Barnefordeling

[Honey Bee]

Bare et innspill: Mitt yngste barn var 2 år da jeg og far gikk fra hverandre.Jeg jobbet da turnus, med mye sene vakter, slik at barna ofte var sammen med meg på formiddag, og far på ettermiddag og kveld.

Når vi da skulle bestemme oss for samværsordning var det eneste logiske å prøve 50/50. Det hadde blitt rått for mine barn å plutselig bare skulle få reise på besøk til sin far annenhver helg.

Mener noen her da at fordi mitt barn ikke var eldre enn 2 år, så burde jeg uansett hatt hovedomsorg? Det villejo innebære at mine barn og deres far fikk et fjernere og mindre hverdagsnært forhold.

Vårt utgangspunkt var et godt samarbeidsklima og barnas beste i fokus, bo nært hverandre osv.

Som mor ville jeg selvfølgelig helst hatt barna mine mest selv (helst hele tiden), men det er jo ikke mine behov som skal bestemme.

Jeg er ikke tilhenger av at far bare skal ha barna sine annenhver helg ved samlivsbrudd.Det er måten delt omsorg praktiseres på helt ned i spedbarnsalder som bekymrer meg.Barn under 3 år forstår ikke at mamma eller pappa er borte en uke...Det er de minste jeg er mest bekymret for.I en perfekt verden har så små barn ett bosted med hyppig besøk av samværsforelderen,slik at delt bosted blir alternativet når de er gamle nok til å forstå det selv.

Det er flere som klare å samarbeide enn det er konflikter ved samlivsbrudd.De fleste ønsker å gjøre det beste for barna.

Du har flere gode poenger Far til 2,men alle barnefordelingssaker er ikke preget av løgner og sabotering.Der forholdene ligger til rette for et godt samarbeid må man ta hensyn til hvem av foreldrene som har gjort hva,ved valg av fast bosted.

[Far til 2]

Jeg er ikke tilhenger av at far bare skal ha barna sine annenhver helg ved samlivsbrudd.Det er måten delt omsorg praktiseres på helt ned i spedbarnsalder som bekymrer meg.Barn under 3 år forstår ikke at mamma eller pappa er borte en uke...Det er de minste jeg er mest bekymret for.I en perfekt verden har så små barn ett bosted med hyppig besøk av samværsforelderen,slik at delt bosted blir alternativet når de er gamle nok til å forstå det selv.

Det er flere som klare å samarbeide enn det er konflikter ved samlivsbrudd.De fleste ønsker å gjøre det beste for barna.

Du har flere gode poenger Far til 2,men alle barnefordelingssaker er ikke preget av løgner og sabotering.Der forholdene ligger til rette for et godt samarbeid må man ta hensyn til hvem av foreldrene som har gjort hva,ved valg av fast bosted.

Kan vi inngå et kompromiss ???

Kan vi bli enig om at felles omsorg er utgangspunktet ved fyllte 3 år, og at barn under denne alderen bør ha mest mulig samvær med begge foreldrene og minimum 2 dager pr uke og 2 månder av fødselspermiosjonen (slik at de får mye samvær denne viltige tiden) ?

[Gjest Dalila ii]

Barn under 3 år forstår ikke at mamma eller pappa er borte en uke...Det er de minste jeg er mest bekymret for.I en perfekt verden har så små barn ett bosted med hyppig besøk av samværsforelderen,slik at delt bosted blir alternativet når de er gamle nok til å forstå det selv.

I en perfekt verden bor alle foreldre sammen. Mitt barn har tydeligvis ikke tatt skade av situasjonen. Kan telle på èn hånd antall ganger på alle disse årene der h*n har grått eller gitt uttrykk for å være lei seg ved "bytte". Er det mitt barn det er noe rart med, eller er det rett og slett mulig at så små barn også kan trenge begge foreldre like mye?

Det skal sies at pappaen har vært en eksepsjonell pappa fra første stund. Og jeg har vel også vært en helt ok mamma

[Honey Bee]

Kan vi inngå et kompromiss ???

Kan vi bli enig om at felles omsorg er utgangspunktet ved fyllte 3 år, og at barn under denne alderen bør ha mest mulig samvær med begge foreldrene og minimum 2 dager pr uke og 2 månder av fødselspermiosjonen (slik at de får mye samvær denne viltige tiden) ?

Jeg er stor tilhenger av kompromisser,og dette var et veldig fint et