Gjest Gjest Skrevet 24. februar 2008 #1 Skrevet 24. februar 2008 Så lang tid har gått, allikevel kan jeg ikke glemme den lille stunden jeg fikk ha deg nær meg. Jeg fikk aldri se deg, allikevel var du så nær, der du lå i mitt liv. Der du skulle vokse og utvikle deg, og ligge trygt til du var klar til å møte verden. Det var så mye jeg ville gitt deg, vist deg og lært deg. Barnet mitt, vet du hvor høyt du er elsket? Vet du hvem mammaen din er? Jeg skulle så gjerne sett deg vokse og smile mot verden, holde dine små hender i mine. Det er så sårt og vondt. Kan ikke tro annet enn at jeg en dag får se deg, en første gang. For en kjærlighet så stor kan ikke bare opphøre, men fortsetter lenger enn livet selv. Til da, lille lilje; mamma elsker deg. Hvil deg, du kjære -når morgen gryr, står mamma ved din side, løfter deg opp og møter dagen sammen med deg
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå