Å stole på venner og venninner

[Gjest Gjest]

Jeg har en venninne som er som din og det har resultert i at jeg ikke betror meg til henne lenger. Det meste er som før, men de virkelig personlige tingene får hun ikke vite om lenger. Det verste er at hun ble snurt når jeg fortalte dette til henne...

[Gjest Gjest]

Jeg pleier ikke å fortelle om ting som virker sensitive til samboern min, og synes ikke noe om at venninner skal fortelle alt de vet om meg til kjærester jeg kanskje knapt har møtt. Ellers kommer det selvsagt an på forholdet man har til venners partnere; endel kjenner jeg jo og har tillit til, og da kan jeg i hvert fall godt være fortrolig selv om han/hun er til stede, og bryr meg heller ikke så mye om hva venninnen forteller videre. For min del kan jeg ikke komme på situasjoner hvor dette har kunnet være særlig problematisk eller sårt egentlig, i hvert fall ikke i seinere år, men jeg vet at i hvert fall enkelte venner av meg er nøye på å presisere at de ikke ønsker at man forteller ting videre (igjen: flere av oss kjenner ikke hverandres kjærester/menn særlig godt fordi vi bor på ulike kanter av landet, dessuten har man jo forskjellige issues). Derfor bare gjør jeg det sånn at jeg ikke legger ut om detaljer om vennene mine - men noen ganger kan jeg si noe generelt, som at vedkommende sliter litt for tida. Det er spesielt personlige, alvorligere ting jeg synes man skal holde for seg selv, om noen fortalte fyllehistorier om meg i sin tid bryr det meg ikke.

[Gjest Gjest]

Om det er snakk om noen som er gravid og det enda ikke er offentlig forteller jeg det, og da holder vi det for oss selv selvfølgelig. Det skulle bare mangle! En slik gladnyhet ville vært bare teit å si at neeeeinei, hun er ikke gravid, hun bare er litt kvalm, om mannen spør fordi han har mistanke...

Det er jo som regel en grunn til at man venter en stund med å offentliggjøre slikt. Hva om venninna di opplever en spontanabort? Det er ikke sikkert at hun ville ha betrodd det til mannen din?

[gattissima]

Jeg har en venninne som er som din og det har resultert i at jeg ikke betror meg til henne lenger. Det meste er som før, men de virkelig personlige tingene får hun ikke vite om lenger. Det verste er at hun ble snurt når jeg fortalte dette til henne...

Nesten det samme her. Venninnen min ble sur da jeg reagerte på at hun hadde fortalt det videre.

Det ene tilfellet var forøvrig verre enn det andre. Det hun hadde fortalt videre, var en ganske pinlig og intim sak. Og jeg føler ubehag når jeg møter hennes mann, fordi jeg vet at han vet dette om meg. Vanskelig å se ham i øynene, og jeg blir litt paranoid (føler at han ser litt rart på meg).