Usikker Skrevet 30. april 2003 #1 Skrevet 30. april 2003 Flere som sliter med det? :-? Vi hører jo om mange som har høstdepresjoner..........mørketid....... Jeg er omvendt jeg.........koser meg når det blir mørke kvelder, trekke for gardinene, tenne levende lys.........DET er min årstid. Ikke misforstå - liker våren også jeg. Koser meg i hagen.......kjenner sola varmer....... fuglekvitter...... plante blomster....... *koz* Men - "alle" sier at nå går det mot lysere tider - nå blir alt så meget bedre.......tenk så fint at sommer'n kommer.........alt er lyst og trivelig. Joda - er enig. Hvertfall utenpå!!!! Inni meg er det ikke så lyst - klarer ikke å "se" at det blir lettere og lysere........ hvertfall ikke inni meg. Det er et slit...........et slit............ ikke "tørre" å se framover mot lysere tider....... livredd for at inni meg så skal det fortsatt være mørkt......... Blir faktisk tung til sinns og sliten jeg.........av alt "maset" om lysere tidere. Ønsker å sove - sove - sove............ *sukk* Unnskyld denne sutringa - men det gjør godt å "få det ut"....... har det jo egentlig bra, burde være fornøyd! Men....men.....men - kan ikke noe for at dette hæ****** tungsinnet "styrer meg". Sorry folkens........ sånn er livet bare - har det egentlig godt altså....... Men vårt menneskesinn er et nettverk av tanker og følelser! Dette ble fryktelig rotere og "hulter-til-bulter" innlegg......men - det er vel kanskje slik det er inni meg også !!!!
Gjest Mzfire Skrevet 30. april 2003 #2 Skrevet 30. april 2003 Må si at jeg kjenner meg igjen i det du skriver. Lurer på hva denne vårdepresjonen kommer av. Selv liker jeg ikke mørketiden. Jo da det er koselig med stearinlys og den kosen der. Men jeg føler det som om jeg blir oppslukt av mørket. Mister motet og troen liksom... Håper du får det bedre etterhvert. Unner ingen å gå sånn med det over lengre tid. Vil at alle skal ha det bra og være glade jeg..
Gjest Starya Skrevet 30. april 2003 #3 Skrevet 30. april 2003 Kan det ha noe med manglende "alibi" for å deppe litt? alle har jo lov å være deppa i mørketida, liksom...
Gjest Kinga Skrevet 30. april 2003 #4 Skrevet 30. april 2003 Hva er å "ha det egentlig godt" når så mye føles så kjipt? Tar meg selv i å tenke samme tanken når jeg er deppa. Jeg har det jo egentlig godt. Deppingen min er liksom ikke så mye verdt, hvis jeg f.eks. sammenlikner meg med andre med større og værre problemer. Føler meg noen ganger snytt for anledningen til å deppe, savner anerkjennelsen av mine egne problemer. Ikke det at jeg skal velte meg i min egen selvmedlidenhet og forventer at alle andre skal føle med meg. Lurer bare litt på om det er så riktig å prøve å fokusere på alt som liksom skal være så bra i livet mitt. Kanskje jeg heller bare skal unne meg god tid til å bearbeide deppingen. Et eller annet holder meg tilbake likevel. Fra det å la meg selv være skikkelig lenge nedi i kjelleren. Kanskje redselen for at alt skal rakne. Vibeke
Gjest Anonymous Skrevet 30. april 2003 #5 Skrevet 30. april 2003 I følge Det Nye finnes det noe som heter vårdepresjon. De har skrevet følgende: "Det er faktisk noe som heter vårdepresjon også. Forskerne er ikke helt sikre på hva det skyldes, men en teori er at overgangen fra mørke, kalde dager til lys og varme skjer for raskt til at kroppen klare å følge med. Smarte råd for å komme i bedre humør er å: -Trene. Da frigjøres endorfiner, som er kroppens egne lykkepiller. -Få nok lys. Prøv å sitte ved et vindu, og gå deg en tur i lunsjen. -Sove passe mye. Forskerne mener du bør unngå å sove mindre enn 5 timer og mer enn 9 timer. -Tvinge deg selv til å være sosial. Gå ut med venner, flørt og ha sex med kjæresten."
Gjest Starya Skrevet 30. april 2003 #6 Skrevet 30. april 2003 Tvinge deg selv til å være sosial. Gå ut med venner, flørt og ha sex med kjæresten." Aha. Der er årsaken for min del. Ingen kjæreste å ha sex med. Ingen å flørte med.
Litago Skrevet 1. mai 2003 #7 Skrevet 1. mai 2003 Jeg trodde en lang stund at jeg var plaget av vår-depresjoner. Kanskje jeg ikke brukte ordet depresjon, men jeg var gidda-laus, trett, småsur, orket ikke å bli med venner ut, følte meg pløsete og mistet humoren. Kort sagt: Verden var et ork! Det hele har endret seg etter at jeg begynte med riktig allergimedisin. Det viste seg at pollen gjorde alle disse tingne med meg. Jeg hadde ikke de vanlige symtpomene med nysing, men var stort sett trett og uopplagt. Det hjalp ikke akkurat på selvfølelsen at kroppen var full av vann.... Med de riktige medisinene: PLING! Verden var god igjen! :D Mener ikke med dette å bagatelisere alle som sliter med depresjoner. Ville bare dele en glad-historie med dere! Og gi dere en lang, varm klem: LAAAAAAAAAAAAAAAAAAAANG, VARM KLEM
Gjest Gjest Skrevet 11. mai 2007 #8 Skrevet 11. mai 2007 Jeg blir også alltid deppa på våren. Skjer hvert år. Kjenner meg veeldig igjen i det du skriver trådstarter. Jeg føler liksom at når solen skinner ute og det er lyst og fint så "må" alle være glade. Tiden vekker liksom et lite tomrom inne i meg. Alle har planer, alle er glade, alle nyter livet. Om vinteren er det "lov" å sitte inne og sture. Om sommeren er disse følelsene som regel over, og jeg nyter den og alt som hører med.
Gjest vimselot Skrevet 11. mai 2007 #9 Skrevet 11. mai 2007 (endret) Jeg er deppa hver vår. Vet ikke hvorfor, men noen ser kanskje på nyttårsaften tilbake på det siste året, mens jeg synes våren kommer for raskt og hvert år og alle skal være ute og brune i huden osv. Jeg liker ikke varme og liker ikke å sitte i direkte sol, derfor blir jeg aldri brun heller fordi jeg har rødt hår og lys hud. Jeg tåler varme lite, men kan jo prøve å øve meg i år hvis det kommer noen flere dager med dårlig vær... Våren er et eneste mas, syttende mai, dugnader, alle er ute og til og med folk man aldri har sett før... bermudashorts osv. Og ingen kjæreste som kan holde meg inne engang...eller ta meg med ut... Endret 11. mai 2007 av vimselot
Solskinn Skrevet 12. mai 2007 #10 Skrevet 12. mai 2007 Tror det er litt det samme som at man blir deppa i juletider. Alle skal ha det så fint og være så lgad, og så kjenner man så ekstra godt på at man ikke er dette selv. Kontrastene mellom en selv og omgivelsene blir enda klarere. Jeg tror også det kan ha med at man lettere kjenner at man ike orker å henge med, ikke oker ut i sola, på grillfesten eller på stranda. Det virker som om alle andre rundt en har det så bra og har så masse energi og skal alt, mens en selv ikke vil. Om vinteren er det som du sier lettere å kose seg inne, aktivitetene da krever ikke like mye engasjement og energi og ikke minst alle andre sitter også inne så konrastene fra en selv om mogivelsene blir ikke like stor. Det er nok lettere å ha det bra om vinteren når man kan sitte inne med god sanvittighet, men om someren tynger det mer å ønske å sitte inne, særlig når alle andre er ute og er så glade..
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå