dagmamma!

[Gjest dragoline]

Jeg har ei datter som nå er 1 år.

Til dere der ute som passer på andre sine barn:

Hvilke erfaringer har dere?

Er det stress?

Er det gøy?

Hva er aldersforskjellen?

Jeg er hjemme med våres barn,men føler ikke økonomien strekker helt til.Kunne tenkt meg å blitt dagmamma,men jeg er litt redd jeg ikke vil klare det eller synes det er et ork.

Hva må du eventuelt gjøre når du passer andres barn,vilke forventninger har foreldrene?

Ønsker masse svar :D

[Gjest M-ling]

Jeg har ikke egne barn, men for noen år siden var jeg dagmamma for to stykker.

De var vel 5 og 7 år, hvis jeg ikke husker feil. En gutt og ei jente.

Jeg kunne nok ikke tenke meg å gjøre dette over lang tid, men det var en grei ekstrainntekt. Det har jo også med interesser å gjøre - jeg er ikke overveldende begeistret for barn i utgangspunktet - dette er jo også annerledes for deg, siden du har et barn fra før av.

Når det gjelder hva som kreves, er det jo at barna får det de trenger i løpet av dagen - enkelt fortalt.

Kommer jo også an på alder.

Det jeg vil si, er at du ikke trenger å bekymre deg for ikke å klare det - om du har tiden, så er det kun å behandle dag-barna som ditt eget barn - da bør det gå fint.

Du får sikkert litt mer nyttige svar fra folk med barn fra før, eller fra de som bruker dagmamma, litt senere her inne.

[Gjest Vega]

Jeg var dagmamma cirka åtte månders tid da sønnen min var litt over ett år. (fjorten mnd.) De to andre var tre og to og et halvt år, altså mer lik i alder.

Det gikk fint, og sønnen min ble ikke bortskjemt i alle fall. Jeg allierte meg med naboen som også var dagmamma. Barna kom halv åtte, åtte. Vi pleide å møtes i min bolig i nitiden, drikke kaffe og prate, la barna leke (de hadde spist før de kom sammen) - til det var på tide å gå ut i ti - ellvetida. Etter lek ute, i fellesskap, var det inn for å få formiddagshvilen.

Etter det var vi som regel hver for oss, men ikke alltid. Hos meg var det aktiviteter med tegning, modellkitt, høytlesing, lego, trolldeig osv. Og som regel fikk barna middag før foreldrene hentet de i firetiden. (De spiser så lite, det sliter ikke på budsjettet og jeg la ikke middag inn i prisen heller, det var bare kos å lage mat - og jeg følte at jeg bidro til en god sak. Slitne foreldre fikk hjem fornøyde unger.)

Syntes det var en grei jobb. Jeg ville aldri jobbet i barnehage med mye støy og tredve unger, men tre gikk bra. Litt støy - men det må man tåle. Behandlet alle stort sett likt - rettferdig, selv om de var ulike. Blant annet var den ene veldig bortskjemt av bestemoren, det gjorde foreldrene meg klar over - men etter litt surmuling i begynnelsen gikk det over.

De fikk ett måltid til, før de skulle sove (?) - og frukt, men jeg kan ikke lenger huske helt nøyaktig tiden ... er femten år siden.

At de to eldste var rundt tre, tror jeg var lurt - de lekte bra sammen, og jeg slapp bleieskift osv. Min sønn tok etter de eldste og lærte av de store. Og det var viktig for meg å ha min nabo-kollega - kaffen hver formiddag var noe jeg kunne glede meg til og nyte slik at jeg også fikk litt voksenkontakt.

Dessuten - min sønn trengte ikke begynne i barnehage før han var over to år - og jeg fikk være mye sammen med ham. Tror også de andre to trivdes - ofte ville de ikke hjem... :D