Skrekkhistorier

[Gjest Frk Åberg]

Det er en ting jeg stadig undrer meg over, både her og i det virkelige liv. Når noen skal fjerne visdomstenner, føde, ta gastroskopi, GU eller andre undersøkelser, så er det stadig noen som føler behov for å fortelle om sin skrekkhistorie. Hva er poenget med det egentlig? :klø:

Jeg kan godt forstå at det er fint å få fortalt om egne traumatiske opplevelser, men når det er en annen person som spør om råd eller forteller at h*n gruer seg, så handler det jo om denne andre personen, og ikke en selv og egne, ubehagelige opplevelser.

Jeg mener, det er jo ikke akkurat sånn at man trenger å advare en som skal ta en ubehagelig undersøkelse om at det kan være ubehagelig, da de fleste i utgangspunktet ikke forventer vellyst.

Jeg tenker på f.eks. en gastroskopi, hvor man fører en slange ned gjennom halsen. Om man har hørt om hvor ille enkelte andre har opplevd det, så vil man gjerne anspenne seg enda mer, noe som igjen kan gjøre det mer ubehagelig.

Jeg sier ikke at man skal lyve, men jeg forstår ikke hvorfor detaljene om de verste eksemplene på død og liv må fram i lyset. Det er mange som syns at diverse undersøkelser går greit, tross litt ubehag, men dette kommer jo mer i bakgrunnen siden oppmerksomheten rettes mot de som har hatt spesielt vonde opplevelser.

En oppfordring bare.

[Gjest mammia]

Noen ganger det om å gjøre å ha det verst mulig.

Jeg hadde en forferdelig fødsel første gang men ser ingen grunn til å fortelle andre førstegangsfødende om det. Da forteller jeg heller om det som var til hjelp for meg som pusteteknikk, å stå på huk under fødselen osv. Samt å ta ting som det kommer, at det ikke er så lett å planlegge første fødselen. Og så forteller jeg heller om fødsel nr. 2 og 3 som var helt som de skulle. Det er ikke nødvendig å skremme vannet av en førstegangsfødende heller, vannet får gå av seg selv når den tid kommer. ;-)

[melatonin]

Noen ganger det om å gjøre å ha det verst mulig.

Jeg hadde en forferdelig fødsel første gang men ser ingen grunn til å fortelle andre førstegangsfødende om det. Da forteller jeg heller om det som var til hjelp for meg som pusteteknikk, å stå på huk under fødselen osv. Samt å ta ting som det kommer, at det ikke er så lett å planlegge første fødselen. Og så forteller jeg heller om fødsel nr. 2 og 3 som var helt som de skulle. Det er ikke nødvendig å skremme vannet av en førstegangsfødende heller, vannet får gå av seg selv når den tid kommer. ;-)

jeg er enig. man trenger ikke skremme de som skal gjennomgå det samme.