Å stole på venner og venninner

[gattissima]

Jeg har hatt endel episoder med en av mine beste venninner som har fått meg til å lure litt. Dessuten så jeg en reprise av en Seinfeld-episode som tildels tok for seg det samme tema.

Hvis jeg betror min venninne noe som jeg vil skal bli kun mellom henne og meg, må jeg da regne med (og ikke bli skuffet over) at hun sier dette videre til sin mann? Dette har skjedd to ganger den siste tiden. Jeg har fortalt henne noe dypt personlig og bedt henne om å holde det for seg selv. Begge gangene har hun senere kommet med tilbakemeldinger om hva hennes mann sa om saken. Og: "Jeg har jo bare sagt det til ham, jeg ville aldri ha sagt det til noen andre"

I Seinfeld episoden var det om at når man var gift, skulle man dele absolutt alt og at ingenting skulle holdes hemmelig for den andre part.

Min venninne mener tydeligvis det samme.

Jeg er dypt uenig i dette, og vil heretter vurdere hva jeg vil involvere henne i fremover.

Eller har hun rett?

Forteller dere "hemmeligheter" videre til deres partnere?

[FrizzleSizzle]

Det har kanskje hendt at jeg har sladret litt/luftet mine meninger om en venninne til ham, men ikke om saker hun spesifikt har bedt meg om å holde tett om. Han hadde sannsynligvis ikke hatt noen interesse av det likevel.

[gattissima]

Meg igjen

Beklager dårlig emne/tittel på innlegget mitt. Skulle jo stått noe mer beskrivende. Sorry, skal bli bedre neste gang

[Gjest Gjest]

Jeg anser det å fortelle ting til min mann som en helt annen kategori enn å fortelle det til hvem som helst annen.

[gattissima]

Jeg anser det å fortelle ting til min mann som en helt annen kategori enn å fortelle det til hvem som helst annen.

Hvis du er blitt bedt om å holde noe for deg selv, har du jo brutt tilliten samme hvem du forteller det videre til?

[Suzy]

Hm.. nå har jeg ingen mann (i betydningen ektefelle/samboer), men en kjæreste - og jeg forteller da ikek ham alt som jeg får høre av venninner.

Jeg har nok luftet ting med tidligere partnere, men ikke snakket om ting jeg har blitt bedt om å holde kjeft om. Partneren har nå uansett ikke vært veldig interesert i jentepraten min.

[Gjest Gjest]

Jeg er enig med ts. Jeg liker -ikke- at venninner forteller mine hemmeligheter til mennene sine! At -de- har et nært forhold til mannen og stoler på ham er greit nok, men det trenger ikke bety at jeg gjør det samme. Hvis jeg betror meg til en venninne og hun går rett hjem og forteller alt til mannen, er det jo som om jeg skulle betrodd meg til mannen også, til tross for at jeg ikke kjenner ham noe særlig.

Jeg mener at har man sagt en hemmelighet til noen, så skal vedkommende ikke si det videre til -noen- uten tillatelse, inkludert sin egen bedre halvdel.

Jeg har blitt uvenner med en venninne over dette, som til stadighet fortalte ting videre til typen sin. Enda jeg sa at jeg ikke likte det, og at det jeg sa var -kun- til henne. Siden hun likevel sa ting videre til mannen så jeg meg nødt til å slutte å betro meg til henne. Noe hun ble snurt for og ikke kunne skjønne.

[Filur]

Blir jeg bedt om å holde tett, så gjør jeg det.

Men jeg liker veldig godt å høre kjærestens synspungt på ting, så det kan hende jeg tar opp min venns problemstilling på generell basis. Men ikke slik at han kan gjennomskue det, selfølgelig.

Synes absolutt ikke at du skal godta at veninnen din forteller ting videre til mannen sin, det er jo skikkelig respektløst.

[Gjest Gjest]

Jeg spør om jeg har lov til å snakke fritt, og om jeg har det så snakker jeg.

Har heldigvis ikke havnet i den situasjonen at jeg har fått "munnkurv", det kunne ha vanskeliggjort et par episoder. Er ikke alltid like lett å forklare hvorfor jeg flyr ut døren pga at en venn har store problemer om jeg ikke kan si deler av historien bak. Men hadde jeg fått beskjed om å holde kjeft hadde jeg selvsagt gjort det.

[Noli]

Blir jeg bedt om å holde tett, så gjør jeg det.

Men jeg liker veldig godt å høre kjærestens synspungt på ting, så det kan hende jeg tar opp min venns problemstilling på generell basis. Men ikke slik at han kan gjennomskue det, selfølgelig.

Det samme gjør jeg.

[Gjest Frk Åberg]

Jeg har inntrykk av at det er ganske vanlig å fortelle ting videre til mennene sine. Det hender jeg forteller ting i korte ordelag til min samboer hvis jeg har truffet en venninne. Men hvis det er noe jeg har blitt bedt om å holde kjeft om, sier jeg det ikke til noen. Ei heller hvis jeg skjønner at det er noe spesielt vanskelig som blir fortalt meg i fortrolighet.

Men jeg vet at mine venninner antar at det de sier blir fortalt videre til kjæresten til den de betror seg til, og de syns det er helt uproblematisk. Jeg fikk vite noe veldig alvorlig om en av mine venninner en gang, og jeg holdt helt tett om det. Etter en god stund spurte hun hva samboeren min tenkte om det, fordi hun automatisk antok at jeg fortalte det til ham, siden hun trodde alle gjorde det.

Altså, det er en del ting jeg ikke sier til samboeren min, men når jeg vet at venninnene mine sier mye videre til sine menn, gjør jeg det samme. Og ingen av oss kunne brydd oss mindre. Det betyr forøvrig ikke at ingen av oss har "virkelige" problemer, bare for å ha sagt det.

Jeg vil bare legge til at vi har et par kamerater som er like gode venner av oss begge, og hvis de skulle fortelle meg noen av deres dypeste hemmeligheter, ville jeg ikke fortalt det videre til samboeren.

[Gjest no]

Jeg forteller ikke alt jeg får høre av mine venninner til min mann, har jeg lovet å holde tett så gjør jeg det. Også fordi at min mann har en tendens til å buse ut med ting, så skal det ikke gå videre til noen så holder jeg det for meg selv.

[gattissima]

Jeg er enig med ts. Jeg liker -ikke- at venninner forteller mine hemmeligheter til mennene sine! At -de- har et nært forhold til mannen og stoler på ham er greit nok, men det trenger ikke bety at jeg gjør det samme. Hvis jeg betror meg til en venninne og hun går rett hjem og forteller alt til mannen, er det jo som om jeg skulle betrodd meg til mannen også, til tross for at jeg ikke kjenner ham noe særlig.

Det er akkurat dette som er mitt problem. Jeg har ikke noe nært forhold til hennes mann, dvs. han er i min bekjentsskapskrets, men jeg regner ikke ham som en av mine venner. Og jeg synes det var svært ubehagelig at han fikk vite ting om meg som jeg kun ville betrodd mine aller nærmeste venner.

[Gjest Grafica]

Vel, jeg kommer nok til å bli utskjelt og bli tenkt stygge tanker om, men det får så være.

Jeg forteller alt til min samboer. Vi kjenner alle de samme menneskene, og deler alt med hverandre. Nå skal det sies at vi har et uvanlig nært forhold, og det er alle vennene våre klar over. Vi greier ikke holde på hemmeligheter eller holde ting skjult for hverandre. Men mine venninner kjenner samboeren min mer eller mindre, de vet hva slags type han er, og vi er, og vet at det er trygt hos oss. Vi sladrer ikke om andre til andre.

Selvfølgelig forteller jeg ikke i detalj at jeg og venninnene mine snakket om sex og siterer hver minste lille ting, men han får et overblikk. Om en av venninnene mine har et problem eller har opplevd noe trist, får han vite om det, kanskje ikke alle detaljene med mindre det er en han kjenner ganske godt og gjerne vil vite, men det meste.

Så har jeg heller ikke for det meste venninner som har store, alvorlige hemmeligheter... De lever livet sitt åpent og holder lite skjult for omverdenen.

[Tussi!]

Vel, jeg kommer nok til å bli utskjelt og bli tenkt stygge tanker om, men det får så være.

Jeg forteller alt til min samboer. Vi kjenner alle de samme menneskene, og deler alt med hverandre. Nå skal det sies at vi har et uvanlig nært forhold, og det er alle vennene våre klar over. Vi greier ikke holde på hemmeligheter eller holde ting skjult for hverandre. Men mine venninner kjenner samboeren min mer eller mindre, de vet hva slags type han er, og vi er, og vet at det er trygt hos oss. Vi sladrer ikke om andre til andre.

Selvfølgelig forteller jeg ikke i detalj at jeg og venninnene mine snakket om sex og siterer hver minste lille ting, men han får et overblikk. Om en av venninnene mine har et problem eller har opplevd noe trist, får han vite om det, kanskje ikke alle detaljene med mindre det er en han kjenner ganske godt og gjerne vil vite, men det meste.

Så har jeg heller ikke for det meste venninner som har store, alvorlige hemmeligheter... De lever livet sitt åpent og holder lite skjult for omverdenen.

Jeg slenger meg nok på denne. Men jeg lar ikke folk få vite at jeg har sagt noe videre. Som når ei venninne tok abort og trengte mye selskap, så får jeg ikke til å lyve til samboeren når han lurer på hvor jeg er. Selv om jeg da lovte henne og ikke si det til noen, (ja, jeg har fortsatt litt dårlig samvittighet for akkurat den, men hun vet det jo ikke) Samboeren røper ikke at han vet noe uansett.

Men husker selv hvor såra jeg ble en gang jeg fortalte mammaen min noe og ba henne ikke si noe til noen, hvor stefaren min senere viste at han visste det. Men mora mi så ikke på det som ett problem, hun mente det var noe jeg måtte regne med. Så er nok derfra jeg har tankene og åpenheten min om ting. Prater jeg med henne om ting, så vet jeg at de går videre til stefaren min. Og i dag har jeg heldigvis ingen problemer med det. Men ja TS, jeg skjønner deg.

[Villa2000]

Jeg er av den oppfatning at dersom noen ber meg om å ikke si det til noen så gjør jeg heller ikke det. Har jeg lyst til å ta det opp med samboer eller andre venner så spør jeg om det er greit først.

Hvis ikke så er saken avgjort.

Neste gang så skal jeg huske på at andre har en annen oppfatning enn meg og gi beskjed om at dem ikke kan holde ting for seg selv så får jeg heller snakke med noen andre.

[Gjest Pax]

Da kan du jo si det?

[Gjest Gjest]

Dette sjokkerer meg virkelig! Har virkelig sett på det som utenkelig at feks kjæresten til venninna mi, som jeg har hilst på to ganger, har fått vite om mine såreste øyeblikk i livet. Alle dater som jeg har vært på, hvordan jeg har hatt det med eksene mine. Hvordan jeg har hatt det i barndommen, osv.

Når jeg møter denne kjæresten vet han kanskje alt om meg, mens det som jeg vet om han er nøye silt ut av venninna mi. Det som jeg tror er et førsteinntrykk er bare en dråpe i havet sammen med ting som han kanskje har fått høre i årevis.

Hva med alle eksene til venninnene mine? Går de rundt og kjenner sensitive ting om meg?

Dette er for meg et stort tillitsbrudd. Hvis man ikke kan betro seg til venninnene sine, hvem kan man betro seg til da??

[Gjest Gjest]

Jeg opplever at mine to venninner snakker om mine betroelser til den ene seg imellom. Dette prøver de ikke å skjule engang, men de antar at jeg er like fortrolig til begge, noe som jeg ikke er.

Fortrolig er fortrolig!

[Gjest Gjest]

Om noen understreker at det de sier ikke må fortelles til noen av det som er dårlige nyheter, så forteller jeg ikke detaljer til mannen. Men jeg kan feks om han spør hva det er, at l har problemer med kjæresten feks, men at jeg ikke kan si mer fordi ting er litt rotete akkurat nå.

Om det er snakk om noen som er gravid og det enda ikke er offentlig forteller jeg det, og da holder vi det for oss selv selvfølgelig. Det skulle bare mangle! En slik gladnyhet ville vært bare teit å si at neeeeinei, hun er ikke gravid, hun bare er litt kvalm, om mannen spør fordi han har mistanke...

Nå skal det da sies at jeg aldri har opplevd problemstillingen til nå fordi vi har de samme vennene, og mennene kjenner kvinnene godt og omvendt. Så det er ikke noe relevant problemstilling egentlig, annet enn om noen plutselig skulle finne på å forlate mennene sine. Da ville jeg nok ikke sagt noe til mannen om jeg hadde fått beskjed om det nei. Ikke om en veninne har sopp eller hemoroider heller, hehe. Man må jo skåne mennene litt også da