Barnebidrag og ukjent far

[Gjest Eir]

Hvis man bevisst velger å la seg ineminsere som enslig, så synes jeg det er helt på kanten at man skal kunne få bidrag og ekstra barnetrygd.

Tar man et slikt valg, så burde ikke samfunnet belastes!

Hvorfor ikke? Samfunnet sponser barneproduksjon fordi det tjener samfunnet å få nye arbeidstakere og skattebetalere, og at enslige gjør dette er da bare positivt. Jeg ser gjerne at mine skattepenger går til å sponse folk som gidder å få barn, så jeg kan få slippe.

Men jeg synes også at dersom TS tror hun vil slite med å klare seg med 400k i årsinntekt, og stønader i tillegg, så bør hun kanskje ikke få barn likevel.

[venus*]

Den konklusjonen jeg drar ut av dette er at det er økonomisk lønnsomt å være alenemor med oppgitt "ukjent far".

Da får man aller mest penger!

Man kan jo være kjærester og foreldre, men oppgi av man er enslig, slik mange foreldre gjør. Så kan man oppgi far ukjent selv om barnet vet hvem faren er. Da får man aller mest penger!

Ja, fordi det er jo så lurt for en forelder å ikke ha foreldreansvar. Mm, dette var virkelig gjennomtenkt fra din side

[Gjest Gjest_Fantasia_*]

Men jeg synes også at dersom TS tror hun vil slite med å klare seg med 400k i årsinntekt, og stønader i tillegg, så bør hun kanskje ikke få barn likevel.

Jeg kommer ikke på noen måte til å slite, det har jeg da heller ikke gitt uttrykk for. Men hvis jeg har rett på f.eks. barnebidrag og andre stønader ser jeg ingen grunn til at jeg skulle gi avkall på dem bare fordi jeg er enslig. Det er da ikke slik at par med god samvittighet kan ta i mot kontantstøtte og barnetrygd, mens jeg ikke med like god samvittighet skal kunne ta i mot den ekstra barnetrygden samt barnebidraget. Det virker som om mange mener at jeg bør klare meg selv mer enn par burde og at mitt valg om å få barn bør være ekstra vel gjennomtenkt i forhold til par. Det finnes nok av par hvor bare den ene er i jobb (og tjener under 400 000) som får barn, og jeg tror ikke en eneste ville sagt at de burde tenke seg om før de fikk barn, men dette skal altså være et poeng for meg?

Når disse stønadene tross alt er tilgjengelige synes jeg det er unødvendig å klage på at man benytter seg av dem og å likestille det med at man har så dårlig økonomi at man ikke burde få barn. Jeg kommer til å klare meg fint, og forbeholder meg samtidig retten til å få de stønadene jeg har krav på.

[Gjest Eir]

Jeg kommer ikke på noen måte til å slite, det har jeg da heller ikke gitt uttrykk for. Men hvis jeg har rett på f.eks. barnebidrag og andre stønader ser jeg ingen grunn til at jeg skulle gi avkall på dem bare fordi jeg er enslig.

Jeg svarte den gjesten (som tydeligvis ikke var deg) som gav uttrykk for at dette var lite å greie seg på. Jeg er helt enig at man bør ta med seg de stønadene som finnes, det er tross alt derfor de er der.