Helse

[Gjest Gjest_Sinnataggen_*]

Dette blir egentlig mer psykisk helse, men dete r jo helse det og.

Jeg lurer fælt på om noen kjenner til noe slags sinnemestringskurs for kvinner. har forsøkt å finne noe sånt, men Støttesenter mot incest (mine sinneproblemer er relatert til seksuelle overgrep i tenårene)hadde ikke noe sånt pr i dag, men var åpne for å sette i gang slike kurs. Så ringte jeg Alternativ til Vold, men de hadde heller ikke noe sånt! Og henviste meg til reform.no, men det er et ressurs-senter for menn! Hvorfor fanken antas det umiddelbart at det er en mann som sliter med sinne?

Er det bare meg som er unormal eller er det andre jenter her som også sliter med å styre sinnet sitt? Jeg blir ikke voldelig, jeg går ikke til fysisk angrep på noen eller noe, men kjefter og skriker og kaster ting rundt meg og knuser det jeg får tak i.

Dette er jeg smertelig klar over at ikek er bra for sønnen min og vil gjeren lære meg å ikek eksplodere sånn. Men det er det visst ingen som kan. Så derfor to spørsmål til dere; er det noen som vet hvor jeg kan finne et slikt kurs eller få hjelp til dette?

Og er det bare meg som er sånn, er jeg egentlig sprut sprø ettersom det later til at et slikt tilbud for kvinner er ikke-eksisterende, altså at kvinner ikke gjør sånt?

VÆR SÅ SNILL og svar, for dette sliter noe j***i på meg.

Jeg ville heller kappe av meg armen enn å skade sønnen min på noen som helst måte, og er livredd for at dette skal påføre ham psyisk skade.

[Gjest Trolletrine]

Personlig ville jeg tatt det opp med en psykolog rett og slett.Tror dessuten at sinnemestringskurs i hovedsak er for menn,uten at jeg er HELT 100% sikker.

[Gjest rabalder]

Hei sinnataggen, vil bare berolige deg med at vi er fler i samme båt! Jeg var fra barndommen av fly forbanna, og det har fått samme utløp som hos deg; verbalt og via knusing av ting. Jeg har ikke gått i terapi for dette, men har øvet inn noen teknikker på egen hånd som hjelper noen ganger, mens andre ganger går jeg allikevel over alle støvleskaft. Teknikkene går ut på å ta timeout og gå for meg selv; ut for en røyk eller bare å puste. Jeg har også en sønn som nok desverre har sett altfor mye til dette sinnet mitt. Han sa tidlig at det bråkte mye når mamma var sint, i motsetning til andre mennesker. Jeg roste han for å ha observert slik forskjell på mennesker, og fortalte rolig hvordan det er å miste kontrollen over egen aggresjon. Jeg (tror i alle fall) det har vært en hjelp for oss at når det skjer at lynet slår ned i hodet mitt, så forteller jeg han at jeg er sint, og at jeg må ut litt og samle meg. Det er akkurat hva jeg da gjør der ute. Når jeg da kommer inn igjen, har jeg mye lettere for å sette ord på den frustrasjonen som ligger til grunn for sinnet. Dette har faktisk vært så nyttig for hodet mitt at de helt store anfallene av sinne blir stadig færre, og jeg mestrer å forholde meg respektfull og vennlig overfor min sønn. I andre sammenhenger, helst hvor dyp urettferdighet er til stede, har jeg fortsatt ingen kontroll over aggresjonen min, og det er jeg faktisk nesten litt stolt av. For å si det slik; jeg har laget vei i vellinga endel ganger!

Men poenget mitt var nå uansett; du er ikke alene