vondt i muskler

[Eline1986]

Er så lei av å aldri bli tatt på alvor! hehe, har stadig vekk vondt ett sted, og folk rundt meg må være drittlei av å høre meg klage. så da får dere her inne høre det i stedenfor!

For noen år siden begynte det å gjøre ekstremt vondt i ryggen, var hos legen som bl.a. trodde det var isjas. Etter mye om og men fant en osteopat ut at jeg har skjevt bekken. Dette fører til at musklene på den siden av kroppen trekker seg sammen og blir stive og ømme.. Det som er saken nå er at det slettes ikke bare er på høyre side jeg har vondt, og i det siste har jeg fått utrolig ømme muskler i armene, helt fra skulderen og ned til fingrene..første gangen trodde jeg det var en form for overbelastning, men har etterhvert skjønt at det ikke er det. På resten av kroppen er musklene stive som bare det. hvis jeg presser såvidt på musklene f.eks. på innsiden av lårene gjør det så vondt at tårene triller, det sammen gjelder det fleste andre steder på kroppen.

Har også til tider store problemer med søvn, og føler meg ofte ikke uthvilt. Jeg har det man kan kalle hyppig vannlating (ca annenhver time, av og til oftere) selvom jeg ikke drikker så mye.

Føler at jeg bare klager når jeg stadig vekk må til legen med slike diffuse problemer, men skjønner at jeg snart må det.. igjen.. Har lest litt om fibromyalgi, men føler liksom ikke at jeg har så ekstreme problemer... Selvom dog jeg har mange av sykdomstegnene... Er jo bare i starten av 20 årene..

Vil bare høre om noen andre har det slik, og evt. få noen råd, før jeg går hele runden hos diverse leger igjen...

[Gjest også vondt]

Jeg har ikke akkurat den problematikken du tar opp, men jeg har også et hav av symtpomer uten noen forklaringer, og føler meg fullstendig hypokonder!

Var hos legen senest i dag (en annen enn min fastlege, for han har ferie) og jeg begynte å hulkgråte da jeg kom ut derfra. Han synes jeg var en komplett idiot. Utrolig ekkelt å for det første ha det sånn, og så ikke bli tatt på alvor for det!

Ville bare med det si at jeg forstår akkurat hvordan du har det, og ville bare gi deg en stor

[Eline1986]

uff, det hørtes ikke noe hyggelig ut! Enkelte leger er veldig dyktige faglig, men eier kanskje ikke alltid medfølelse for andre mennesker.. Man går jo gjerne ikke til legen fordi man føler seg frisk. Det er en grunn til at man er der, og da synes jeg man har rett til å bli tatt på alvor, uansett hva som er grunnen til at man kommer. Har heldigvis ikke hatt slike opplevelser hos min lege..

Men tips, hint, vink....? noen som kan gi meg det?

[lillemy8808]

Dårlig helse kan komme av dårlig kosthold, spiser du riktig? En del mangeltilstander gir vel muskelsmerter.. Spiser nok ofte nok, nok mat, og rett mat? Og det er jo en kjent sak at f eks aspartam og andre tilsetningstoffer kan ødelegge helsa, uansett hvor mye amerikanske (og naive, norske myndigheter) mener at det er trygt.

Skriv ned over neste 1-2 ukene hva du spiser, ca hvor mye (begynn gjerne å legg sammen kalorier, en "normal" kvinne skal vel ha rundt 2000 kcal, men du finner mer nøyaktige tall basert på vekt, høyde og aktivitet ved hjelp av litt googling.) og når du spiser. Ikke endre noen av vanene dine, bare kartlegg hva du får i deg.

Så ser du når det har gått 2 uker hva som er "galt". Spiser du mye søplemat (altså dårlig kvalitets billig og raskt ferdig mat, fast food fra slike steder osv), så kutt det ut. Unn deg selv skikkelig mat! Selv nekter jeg å forsøple kroppen med mcdonalds og BK pga det er så mye dritt i maten. Eter heller burger fra "norsk sjappe", med gilde-kjøtt, og lignende. Og spiser det heller ikke så ofte.

Bytt ut brus med vann, uansett om det er lettbrus eller vanlig du drikker mest av. Ikke hell i deg slike deg på en måned, og unngå spesielt aspartam om du inntar mye av det. LES INNHOLDSFORTEGNELSER! (let her under Fakta om mat så står det mer om det: http://frittfram.netfreehost.com/index.php). Se også opp for flaskevann, mye av det er tilsatt smak + aspartam. Så rent vann, og DRIKK NOK! Mange sliter med diverse småproblemer pga uttørring.

Spis mer frukt og grønt, om du ikke får i deg nok av det. Gjerne også fisk i en eller annen form, husk makrell i tomat på brødskiva (eller lignende) noen ganger i uka, er mye bedre enn ingenting, om du ikke liker fisk til middag. Prøv å finne ting du klarer å spise, og spis heller det ofte, enn å unngå alt av fisk/grønnsaker fordi det ikke er godt. Test ut nye oppskrifter og lag mye mat selv.

Om jeg ikke husker feil er det vel lommelegen som har en god guide om hvilke mineraler og vitaminer man mangler om man har diverse symptomer, verdt å leite litt og se om du kjenner deg igjen. Og da pøse på med f eks melk for kalsium i ukene framover. Eller skifte fastlege til en du føler lytter, eller lignende, og få tatt blodprøve og se om du faktisk mangler noe (men det er vel kanskje gjort?) IKKE start på tilskudd uten at legen sier det. Pga du kan faktisk få for mye f eks jern, så prøv heller med kosthold. Føler du deg ikke bedre av det, da bør du ta blodprøve og eventuelt tilskudd. Men jeg forstår jo godt at du er litt lei av leger og prøver..

Andre ting jeg tenker at dette kan være, jeg sleit mye med vondt "overalt" lenge. Småvondt, men vondt nok liksom. Spesielt i musklene i ryggen. Jeg har hatt en litt vanskeligere oppvekst enn de fleste, og smertene startet vel rundt når jeg endelig kom meg vekk fra alt og fikk freden jeg har ventet på lenge.. da slappet tydelig kroppen så mye av etter så lang tids stress at den fikk vondt, antar jeg.

Kan det derfor være psykisk? Psyken påvirker kroppen mye mer enn vi kanskje tror. Har du noen problemer der? Angst, depresjoner? Prøver du å fortrenge noe som har skjedd?

Så prøv nå å skriv ned hva du spiser, og "rett" på det om du spise for lite, feil mat osv. Og se om det ikke hjelper å vite litt mer om hva du spiser, og prøve å spise mest mulig "naturlig". Samtidig som du legger om kostholdet (om du har et kosthold å legge om da!) tenk på hva du føler innerst inne. Skriv ned hva du tenker i løpet av den dag f eks, er det mye uro? La uroen få komme ut og ned på papiret og finn ut hva du uroer deg for!

[Eline1986]

Tusen takk for svar Lille My! Har tenkt i disse baner selv, kanskje ikke så mye med maten, da jeg uhyre sjelden spiser fast food osv. Lager stortsett middager selv, og ganske så variert. Fisk minst en gang i uka.. Men det du sier med å spise ofte nok bør jeg kanskje tenke på. Er fort gjort at det blir lenge mellom hvert måltid.. Har ikke tatt blodprøver for å sjekke slike ting, men hadde kanskje ikke vært så dumt..

Det du sier med at det kan være psykisk er nok til en viss grad riktig. Jeg er nok mer tungsinnet enn andre på min alder. Ungdomsårene gikk med til bekymring for en syk far, samt at jeg alltid har satt ekstremt høye krav til meg selv. Har fått litt hjelp med dette tidligere, men kanskje verdt å få blåst ut litt igjen. Har til tider vært deprimert, og blir jo gjerne det når jeg får vondt i kroppen.. Tror jeg i første omgang nå skal skrive ned litt slik du foreslo, og evt. få tatt noen blodprøver.

Vil bare nevne en ting; mye av grunnen til at jeg vegrer meg for legebesøk er nok fordi jeg vet at han kommer til å spørre meg om min psyiske tilstand, og jeg er ekstremt tilbakeholden på det punktet.. men må vel bite tenna sammen å få gjort noe!

[lillemy8808]

Eline1986: Nå bare jeg slenger jeg ut noe i vill fart her: Du føler at din syke far fikk for mye oppmerksomhet, at alt dreide seg om HAM, og ingen spurte DEG hva du følte? Har veldig lett for å bli sånt, spesielt med barn, og gjerne tenåringer. "Han/hun klarer seg selv, er jo så stor, og sier jo aldri at noe er galt så da er vel alt bra".

Og da forstår jeg jo godt at du ikke orker å dele din psyke med noen, den er jo ikke så "viktig" uansett.. har litt samme følelsen selv, uansett hva jeg prøvde å si ifra om hjemme så ble jeg overkjørt og nesten ignorert (mor kjefta konstant for ikke noe, jeg prøvde å si ifra at jeg var møkk lei og fikk "men du får jo mat og klær og tak over hodet det er da vel ingenting å klage over"-type svar". Da gidder man ikke å prøve mer engang..)

Del følelser med noen! En venn du stoler veldig på? Dagbok fungerer like bra, men den kan jo ikke gi deg responsen du kanskje trenger. Men det få ting UT hjelper! Og så heller dele tankene fra dagboka med noen, for å få litt respons. F eks jeg sleit ganske mye med skyldfølelser, følte jo at mors oppførsel var MIN feil (noe det overhodet ikke er! hun har vært psykopatisk i oppførselen så lenge jeg kan huske, og et lite barn kan umulig ha gjort mora si noe så fælt at det skal gi slik oppførsel??). En god venn av meg grep tak i dette, for han merket det. At jeg ikke følte jeg fortjente noe bra og lignende, og hjalp meg til å se de følelsene selv. Pga at jeg "så" selv dette, klarte jeg å "gi faen" og "kreve" litt mer.

Derfor jeg sier at å få litt respons av noen du stoler på er bra. Dagboka får bare din side av saken, den kan ikke svare deg. Og føler du at du har skyldfølelse, vel da kan ikke snakke deg utav det. Skjønner?

Nettforumer er jo også en mulighet i dag, man er anonym, ingen kjenner deg, ingen ser deg, om du vil gråte mens du skriver ser ingen deg, og du vil få svar.

[Eline1986]

Noe av det du sier stemmer nok. Når pappa var syk trakk jeg meg tilbake. men det var ingen (bortsett fra meg) som mente at mine problemer ikke var viktige. Det bare hadde seg slik at ingen i min familie er så flinke til å snakke om slike ting, iallefall ikke min mor. Pappa gjør et halvhjerta forsøk av og til, og det samme gjør jeg, men blir liksom ikke noe dreis på det.

Du var jo utrolig heldig som hadde denne vennen som så problemene dine!! Er vel deilig når noen "utenforstående" kommer inn som en reddene engel... Jeg opplevde det motsatte, mange trakk seg unna, bortsett fra et par nære venninner.. Hun ene snakker jeg av og til litt med og slike ting, men bare hvis vi tilfeldigvis kommer innpå det...

Samboeren min vil gjerne hjelpe med både med de psykiske og fysiske tingene, men jeg er nok ikke så flink til å ta i mot hjelp..

[lillemy8808]

Mulig du har litt av det samme som meg da, "jeg fortjener ikke hjelpe og alle andres problemer er så mye verre". KREV for deg selv JEG OGSÅ fortjener å bli hørt og sett. Jeg måtte ty til noen ganske dramatiske ting for å bli hørt og sett følte jeg (stakk av blant annet). Men etter det har jeg også "forstått" at jeg også er et menneske som fortjener litt oppmerksomhet.

Og jeg prøver så godt jeg kan å ta i mot når jeg får, spesielt denne vennen ga meg mye oppmerksomhet (ikke av den seksuelle typen, vi ble mer som søsken). Jeg følte meg veldig beskjeden og følte ikke at jeg fortjente det, og følte meg rar når han spurte hvordan det gikk MED MEG. Noen så meg. Det var en ny følelse.

Så du må nok bare bli vant med at du fortjener å bli sett du også. Og la noen få "se og høre deg". Det blir lettere etterhvert, tro meg. Nå er jeg fortsatt ikke så glad i å snakke om problemer, føler det er letter via forumer osv, enn til virkelig mennesker. Men jeg har lært meg at jeg ikke må skjule dem mer. Har jeg en dårlig dag, så er det lov å la det vise. Og det er lov å ta i mot trøst. Jeg fortjener det jo.

Lykke til . Bare du får ut litt følelser så føles kroppen MYE bedre. Jeg sleit mye med blant annet migrene, som nok kom pga ryggsmertene mine, i den verste perioden. Mye andre "vondter" også, men jeg skjønte at det var psykisk. Jeg måtte bare la dem komme ut et sted. Blåse ut litt. Lære meg å bli sinna.

Noe jeg aldri ble, pga da følte jeg meg som mora mi. Og henne ville jeg ikke bli lik. Men jeg har jo LOV å bli sint om det er en GOD grunn til det, hennes høylutte kjefting for alt mulig var jo verken "lovlig" eller med "god grunn". Så det var jo noe helt annet forsto jeg etterhvert.

Og jeg merket også etterhvert at kroppen slo knuter på seg og det verket mye om jeg ble sint, men ikke slapp det ut. Kan det være et problem hos deg også? Nå klarer jeg å bli sint om det er en veldig god grunn for det, og går heller ikke og samler opp sinne til det knyter seg.

[Eline1986]

Dette med sinne er nok noe mange sliter med. Jeg merker også at jeg blir proppfull av oppspart sinne innimellom. Tror ikke jeg er flink nok til å si i fra om småting som plager meg (f.eks. ting på jobben, ting hjemme) osv. Det blir man jo anspent av! Nei, vi får blåse ut kraftig av og til

[Gjest Gjest]

Jeg synes du har fått fine svar her Det med søvn kan være med på å gi deg smerter og er også et kjennetegn ved fibromyalgi, men det kan også være pga psykiske ting. Jeg synes du bør ta det opp med lege, ved fibromyalgi behandler man i hvert fall søvnproblemene. Det er også riktig at du kan få det bedre med sunt kosthold, jeg kjenner en med fibromyalgi som har begynt å spise mye økologiske grønnsaker osv, og det virker som det hjelper litt, selv om det kanskje også kan være psykisk at man føler seg bra fordi man gjør en innsats; uansett, har du dårlig kosthold har du ingenting å tape. Ellers kan det være verdt å prøve litt alternative behandlingsformer (jeg synes det er lurest å få utredning fra lege først, i hvert fall samtidig), jeg kjenner flere som har fått god hjelp for plager som kan være beslektet med dine av psykomotorisk fysioterapeut, blant annet en i Moss.

[Gjest M]

Har slitt med slike symptomer i mange år, og tatt alt av prøver og bilder, men de kan ikke finne noen ting. Ganske frustrerende, for det er virkelige smerter. Mest i skulder, nakke og rygg. Slike ting kan ofte være psykisk, og jeg fant ut at jeg egentlig hadde slitt med angst og vonde tanker i mange år. Har nå gått på medisiner for det i 5 uker, og begynner og bli mye bedre Både fysisk og psykisk.

[Eline1986]

Ellers kan det være verdt å prøve litt alternative behandlingsformer (jeg synes det er lurest å få utredning fra lege først, i hvert fall samtidig), jeg kjenner flere som har fått god hjelp for plager som kan være beslektet med dine av psykomotorisk fysioterapeut, blant annet en i Moss.

Var hos psykomotorisk fysioterapeut for et par år siden, men merket lite virkning.. for meg ble det litt fjernt å ligge på gulvet å høre på bølgesus fra en cd-spiller liksom.. Gjorde jo mye annet og da, men.. Har i dag bestilt time hos en vanlig fysioterapeut, så får vi se hvordan jeg synes det er.

[Eline1986]

Har slitt med slike symptomer i mange år, og tatt alt av prøver og bilder, men de kan ikke finne noen ting. Ganske frustrerende, for det er virkelige smerter. Mest i skulder, nakke og rygg. Slike ting kan ofte være psykisk, og jeg fant ut at jeg egentlig hadde slitt med angst og vonde tanker i mange år. Har nå gått på medisiner for det i 5 uker, og begynner og bli mye bedre Både fysisk og psykisk.

Skjønner godt hva du mener... er veldig irriterende at ikke alle smerter kan vises på røntgen, MR og blodprøver. Er da man føler seg litt hjelpesløs. Så fint at du føler deg bedre? men er det antidepressiva du har begynt med? vil jo gjerne unngå det, så får prøve litt andre ting først :klø: