelt brudd... Derfor, pengene som ville ha gått til husleie, går heller inn på sparekonto. De blir brukt på huset til slutt, eller som egenkapital til å kjøpe noe eget hvis dette forholdet skulle vise seg å ikke fungere i det lange løp.

Synes dere dette er en akseptabel løsning, eller er jeg helt på jordet nå?

[mamut75]

Jeg har tenkt å foreslå at vi deler 50/50 på alle faste utgifter, men at jeg ikke betaler husleie til ham.

Synes dere dette er en akseptabel løsning, eller er jeg helt på jordet nå?

Jeg syntes du har en veldig grei kjæreste hvis han lar deg bo gratis hos ham , helt klart en økonomisk fordel for deg , men samtidig ikke en økonomisk ulempe for ham siden han sikkert ikke hadde leid ut deler av huset til noen fremmede .

Jeg hadde nok ikke latt min samboer få bo gratis hos meg , men hvis han tjener veldig mye bedre enn deg og er litt sånn forsørger type , så er det jo mulig han går med på det allikevel .

[Gjest Stjernedryss]

Det er selvsagt samboeren som bestemmer om han vil være snill å la deg bo gratis eller veldig billig.

[Dru]

Vi deler 50/50 på alle faste utgifter, husleie til borettslaget og rentene på hans lån, justert for skattefordel. Jeg er da ikke medeier i boligen, men jeg synes dette er helt ok.

[Gjest Huseier]

Jeg synes det høres ut som en fornuftig løsning i og med at du har ønsket å være med på lånet og betale på den måten, men han ikke vil. Det høres nesten litt urimelig ut. Kan dere ikke ta en ekstra runde på om du kan få kjøpe deg inn med en liten andel i boligen og besørge dette med eget lån?

Jeg er i den heldig situasjon at selvom jeg er alenemor så eier jeg en rimelig grei bolig. Skulle jeg få en samboer engang, som ikke hadde egenkapital, men var vant til å leie, ville jeg gått ut fra den leien han hadde per i dag. Så kunne den reduseres noe. (Betaler han f. eks 6000 kr i leie der han bor nå - så kan han betale 4000 kroner i leie hos meg og sette 2000 kr inn på sparekonto). Sparekontobeløpet kan han så bruke etterhvert til å kjøpe seg inn i boligen så den også blir hans. Nå har ikke jeg noen samboer, så dette er helt hypotetisk. Men jeg har tenkt at det måtte være en rettferdig og god løsning.

Etter å ha vært igjennom en skilsmisse og klart å skape et greit liv for meg og barnet i dette huset ville jeg kvie meg veldig for å flytte noe annet sted. Jeg ville ikke ønske å bo et sted der en fremtidig samboer/ektemann eide mer av boligen enn jeg. Å sette penger på sparekonto er ikke en like god metode som å ha pengene plassert i hus.