steforelder

[sommerglede]

hei

mi venninne er gift med en mann som har et barn fra før..

mora til dette barnet tåler ikke at barnet blir snakket til på av stemor...

om barnet feks. gjør noe eller sier noe som ikke er aksptablet og stemor sier ifra så lager mora et skikklieg sjau og nå har hun trua med å ta det til det offentlige..

hva vil det si?

[Gjest Gjest]

Vet ikke hva hun mener med det, men jeg synes venninna di skal drite i å oppdra ungen hennes. Det er ansvaret til mor og far, ikke stemor.

[venus*]

hei

mi venninne er gift med en mann som har et barn fra før..

mora til dette barnet tåler ikke at barnet blir snakket til på av stemor...

om barnet feks. gjør noe eller sier noe som ikke er aksptablet og stemor sier ifra så lager mora et skikklieg sjau og nå har hun trua med å ta det til det offentlige..hva vil det si?

Det offentlige må være barnevernet i dette tilfellet. Og da stiller barnemoren veldig svakt, hvis det ikke er noe annet hun reagerer på enn at stemor grensesetter barnet.

"Det offentlige" er nok ikke noe venninen din behøver å bekymre seg for. Men det er bekymringsfult at det er så dårlig samarbeid mellom foreldrene. Kanskje familevernkontoret hadde vært riktig instans?

[sommerglede]

Vet ikke hva hun mener med det, men jeg synes venninna di skal drite i å oppdra ungen hennes. Det er ansvaret til mor og far, ikke stemor.

så du mener at stemor ikke har noe å si om oppførselen til barnet?

hva med at far nesten adlri er inne? da er det jo stemor som må ta tak i tingene....

[Gjest Gjest]

hva med at far nesten adlri er inne? da er det jo stemor som må ta tak i tingene....

jeg lurer på hva f.eks Fartil2 mener om dette jeg, her påtvinges barnet samvær med en far som ikke er intressert i å være sammen med det? Herregud... Og nei: din venninne har ikke noe oppdrageransvar for barnet, det er det faren som har sammen med moren. Dette høres ut som en far som har krevd sin samværsrett bare for å kreve den, uten tanke for det stakkars barnet...

[Gjest Helen Parr]

Jeg ser faktisk ingenting galt i at steforeldre har noe å si på oppdragerfronten - så lenge det holder seg innenfor rammen av det biologiske foreldre også legger til grunn i sin oppdragelse.

Det hadde nok vært veldig unaturlig i en familiesituasjon dersom steforeldre skulle holde seg unna ethvert grensesettende område.

[Amalie_85]

Vet ikke hva hun mener med det, men jeg synes venninna di skal drite i å oppdra ungen hennes. Det er ansvaret til mor og far, ikke stemor.

Så hvis far er bare ute på butikken og barnet gjør noe, skal ikke stemor få si ifra?

Eller barnet f.eks. snakker stygt til stemor en gang far er på...ja do....skal hun da ikke få lov til å si ifra men vente til far kommer tilbake?

Jeg sier ifra selv jeg, og snakker til barnet. Og sambo har sagt at han er takknemlig for at jeg faktisk sier ifra om ting jeg ikke syns er greit, for det er ikke alltid han hører, eller ser, og da er det veldig greit at jeg gjør det. Men er far tilstede prøver jeg jo i minst mulig grad å være den som kjefter/snakker til hvis det er behov for det.

Hva med å snu det? man skal jo og gi ros, skal ikke stemor få lovt til å rose heller for det og er jo en del av oppdragelsen.

[Gjest Gjest]

Så hvis far er bare ute på butikken og barnet gjør noe, skal ikke stemor få si ifra?

Eller barnet f.eks. snakker stygt til stemor en gang far er på...ja do....skal hun da ikke få lov til å si ifra men vente til far kommer tilbake?

Jeg sier ifra selv jeg, og snakker til barnet. Og sambo har sagt at han er takknemlig for at jeg faktisk sier ifra om ting jeg ikke syns er greit, for det er ikke alltid han hører, eller ser, og da er det veldig greit at jeg gjør det. Men er far tilstede prøver jeg jo i minst mulig grad å være den som kjefter/snakker til hvis det er behov for det.

Hva med å snu det? man skal jo og gi ros, skal ikke stemor få lovt til å rose heller for det og er jo en del av oppdragelsen.

Hva sier barnets mor til at du kjefter på barnet?

[Amalie_85]

Hva sier barnets mor til at du kjefter på barnet?

Nå er det heldigvis sjeldent jeg kjefter, men snakker til barnet "støtt og stadig" for å si det sånn da når det er noe barnet gjør som vi ser på som noe negativt og som han er fullstendig klar over. Og mor har ikke sagt noe på akkurat det at jeg snakker til hennes barn. Tror mor er gla for at jeg faktisk bryr meg om hennes sønn og viser forsørgerånd over for han når han faktisk er hos oss en del. (men hun har sagt at hun er gla for at jeg viser omsorg)

[Gjest Helen Parr]

Hva sier barnets mor til at du kjefter på barnet?

Riktignok ikke et svar til deg, gjest, men jeg skriver likevel.

Inngår ikke irettesettelser og grensesettinger i den daglige oppdragelsen i en familie? Og kan ikke dette av og til utspille seg som kjefting? Jeg ville følt det som veldig unaturlig dersom jeg som mor skulle nekte en stemor å inngå i den vanlige omgangen med barnet, enten det dreier seg om den litt mer strikse oppdragelsen, eller som Amalie sier, gi ros.

Endret 27. februar 2008 av Helen Parr

[Frey]

Jeg er en del av omsorgsnettet til barna, og da deltar jeg selvfølgelig også i oppdragelsen selv om jeg ikke er biologisk forbundet med barna.

Men når det er sagt så driver jegoppdragelse av vilt fremmede unger også jeg hvis jeg finner det nødvendig - f eks om jeg ser noen unger som kaster stein på biler så snakker jeg til dem. Det er også oppdragelse.

[Gjest Mayamor]

Jeg er en del av mine stebarns liv, positive og negative/konstruktive tilbakemeldinger er noe de får fra meg - slik mine bilogiske barn og nieser, nevøer, venner av barna, venners/naboers barn etc får det.

Kan si med hånden på hjertet; moren til stebarna har aldri irettesatt meg for at jeg har irettesatt dem.

Vi har hatt flere feider disse årene, men aldri om grensesetting. At jeg setter grenser for barna er jo noe som kommer mor til gode; at ikke mor er den strenge mens stemor er bare så kul asså...

[Lykkelig eks-frue]

Jeg ville vel tro at hun mener familievernkontor jeg, og ikke barnevernet som er nevnt.

Til det andre som blir nevnt her i tråden. Jeg håper og tror at alle som er sammen med mine barn faktisk irettesetter og på andre siden gir positive tilbakemeldinger til dem. Det være seg besteforeldre, lærere og andre omsorgspersoner.

Om barna mine får en stemor så vil jeg ta det som en selvfølge at hun er involvert i barna den tid de er hos far. Dette innebærer både positiv og negativ respons på hva barnet gjør.

[Cienna]

Klart en stemor har noe å si selv om barnet ikke er hennes biologisk...men hun skal selvsagt repsektere det mor og far har bestemt i forhold til oppdragelse. Men om jeg hadde vært stemor, så hadde jeg ikke hatt noe problem med å si ifra om barnet gjorde noe galt eller gitt dem ros om de gjorde noe bra. Det er jo selvsagt forskjell på hvor gammelt barnet er også...om mor og far gikk fra hverandre når barnet er 0-10 år, og far møtte en da, så vil jo stemor bli en naturlig del av barnets oppvekst. Er barnet eldre så vil det jo selvsagt kunne bli mer komplisert, men alt i alt handler det om gjensidiig respekt og tanken på barnets beste...

Mor vil alltid være mor, men er barnet med stemor så må hun tåle at barnet kan bli irettesagt av stemor. Mor går kanskje videre med en ny mann...stefar må da få ha noe å si om barnet ikke oppfører seg?

[sommerglede]

hva om det går så langt det kommer til det offentlig.. hva skjer der da

?

[Gjest Mayamor]

Om mor til dette barnet kun har at stemor irettesetter barnet, kommer ikke det til å skje noe. Men dersom stemor slår/tar i barnet - stiller det seg annerledes, slik det gjør for bioforeldre også.

[Gjest Stjernedryss]

Jeg vet ikke så mye om denne saken. Selv var jeg et veldig sårbart barn som liten og noe særlig irrettesetting var ikke noe nødvendig. Det kan jo være at også dette barnet er sånn som ikke tåler å bli tilsnakket på den måten. Ikke vet jeg, men kan jo være at moren er redd for at barnet skal ta skade av det.

[Helen]

Jeg har vært stemor i snart 10 år, jeg irettesetter og kjefter på min stedatter akkurat på lik linje som mine egne unger. Jeg prøver så godt jeg kan å behandle henne slik jeg behander mine egne. Min stedatter er veldig knyttet til meg når hun er hos oss, det er nesten bestandig meg hun henvender seg til.

Jeg og hennes mor er gode venner, det er som regel meg mor henvender seg til hvis det feks er snakk om bytting av helg eller om vi kan være "barnevakt" eller andre småting. Større ting tar hun med far.

Dette mener jeg er en helt naturlig del av familielivet der det er steforeldre inkludert.

[Gjest Stjernedryss]

Jeg har vært stemor i snart 10 år, jeg irettesetter og kjefter på min stedatter akkurat på lik linje som mine egne unger. Jeg prøver så godt jeg kan å behandle henne slik jeg behander mine egne. Min stedatter er veldig knyttet til meg når hun er hos oss, det er nesten bestandig meg hun henvender seg til.

Jeg og hennes mor er gode venner, det er som regel meg mor henvender seg til hvis det feks er snakk om bytting av helg eller om vi kan være "barnevakt" eller andre småting. Større ting tar hun med far.

Dette mener jeg er en helt naturlig del av familielivet der det er steforeldre inkludert.

Selv om det er sånn i deres familie, betyr ikke at det er sånn hos andre familier. Ofte tåler jo utagerende barn mye mer tilsnakk enn sjenerte barn. Jeg vet ingenting om akkuratt denne saken, men vil bare sette lys på den siden av saken. Noen barn trenger kanskje å snakkes hardt til, mens hos andre barn er forsiktig antydning mer enn nok. Kan være vanskelig for et stebarn å plutselig få kjeft for ting han/hun vanligvis får lov til hjemme.

[Helen]

Selv om det er sånn i deres familie, betyr ikke at det er sånn hos andre familier. Ofte tåler jo utagerende barn mye mer tilsnakk enn sjenerte barn. Jeg vet ingenting om akkuratt denne saken, men vil bare sette lys på den siden av saken. Noen barn trenger kanskje å snakkes hardt til, mens hos andre barn er forsiktig antydning mer enn nok. Kan være vanskelig for et stebarn å plutselig få kjeft for ting han/hun vanligvis får lov til hjemme.

Jeg mener at unger, uansett om de er utragerende eller sjenerte ikke har vondt av å bli irettesatt av en evnt stemor/stefar. Min datter var veldig stille og sjernert da hun var liten, det var sjelden man behøvde å kjefte eller tilrettesette henne, men når det var behov for det så hadde ikke jeg noe i mot at hverken stemor eller stefar gjorde det. Hun har heller ikke tatt noe skade av det.

Har man feks flere unger er man nødt til å ha andre regler enn hvis man har bare en. Vi har feks en regel som sier at alle ungene skal sitte rolig ved matbordet til alle (ungene) er ferdig med å spise, for ellers ble det slik at alle ville gå fra bordet når den første var ferdig. Så da jeg var alene med ungene så måtte jeg behandle min stedatter på lik linje med de andre uansett om hun er utragerende eller sjenert. Jeg kunne ikke da vente til far kom hjem så han kunne si i fra.

En gang da jeg var alene med henne så oppdaget jeg at hun tegnet på veggen med en sprit-tusj, jeg kunne ikke bare la henne holde på til far kom hjem selv om han var rett rundt hjørnet.

En annen gang hadde hun hatt et belte rundt halsen på katten vår, hun kom bærende med katten hengende i belte. Jeg kunne ikke akkurat vente på at far kom hjem så han fikk tatt seg av det for innen den tid hadde nok katten vært død.

Enkelte ganger må man gripe inn uansett om man er biologiskmor/far eller stemor/far.