Støttegruppe?

[Gjest Meg bare]

Hei alle sammen.

Lurer på om noen av dere kan hjelpe meg, jeg aner ikke om jeg har postet dette på riktig sted. Men det har seg slik at jeg har kjempevanskelig for å takle at samboeren min har ett barn fra ett tidligere forhold. Jeg har ikke barn selv. Det her tynger selvfølgelig veldig på forholdet. Og jeg skal gå til psykolog, og vi vurderer par terapi. (Det er andre ting i bildet også). Men det jeg lurer på er om noen vet om noen slags form for samtalegrupper eller støttegrupper som jeg kan melde meg på? Med noen som har erfaring eller eller samme problemet? Det her er kjempetungt å gå igjennom for meg.

Takk for alle svar og all respons!

[Gjest Gjest]

Hei alle sammen.

Lurer på om noen av dere kan hjelpe meg, jeg aner ikke om jeg har postet dette på riktig sted. Men det har seg slik at jeg har kjempevanskelig for å takle at samboeren min har ett barn fra ett tidligere forhold. Jeg har ikke barn selv. Det her tynger selvfølgelig veldig på forholdet. Og jeg skal gå til psykolog, og vi vurderer par terapi. (Det er andre ting i bildet også). Men det jeg lurer på er om noen vet om noen slags form for samtalegrupper eller støttegrupper som jeg kan melde meg på? Med noen som har erfaring eller eller samme problemet? Det her er kjempetungt å gå igjennom for meg.

Takk for alle svar og all respons!

Må du til psykolog fordi du ikke takler at samboeren din har ett barn fra tidligere forhold? Du må møte det og jobbe med deg selv. Bare du som kan det, ingen tusen psykologer som kan gi deg svar uansett, svar har du selv.

Du som ser problem her- gjennom livet vil du kommer bort i mange problemer-hva gjør du når det blir tungt? se løsninger og jobb mot mål du setter deg, ikke hindringer.

[Tusenfryd]

Unnskyld meg Gjesten over her - er ikke det å søke kontakt med noe for å få hjelp - å jobbe med seg selv, vet ikke jeg. Hun skriver jo også at det er endel andre ting.

makan, å sette seg på sin høye hest som det der. Så fitn at du har det lett og greit da - men la for faen andre få hjelpe seg selv som er riktig for dem.

Til ts - stå på, jeg er sikker på at psykologen din og parterapien kan gi deg gode tips om veien videre og evt støttegripper som finnes der du bor.

[Gjest Gjest]

Unnskyld meg Gjesten over her - er ikke det å søke kontakt med noe for å få hjelp - å jobbe med seg selv, vet ikke jeg. Hun skriver jo også at det er endel andre ting.

makan, å sette seg på sin høye hest som det der. Så fitn at du har det lett og greit da - men la for faen andre få hjelpe seg selv som er riktig for dem.

Til ts - stå på, jeg er sikker på at psykologen din og parterapien kan gi deg gode tips om veien videre og evt støttegripper som finnes der du bor.

Er bare DEG SELV og INGEN andre som kan FORANDRE DEG.

Selv ikke den beste psykolog.

[Gjest Reka]

Jeg ville sett bort fra useriøse svar du har fått over her og prøvd i første omgang terapi med bare deg og en psykolog tilstedet, deretter hadde det jo vært en ide og få med samboeren etter du på en måte har fått utredet deg selv litt Det er ikke alt som er like lett her i verden og da er det fint å få snakket med noen "Profesjonelle" og ikke slike dumrianer som snakker om ting de ikke vet noe om som feks gjest ovenfor Lykke til! :)

[Gjest Gjest]

Jeg ville sett bort fra useriøse svar du har fått over her og prøvd i første omgang terapi med bare deg og en psykolog tilstedet, deretter hadde det jo vært en ide og få med samboeren etter du på en måte har fått utredet deg selv litt Det er ikke alt som er like lett her i verden og da er det fint å få snakket med noen "Profesjonelle" og ikke slike dumrianer som snakker om ting de ikke vet noe om som feks gjest ovenfor Lykke til! :)

Det jeg snakker om er sant. Det er virkelig bare du som kan forandre deg.

[Gjest Gjest]

Må du til psykolog fordi du ikke takler at samboeren din har ett barn fra tidligere forhold? Du må møte det og jobbe med deg selv. Bare du som kan det, ingen tusen psykologer som kan gi deg svar uansett, svar har du selv.

Du som ser problem her- gjennom livet vil du kommer bort i mange problemer-hva gjør du når det blir tungt? se løsninger og jobb mot mål du setter deg, ikke hindringer.

Det er riktig, det er bare en selv som kan forandre seg, men tenk deg om en gang til før du er så negativ er du snill.

En psykolog kan gi verdifull veiledning og råd. Han/hun har utdannelse og erfaring som kan gi trådstarter det verktøyet hun trenger for at endringen går raskere og mer smertefritt enn den ville gjort dersom hun måtte føle seg fram skritt for skritt.

Stå på trådstarter. Lykke til!

[eximus]

Jeg er også sammen med en mann som har barn fra før. Jeg kjenner og har kjent (en god del er forandret med tiden) mange følelser rundt det, både på godt og vondt. Hva er det du synes er så vanskelig, trådstarter? Er det barnet i seg selv, eller er det fortiden, eller? Det vil være lettere å komme med ett svar om man visste det.

Jeg synes det er veldig fint at du tar tak i problemet... men synes det høres litt vell vanskelig ut.... Vil du virkelig få et godt liv med denne mannen og hans barn? -også når dere to får barn? Husk at hans barn aldri må tilsidesettes for deres.

[Gjest Korrekt]

Hei alle sammen.

Lurer på om noen av dere kan hjelpe meg, jeg aner ikke om jeg har postet dette på riktig sted. Men det har seg slik at jeg har kjempevanskelig for å takle at samboeren min har ett barn fra ett tidligere forhold. Jeg har ikke barn selv. Det her tynger selvfølgelig veldig på forholdet. Og jeg skal gå til psykolog, og vi vurderer par terapi. (Det er andre ting i bildet også). Men det jeg lurer på er om noen vet om noen slags form for samtalegrupper eller støttegrupper som jeg kan melde meg på? Med noen som har erfaring eller eller samme problemet? Det her er kjempetungt å gå igjennom for meg.

Takk for alle svar og all respons!

Da du gikk inn i forholdet så visste du vel at h*n hadde barn fra før?

Du elsker jo partneren din og det er ingenting rart ved at partneren elsker barnet sitt høyere enn deg selvom han elsker deg også men på en annen måte såklart!

Klart det er en fordel å få hjelp av en psykolog til å takle dette, men noen forandring i forhold til at h*n har barn med en annen kommer ALDRI til å skje (forhåpentligvis)

Du kan få hjelp til å takle det, men barnets beste går forran alt annet uansett!

Så da er det slik at ting dere vil gjøre spontant ikke nødvendigvis kan skje spontant fordi barnets hennsyn kommer først uansett! Du er høyt verdsatt av din partner, men barnet kommer før deg og slik vil det nok forbli enten du vil/takler det eller ikke.

Skjønner IKKE hvorfor alle klager på den gjesten som skriver at ts må jobbe med seg selv! Selvsagt i sammarbeid med en psykolog om h*n ikke mestrer det alene, men det er jo tilfelle det at et barn blir og bør bli mer verdsatt enn en kjæreste! Kan ikke fatte kritikken til den gjesten eller de gjestene(?) som skrev dette!

Å ikke takle et stebarn må bunnes i misunnelse, sjalusi eller dårlig selvtillitt!

JA, det finns hjelp å få!Start med fastlegen, få henvisning til psykolog som igjen sikkert kan få deg i kontakt med likesinnede!

Jeg skriver h*n fordi jeg vet ikke om du er gutt eller jente!

Endret 18. februar 2008 av Korrekt

[eximus]

Å ikke takle et stebarn må bunnes i misunnelse, sjalusi eller dårlig selvtillitt!

Jeg baremå si at denne var vell enkel og drøy!!

[Gjest imli]

Å gå til psykolog er vel i høy grad å jobbe med seg selv.

Skjønner godt at det kan være et problem, jeg. At "du visste det da du gikk inn i forholdet" er da ikke noe argument. Skal man si "det var din skyld at du skilte deg" til en mor/far som har problemer med barnefordeling feks? Ingen som sier det. Klart man gjør valg. Men jeg synes det blir for dumt å si at folk bare kan skylde seg selv når de har problemer - det vitner i så fall om liten empati...

[Gjest Frk.Uhåndterlig]

Hei alle sammen.

Lurer på om noen av dere kan hjelpe meg, jeg aner ikke om jeg har postet dette på riktig sted. Men det har seg slik at jeg har kjempevanskelig for å takle at samboeren min har ett barn fra ett tidligere forhold. Jeg har ikke barn selv. Det her tynger selvfølgelig veldig på forholdet. Og jeg skal gå til psykolog, og vi vurderer par terapi. (Det er andre ting i bildet også). Men det jeg lurer på er om noen vet om noen slags form for samtalegrupper eller støttegrupper som jeg kan melde meg på? Med noen som har erfaring eller eller samme problemet? Det her er kjempetungt å gå igjennom for meg.

Takk for alle svar og all respons!

Tror du kan ha godt av å kontakte en psykolog så du får pratet ut om dette.

Fint at du vil gjøre noe med det da barnet til din samboer er en du må forholde deg til uansett!

Hva er det som plager deg mest med at samboeren din har et barn fra før?

Her står det litt om steforeldrerollen

http://www.f2f.no/index.cfm?pageID=465