Innestengte følelser

[Storm83]

Jeg vet ikke om dette er rette plassen å poste dette men kanskje noen har noe input til det:

Jeg er en jente på 25. Pappa er alkoholiker og har drukket siden jeg var 3. Jeg kan kanskje huske et par gode minner, men barndommen har hovudsaklig vært grusom. Bråk,fyll,slåssing,trusler,utrygghet..osv. Ble etterhvert et innesluttet barn med mye vondt i kroppen. Vi voks opp med at vi ikke skulle vise følelser, og dersom vi gjorde det, så ble vi gjort narr av.

Det jeg sliter med nå er alle de innestengte følelsene, hvordan skal jeg få jobbet med de? Jeg har fått diagnosen deperimert, men har valgt å ikke ta antidepressiva.

Kanskje det er noen her med lignende erfaringer?? Jeg har prøvd å skrive, gråte, trene, men likevel kjenner jeg det som en stor "klump" inni meg. Det er ikke et alternativ å snakke med foreldrene mine. Jeg har flyttet bort fra dem for snart 10 år siden.

Anyone?

[Gjest nextlife]

Har ikke liknende erfaringer, og kan desverre ikke hjelpe deg med det. Men legger ved en link til Wandasenteret som er der for å hjelpe barn av alkoholikere( de hjelper også de barne som er blitt voksne)

Lykke til

http://www.wandasenteret.no/

[kvick]

Huff, ikke noe godt å gå å holde følelsene inne. Jeg tror du ville ha godt av å snakke med en psykolog. Hvis man har holdt ting for seg selv lenge så er det veldig deilig å få hjelp av noen som har dette som fagområde og som kan hjelpe deg med å hjelpe deg selv. Du kan jo gå til fastlegen din og få en henvisning.