Hva skal jeg gjøre?

[Gjest Mzfire]

Jeg opplever at jeg føler meg mer og mer deprimert. Jeg har blitt mer og mer likegyldig til utseendet mitt, da jeg syns jeg er så stygg likevel.

Jeg har begynt å sove dårlig om natta. Jeg føler meg slapp og bleik. Jeg er veldig ofte trist til sinns. Humøret svinger veldig. Kan plutselig bli lei meg. Må si jeg blir bekymret for meg selv.

Jeg har egentlig alltid slitt med psyken min, men ikke fått hjelp for det.

Jeg syns det er ganske belastende å ha det sånn nå om dagen. Går også utover de jeg har et forhold til. Hva skal jeg gjøre?

Tanken på å gå til psykolog frister heller ikke. Jeg skammer meg også for at jeg har det slik om dagen. Jeg vil ikke ha psykiske problemer og at det skal være noe galt med meg. Tror at pga familie problemer har det også tatt siste gnisten fra meg. Jeg prøver å være optimist og tenke at jeg får skjerpe meg og ta meg sammen. Men jeg klarer ikke å holde den tanken vedlike. Problemet mitt er også at jeg grubler og bekymrer meg for mye.

Noen som har hatt det som meg?

[Gjest Starya]

Stol på meg, det er MANGE som har, og har hatt det som deg.

Jeg tror nok det er like greit å ta skrittet og få snakket med lege/psykolog først som sist. Det er vel bedre å prøve å gripe problemene an nå, istedet for å vente til det renner over fullstendig? Da tar det nok lenger tid å komme på bena igjen.

[Gjest Mzfire]

Det har du nok rett i Starya. Jeg er flink til å unngå å gjøre noe og venter i siste liten med ting. Men jeg får bare manne meg opp til en legetime.

Men jeg gruer meg til å snakke med legen. Har ikke noe lyst til å gå på piller heller. Og ikke vil jeg ha noe diagnose heller...

[Gjest Poirot]

Enig.

Noen synes det fungerer å prate med en prest, er det noe for deg?

Er du student kan du snakke med sosionomtjenesten.

Ingen grunn til å¨vente til det blir verre enn verst.

Hadde det slik selv en lengre periode, til slutt sa kjæresten min at nå må du gå til lege. Følte meg kjempedum, men ble tatt godt imot.

I mitt tilfelle bunnet grunnen i mangel på essensielle stoffer i kroppen, som igjen kunne gi utslag på humøret og depresjoner. Jammen glad jeg gikk, det var jo så lett å løse!

[Litago]

Jeg har det ikke som deg, men sender deg noen ord likvel.

Du behøver ikke å ha psykiske problemer for å være nede i en bølgedal.

Du behøver heller ikke være langt nede i bølgedalen for å be om litt hjelp.

Hva om du deler disse negative tankene dine med en god venn?

Vel... kanskje du ikke synes du har noen venner akkurat nå, eller ikke ønsker å belaste dem. Blås i de tankene! Ta kontakt med en som du stoler på og del litt med denne personen. Kanskje det hjelper?

Det eneste jeg vet som hjelper meg når jeg blir giddalaus og lei er å øke min fysiske aktivitet. Men det er jo ikke sikkert at det hjelper for deg.

Hva vil jeg med dette innlegget?

Vet ikke helt jeg.

Men jeg ville ihvertfall gi deg en klem!

Her kommer den:

LANG VARM KLEM

[Gjest Lea]

Vi har vel alle våre ups and downs.

I perioder synes jeg at jeg ser grusom ut uansett hva jeg gjør. Dette er perioder da jeg er misfornøyd med et eller annet på jobb eller privat og alt er håpløst.

Men jeg er faktisk veldig flink til å tenke positivt. Det hjelper enormt. Etter en kort stund klarer jeg å gi blaffen i de minst viktige problemene og får løst de store flokene.

Noen ganger hjelper det faktisk å begynne med utseendet. Å ta seg en dag (som 1. mai) med egenpleie. Etter at du har dusjet, sminket og dillet og dallet, så gjør du noe som er gøy eller koselig. Tving deg selv til å gå ut. Vær sammen med folk du liker, spis noe du liker, gled deg over at det snart er vår.

Dette høres kanskje ut som en enkel løsning, men jeg synes at dette virker ganske bra jeg. Har faktisk tenkt å ta en slik dag i morgen. Etter en tøff periode på jobb og med flere slike uker i vente, så vil jeg være litt føre var.

Prøv også å finne ut HVORFOR du er deppa. Gjør noe med saken hvsi du kan. Noen ganger blir de små problemene for mange og det virker håpløst å komme i gang, men så fort et eller to problemer er løst, så går det myyye greiere.

Håper at du kommer deg ut av "knipa".

Det kan jo bare gå oppover når man er langt nede.

[Gjest Mzfire]

Takk Litago for din klem og oppmuntring. Jeg har faktisk tenkt på det og jeg vil hvertfall prøve og se om det hjelper. Tenker på å begynne å trene. Har lest at det skal være bra for psyken.

Jeg har også tenkt på om det kan være noe i kroppen jeg mangler. Av stoffer og slikt ja.

Det var et godt råd Lea, har pleid det før og dollet meg opp med fine klær og sminke. Men da hadde jeg langt hår, det har jeg dessverre ikke nå. Men skal prøve på det i morgen å se om det hjelper. Ja jeg tenkte på å gå ut og finne på noe. Lyst å gå på kino. Så får se om det bedrer seg.

Jeg kan snakke med venner, men jeg føler at jeg har brukt dem opp for tro meg jeg har vært så unormalt ofte deppa at de orker ikke mer.

Jeg får være sterk og ordne opp selv. Å gå til en prest hadde ikke vært dumt. Ofte jeg tenker at om jeg hadde vært religiøs, hadde jeg hatt det bedre med meg selv da....

[Gjest Lea]

Skikkelige venner blir ikke oppbrukt så lett!

Og hvis du føler at du har vært negativ og sippete en stund, så kan det kanskje hjelpe å bestemme seg for å være skikkelig GLAD! Ring din beste venninne og be henne om å bli med en tur på f.eks en kafè.

Takk henne for at hun har orket å høre på syting og klaging. Så legger du negative ting til side og gleder deg over ting i stedet.

Jada, dette høres enkelt ut!! Men det er utrolig hva du kan gjøre med innstillingen din. Det er kanskje ikke gjort over natta, men det er ikke umulig.

Og du trenger ikke ha langt hår for å stase deg opp litt!

Tenk heller på det du kan gjøre med ditt korte hår, som du ikke kunne når det var langt!

[Gjest Poirot]

Tror nok ikke man behøver å være så religiøs for å gå til en prest. Det synes jeg ihvertfall ikke burde være et krav. Mange prester liker å hjelpe folk, uansett hvem de er...

[Gjest Kinga]

Ofte jeg tenker at om jeg hadde vært religiøs' date= hadde jeg hatt det bedre med meg selv da....

Oooh yeah! Den tanken har streifet meg også.

Vibeke

[Gjest Poirot]

Det er nok ikke så lett...

Selv er jeg kristen, men sliter nok med det samme som alle andre.

Da ville jeg heller ha ønsket meg et lysere sinn!

[Litago]

Vet du, - det å prate med en prest er slettest ikke dumt.

Jeg har faktisk gjort det mange ganger.

Og jeg er altså ikke spesielt religiøs. :D

De aller fleste prester er trent på omsorg og kan og vet mye om menneskesinnet og vår psyke. De prestene jeg har hatt rundt meg har vært meget kloke og varme mennesker. De har respektert mitt syn på religion, og ikke prøvd å omvende meg på noen måte.

(Untatt en, men han var ingen prest, han var en forretter for Human Etisk forbund som gjerne vill verve flere medlemmer og brukte "den gode samtale" som agn. :-? )

Ville bare nevne at man ikke må være dypt religiøs for å prate med en prest!

[Gjest Mzfire]

Ja Lea det går jo an. Jeg skal bli flinkere til det. Tenke at i dag skal jeg være glad og være takknemmelig for livet og at jeg er sunn og frisk. At jeg ikke mangler noen armer og bein. Jeg tenker så mye på at jeg er heldig. Men jeg klarer ikke å sette pris nok på det. Har det bedre materielt sett å. Men jeg vet hva som er årsaken og det er at jeg føler meg så ensom. Og siden jeg har blitt det mer og mer, har jeg nå blitt redd for å møte nye mennesker. Høres rart ut, for er jo det jeg vil og ønsker. Men nå tør jeg ikke...

Skal utvikle den humoren min, en god latter hjelper alltid.

[IngerLise]

Kjære MzFire!

Så trist å høre at et så fint menneske skal ha det så vondt med seg selv. Jeg tror vi alle har lignende erfaringer, men i stedet for å ta frem problemet, og prøve å løse det på en best mulig måte, så fortrenger vi dem.

Jeg tror uansett at det beste for deg er å ta deg en lang og deilig dusj, skjem deg gjerne bort med en time til aromaterapi eller noe lignende, gjør ting for å føle deg vel. Pynt deg og smil til ditt eget speilbilde. Tenk på hvorfor du er så trist når du egentlig har det så bra! Kom deg i aktivitet, ikke sitt hjemme alene, for da kommer alle tankene og følelsene. Kom deg ut blandt folk.Ring til venner, ta dem med på kino. Finn på noe gøy sammen som dere kan tenke tilbake på i ettertid. Gjør noe du aldri har gjort før! For det vil garantert sette tankene på noe annet! Gjør alt annet enn å sitte hjemme alene...

Det var noen tips...gode eller ikke gode, jeg er helt sikker på at du greier å takle dette helt fint!

Ønsker deg uansett alt det beste, og har lyst å gi deg en kjempe klem!

En skikkelig god bedring klem fra meg

[Gjest Mzfire]

Takk Inger Lise Der gav du meg noen ideer ja . Skal tenke på de jeg.

Har tenkt til å gjøre meg fin etterpå jeg. Og så skal jeg gjøre noe selv for å se om det blir bedre. Har ikke tenkt til å være i noe offer-rolle jeg. Og det Litago sa i en annen tråd har jeg også tenkt til å prøve på. Og forandre tankemønsteret mitt. En god klem til dere alle som har kommet med støtte til meg i denne tråden. Dere er noen hærlige mennesker, det må jeg si :D

[tuva77]

Hei

Selv om du sliter litt psykisk er ikke det noe å skamme seg over, alle gjør det av og til, men noen er litt tyngre til sinns enn andre. jeg skulle ønske at vi i 2003 ikke så på de som trenger psykolog o.l. som nervevrak. Personer som uttaler seg negativt om mennesker med psykiske polager får meg til å Min beste venninne har det ikke så greit psykisk, men hun er den mest fantastiske person jeg kan tenke meg. selv om hun ikke er helt på topp psykisk hele tiden er hun så utrolig flott. det er jeg sikker på at du også er

Vær sammen med de menneskene som løfter deg opp, og drit i de som eventuelt skulle mene noe om deg selv om du i perioder er derimert.

STÅ PÅ

vet ikke om dette var til noe hjelp?? :o

[Gjest Mzfire]

Hei Tuva Jo da det hjalp veldig. Du har så rett at det er helt teit at folk har fordommer mot de med psykiske plager. I familien min er det mange med det. Mulig jeg har blitt påvirket, jeg har en deprimert mor og det har hun vært så lenge jeg kan huske. Så jeg forstår så godt de frustrasjoner de rundt også får. Er jo ikke noe gøy for de når en person blir deprimert.

Din venninde er heldig som har en venninde som er så forståelsesfull som deg :D

[tuva77]

Hei Mzfire

Å være oppvokst med en deprimert mor kan jo ha påvirket din psyke, men kanskje det er angsten for å bli som din mor søm gjør at du frykter så veldig det å ha psykiske vansker. jeg er sikker på det at uansett om du er litt deprimert ville ikke de i din omkrets vært deg foruten for alt i verden. Alle kan ikke gå rundt med et smil om munnen, de som gjør det har også ofte problemer, men for dem er det ofte enda vanskeligere å få snakket om det5te. Og en ting til; det er ingen som får meg til å få mer selvtillit og føle meg bedre enn min venninne, og det er ikke for at det er jeg som hjelper henne. DET ER HENNES MÅTE Å MOTIVERE MEG PÅ, ENDA JEG HAR INGEN TUNG PSYKE.

Vi trenger alle forskjellige mennesker og ingen er dårligere enn noen annen selv om en i perioder har det veldig vondt, det er da det er viktig at vi har medmennesker som kan hjelpe oss

[Gjest Mzfire]

Ja Tuva77 det har du jammen rett i ja. Jeg er redd for å ende opp som min mor. Mye er jo genetisk og arvelig. Og jeg har nok også fått det litt innlært tror jeg. Da jeg utviklet meg til tenåring hadde jeg mange kriser eller problemer og det var tøft å gå med de alene og ikke ha en mor å snakke med som var for opptatt med seg selv. Jeg klandrer henne ikke. Men jeg må jo si at jeg lurer på hvorfor hun aldri blir bedre. Hun har vært sånn i mange, mange år. Gått på lykkepillen en periode. Gått til psykologer uten at det har fungert syns jeg. Og ja da blir jeg skremt.

Ellers nå som jeg har jobbet i det siste har det vært godt for meg. Jeg er så glad for at jeg jobber med mennesker. Da får jeg dekt mitt behov for kontakt der. Får skravlet masse og får så mye positivt igjen av takknemmelige gamle. Det er godt for meg. Samtidig som jeg får høre hvor fornøyde de er og hvor flink jeg er :D

Lurer egentlig på hvor vanlig det er å deppe jeg..

[Gjest Donna]

Hei kjære deg :D ..

Fant denne tråden din først nå jeg. Må si det var leit å se at du er trist og lei deg og sliter. Vil så gjerne si masse gode ting som kan få deg til å føle deg bedre - men så er det liksom så vanskelig å finne de riktige ordene. Jeg kjenner meg ofte igjen i det du skriver.

sender deg pm jeg

*stooor trøste klem til deg *