litt krise..

[Gjest Fortvilet]

Ok, her er situasjonen : Jente på 23 år, mangler studiekompetanse. Denne våren skal jeg ta de resterende fagene jeg mangler, i alt er det snakk om 6 fag. Har vært under attføring et par år, samt mottatt sosial stønad tidligere (fikk ikke opplyst om at jeg hadde krav på attføring etter fylte 18 år, og gikk derfor på sosialhjelp til jeg var 21!).

Det er til tider veldig tungt å lese, pga. stadige "tunge" perioder, depresoner og angst. Men alt i alt skal det nok gå bra.

Det jeg drimot lurer på er noe jeg fikk opplyst via litt "usikre" kilder denne uken. Jeg er klar over at dersom man er fylt 23 år, og kan dokumentere at man har vært i jobb el. utdanning ila. de siste fem årene etter man normalt sett er ferdig med 3-årig videregående, vil man kunne få generell studiekompetanse. Det jeg fikk opplyst denne uken var at også jeg kan få generell studiekompetanse, med bakgrunn i at jeg har vært under "det offentlige" siden siste året på videregående. Jeg trenger altså ikke å gå opp til eksamen i disse 6 fagene jeg mangler, fordi jeg allerede har bestått de fagene som tilsvarer generell studiekompetanse. (Trenger altså ikke å ta studieretningsfag og valgfag).

Men- stemmer dette? Høres litt for utrolig ut til å være sant i mine ører. Men på den annen side, når man ikke er istand til å jobbe eller følge vanlig skolegang, burde det da foreligge litt mildere regler.

Håper virkelig noen som VET hvorvidt dette stemmer, eller ei, vil svare. Kanskje det er noen som vet hvor jeg kan henvende meg for å få et 100% sikkert svar.

*frustrert 23-åring som vil ha unnagjort videregående*

[VesleBråka]

Studieveileder??

Jeg vet at det finnes alternative veier til høyere utdanning,

- 3-årig videregående skole med generell eller spesiell studiekompetanse

- voksenopplæring? basicfagene fra videregående. Mulig dette krever alder og evt. jobberfaring i tillegg?

- 5 års arbeidserfaring kan noen ganger gi adgang til å starte et studium, men dette dømmes vel individuelt i hvert tilfelle?

Ble litt mye gjetting her.. Ta fagene dine du, så er du sikker. Da lærer du kanskje en ting eller to som du slipper å lære deg senere når du har masse mer. Vil gjøre det lettere senere.

[tussi1979]

Jeg har ikke noe egentlig svar på dette, men jeg nekter å tro at det kan være så lett å få "fullført" videregående. Kan ikke tenke meg at du kan slippe de eksamene du mangler. Da er det nok mange som hadde utnyttet systemet på den måten. Ta kontakt med en videregående skole i nærmiljøet dit og forhør deg.

[Gjest Anonymous]

Hjertelig takk for svar og info, dere to.

Jeg tenker jeg tar en telefon eller to og forhører meg mer om dette på mandag. Har jo lest en masse, og ble rimelig paff når jeg fikk høre at alt kanskje var forgjeves. Men når sant skal sies, ville det ha vært deilig å kunne få slippe et par av de muntlige eksamnene. Jeg og min angst trives ikke så bra i slike situasjoner.. Men man klarer det man må.

Jeg synes forøvrig det er helt håpløst at folk i min situasjon ikke blir tatt mer hensyn til mtp. utdanning. Riktignok er jeg ikke hjernedød, men angsten har ødelagt mye ift. utdannelse. Det tar tid å ta opp igjen alle fag når man ikke har krefter og energi. Det finnes sikkert de som utnytter det ene og det andre i "systemet", men.. Jeg tenkte faktisk at så lenge man var fylt 23, og kunne dokumentere jobberfaring/utdanning, så kvalifiserte man til generell studiekompetanse. I et tilfelle som mitt, når man ikke er istand til å jobbe eller følge vanlig skolegang, så ville en dokumentasjon fra f.eks. Aetat, leger, psykologer, etc, vedrørende dette, være tilstrekkelig. Det er jo tross alt snakk om 4-5 år i et helvete..

Men uansett, takk..

[Gjest Anonymous]

Har ikke kommet fram til noe svar ennå, men har snakket nå med folk som insisterer på at det har kommet nye forskrifter på dette området, i år. Jeg mangler som sagt 6 fag av det som ville ha tilsvart 30 uketimer over 3 år dersom jeg hadde fulgt vanlige videregående. Altså har jeg tatt flere fag enn disse 5 fagene, eller hva det er snakk om, som tilsvarer den generelle studiekompetansen (den man får dersom man f.eks. går på voksengymnas, og har abeidet i 5 år). De jeg har snakket med, mener at dette, kombinert med at jeg har gått på attføring og sosialhjelpsom i 4,5 år, er tilstrekkelig grunnlag for å få den generelle studiekompetansen, dersom jeg legger ved attester fra aetat samt lege. De sa ordrett at "dette veier tungt nok".

Er de helt på bærtur, eller hva? Uff, får nok ikke ro på meg i natt pga. dette.

[Gjest confide]

Studiekompetanse etter 23/5 regelen gir det rett til studiekompetanse dersom du har norsk alle tre åra (muntlig, skriftlig, sidemål), naturfag, samfunnslære, matte gk, nyere historie og engelsk gk. I tillegg må du ha fylt 23, og hatt 5 år SAMMENLAGT med arbeid, sivil/militærtjeneste, omsorgsarbeid (for egne barn eller andre pleietrengende), folkehøgskole, utdanning.

I år åpnes det også for å slippe inn ungdom under 25 år uten studiekompetanse, dersom du kan vise til en alvorlig sykdom e.l. som har gjort at du ikke har klart å skaffe deg normal studiekompetanse. Hvis du skal taes opp etter denne regelen må du søke før 1 mars, og ha klart legeerklæring/psykologerklæring etc etc. Det må også dokumenteres at du har nok kunnskap til å gjennomføre denne utdanningen.

Mer info:

http://www.samordnaopptak.no/handboka2003/...kompetanse.html

http://www.samordnaopptak.no/handboka2003/...lendringer.html (dispensasjonsadgang)

[Gjest confide]

Obs, vær oppmerksom på at de teller 35 timer per år når de regner på disse fem åra ang. skolegang. Og at de kun teller med beståtte fag.

[Gjest ping]

Jeg synes forøvrig det er helt håpløst at folk i min situasjon ikke blir tatt mer hensyn til mtp. utdanning. Riktignok er jeg ikke hjernedød, men angsten har ødelagt mye ift. utdannelse. Det tar tid å ta opp igjen alle fag når man ikke har krefter og energi. Det finnes sikkert de som utnytter det ene og det andre i "systemet", men.. Jeg tenkte faktisk at så lenge man var fylt 23, og kunne dokumentere jobberfaring/utdanning, så kvalifiserte man til generell studiekompetanse. I et tilfelle som mitt, når man ikke er istand til å jobbe eller følge vanlig skolegang, så ville en dokumentasjon fra f.eks. Aetat, leger, psykologer, etc, vedrørende dette, være tilstrekkelig. Det er jo tross alt snakk om 4-5 år i et helvete..

Vel, nå er det ingen som har sagt at det ikke er synd på deg for at du har slitt med angst og annet i flere år. Problemet er jo at du tydeligvis mener at det at det er synd på deg i seg selv skal kvalifisere deg til å komme inn på en høyere utdanning. Dette henger jo overhodet ikke sammen.

Man bør da komme inn på en utdanning fordi man er kvalifisert til det, ikke av medlidenhet!!

[Gjest Anonymous]

Hallo?? Du misforstår nok kraftig her. Er smertelig klar over at man ikke kommer inn på høyere utdanning grunnet sympati.. Men et like tøft regelverk ovenfor folk med psykiske problemer, og som har slitt i en årrekke, vil neppe føre til at mange av disse kommer seg videre i livet. Som jeg skrev, man er ikke hjernedød på tross av at man har levd i "vakuum" x antall år.

Og som en annen her skriver, det har kommet nye regler i år, så jo, verden går framover. Thank you very much

[VesleBråka]

Det har blitt lagt veldig lite vekt på det som confide nevnte her, at man må ha kunnskap for å være i stand til å gjennomføre en høyere utdannelse. Hvis kun sykdom skal være kriteriet, så kan det ordnes med å komme inn.. og så skal man komme gjennom... og hvis man plages med angst og depresjoner, kan det kanskje være den egentlige bøygen?

Jeg synes alle skal få sjansen, ikke misforstå meg, men det kan lønne seg å tenke litt lengre enn til å "komme inn". Ivertfall begynn med noe du synes er kjempeinteressant, så motivasjon og energisk jobbing faller litt lettere!

[Gjest Anonymous]

Fullstendig enig med deg Vesle, men jeg har egentlig planene mine klare ift. videre utdanning. Tror neppe at atter en sommer med terapi vil kunne gjøre meg mer istand til å møte opp på forelesninger hver dag, på et universitet. Men jeg har heller ikke søkt, alt for sent ute, og er heller ikke ferdig med alle fagene før rundt midten av juni tenker jeg. Men planen er å i det minste ta artium, og deretter ta ex.phil. via et folkeuniversitet, nks, eller noe mer passende for meg. Dersom jeg blir frisk nok.

Det å hele tiden ha dette med videregående hengende over seg, er en tung byrde, når man i utgangspunktet har ressurser til å komme seg mye lenger. Så probemet er "utelukkende" angsten, men det er mer enn ille nok. Man blir jo ytterligere demotivert når man ikke kommer seg videre ift. noe man strengt tatt skulle ha vært ferdig med for flere år siden.

Kanskje det med å bli ferdig med videregående vil hjelpe på motivasjonen videre, man føler at man ikke er fordømt som en "taper" i samfunnet, fordi man har hatt en oppvekst med masse drit som gjør at man stagnerer ift. det sosiale, og ikke klarer å fullføre på vanlig vis.

Greit nok å ha et fysisk handicap, man møter umiddelbart forståelse på det området. Men hva med det psykiske?

Men, har nå fått de rådene jeg trengte. Takker for innspill. Jeg tar nå alle de fagene jeg har forberedt meg til, så får det brise eller bære. Det viktigste for meg er ikke å få toppkarakterer over hele rekka, men å endlelig bli FERDIG! :cry:

[Gjest gurimalla]

Jeg tror det er lurt av deg å ta eksamen, selv om du kunne fått studiekompetanse på annen måte. Det er én ting å komme inn på høyere studium, det er noe helt annet å komme gjennom. Det å lese videregående fag kort tid før du begynner å studere vil forberede deg bedre på studiesituasjonen.

Lykke til

[Gjest Anonymous]

Jepp, føler meg på èn måte godt rustet til å ta fatt på et omfattende studie nå. Har jo pløyet gjennom et par-tre tusen sider ila. få måneder, så jeg har i det miste teknikken inne :blunke:

Men så var det alt dette andre da.

Tusen takk for lykkeønskninger, det varmer