Besøksforbud

[Kitsune]

Det er litt for enkelt å bare stå på utsiden å være snusfornuftig. I sånne situasjoner veier man gjerne konsekvensene opp imot løsningen.

Hvordan vil han reagere hvis hun fremskaffer et besøksforbud? Trekker han seg rolig tilbake eller vil han bli enda mer diabolsk i sin adferd? Kanskje er det en person som har lite hemninger?

Hun er kommet i en situasjon der hun vurderer det, og det er faktisk ganske bra gjort! Man vet lite om hvordan dette fungerer, og derfor vil jeg igjen oppfordre til å kontakte politiet. Det vil du få en objektiv fremstilling av hva som er konsekvenser og hvordan du kan opptre i forhold til dette.

Ikke hør på alle bedreviterne. Det er lettere å være baksetesjåfør og sofatrener enn det er å stå i situasjonen.

[Gjest Gjest]

Ikke hør på alle bedreviterne. Det er lettere å være baksetesjåfør og sofatrener enn det er å stå i situasjonen.

Det er bare tull å si. Man trenger ikke være ekspert på traumer for å si at barn har det best av å ikke bli utsatt for hele tiden å se og høre på vold! Og kan ikke mor beskytte barna sine mot det, så er hun heller ingen egnet mor.

[Celinesmamma]

Min eksmann fikk besøksforbud da vi gikk fra hverandre for 6 år siden.

Måtte til politiet og forklare saken og behandlingstiden er 3 dager fikk jeg vite. Min eksmann fikk besøksforbudet 3 timer etter at jeg hadde vært og forklart meg. Så de så han tydeligvis som "farlig" for oss.

Han fikk besøksforbud både mot å oppsøke oss, via telefon, brev og lign.

Han hadde besøksforbud i 6 mnd.

Oppsøker han du/dere så kan han få opptil 2 års fengsel. Var hvertfall sånn for 6 år siden.

[Gjest Gjest]

Enig med Leo i at det han har gjort er nok til en anmeldelse. Det er riktignok ikke sikkert det er nok til at statsadvokaten tar ut tiltale. Som andre har nevnt er det viktig at du tar vare på alle beviser, og får dokumentert alle skader du får. Men hvis du ikke har andre vitner enn barna og han nekter er det ikke sikkert han blir tiltalt. Hvis han er faren deres kan det være vanskelig for barna å vitne. De kan føle lojalitet og være glad i han selv om han er sint og slem. Du må også tenke på om han vil komme til å hevne seg på barna hvis de vitner mot han. Dette var tanker jeg gjorde meg. Jeg våget ikke å utsette barna mine for vitneavhør. Denne beslutningen var nok med på å bidra til at statsadvokaten henla saken etter bevisets stilling. Men jeg et fortsatt sikker på at det var rett å ikke utsette barna for dette. Følg magefølelsen din.

Hvis du får skader som trenger behandling eller tapt arbeidsinntekt som følge av volden kan du søke voldsoffererstatning. Politiet deler rutinemessig ut info om dette til personer som anmelder vold. Jeg fikk voldsoffererstatning selv om saken ble henlagt. For å få dette er all dokumentasjon du har viktig. Ta vare på kvitteringer fra lege, røntgen, psykolog, spar på ødelagte klær, ta bilder av vinduer han knuser etc.

Jeg skaffet meg også en vakthund. Det føltes trygt og nattesøvnen ble bedre. Jeg visste at hunden ville varsle hvis han tok seg inn i huset på natten. Et annet alternativ er boligalarm. Skift også lås i døren og ikke send med barna nokkler når de skal til faren. Kanskje en av barnas venner eller en nabo kan ha en reservenøkkel?

[Leo]

Hvordan vil han reagere hvis hun fremskaffer et besøksforbud? Trekker han seg rolig tilbake eller vil han bli enda mer diabolsk i sin adferd? Kanskje er det en person som har lite hemninger?

Nettopp redselen for hva vedkommende kan finne på å foreta seg hvis man gjør ditt og datt, er kanskje trakkaserte og mishandlede kvinners (Og menns for den del) kanskje største fiende! Gjør man ingenting blir situasjonen i hvert fall ikke bedre og det er ikke hun selv men politiet som avgjør om han bør ilegges besøksforbud.

Ikke hør på alle bedreviterne. Det er lettere å være baksetesjåfør og sofatrener enn det er å stå i situasjonen.

En anmeldelse er ikke så alvorlig som det høres ut. I bunn og grunn er det bare en subjektiv oppfatning av en situasjon som man overlater til politiet å ta stilling til og evt. utrede videre. Foreligger det en anmeldelse kan imidlertid politiet innkalle mannen til avhør og der benytter de nok samtidig ofte anledningen til å ta en alvorsprat med vedkommende selv om det ikke foreligger nok bevis til å ta ut tiltale. Bare å vite at politiet følger med og viser interesse kan ha god preventiv effekt.

[Gjest Gjest]

faren ikke kunne fratas samværet med barna kunne ikke jeg få besøksforbud. Fordi det var umulig å ha null kontakt hvis for eksempel et barn ble sykt. Politiet anbefalte meg voldsalarm istedet.

Eksen min har hatt besøksforbud samtidig som han hadde samvær med barna. Han hentet i barnehagen, og helt nødvendige beskjeder ble formidlet via min søster.

Så det er ikke umulig. Og det er ikke opp til politiet å vurdere det.

Eksen min har ikke vært voldelig, verken mot barna eller meg. Det er nok at man føler seg truet. I dette tilfellet her synes jeg det er soleklart at man må be om besøksforbud.

Gjør eventuelt som jeg gjorde: Skriv et brev via advokat der du gjør det helt klart at dette må ta slutt. Og hva som vil skje hvis det ikke tar slutt. Så får han velge selv, om han vil risikere konsekvensene. Men du må selvfølgelig være 100% sikker på at du gjør det du sier du vil gjøre. Det er som barneoppdragelse - konsekvens, konsekvens, konsekvens.

Det er hans ansvar om han mister jobben. Det skjer ikke pga det du gjør, men pga det han gjør.

[Gjest Gjest]

Ikke hør på alle bedreviterne. Det er lettere å være baksetesjåfør og sofatrener enn det er å stå i situasjonen.

Det er sant.

Men jeg har stått i situasjonen. Den ene store feilen jeg gjorde, var å la det gå altfor langt.

Det er en grunn til at alle advokater har ett entydig råd i en sånn situasjon. De vet hva de snakker om.

Man anmelder alle overtramp. Man ber om besøksforbud hvis man føler seg truet. Man prøver ikke å lirke og diskutere med sånne folk. Man holder kontakten på et absolutt minimum. Det er lett å tro at hvis man bare snakker og forklarer, så vil den andre ta til fornuft. Glem det. Han tar aldri til fornuft, og han vil aldri se din side av saken. Bygg gjerder, sett grenser, og beskytt deg selv.

[Gjest Gjest]

Det er sant.

Men jeg har stått i situasjonen. Den ene store feilen jeg gjorde, var å la det gå altfor langt.

Det er en grunn til at alle advokater har ett entydig råd i en sånn situasjon. De vet hva de snakker om.

Man anmelder alle overtramp. Man ber om besøksforbud hvis man føler seg truet. Man prøver ikke å lirke og diskutere med sånne folk. Man holder kontakten på et absolutt minimum. Det er lett å tro at hvis man bare snakker og forklarer, så vil den andre ta til fornuft. Glem det. Han tar aldri til fornuft, og han vil aldri se din side av saken. Bygg gjerder, sett grenser, og beskytt deg selv.

Flott at du sier dette. Du skjønner, KG-kjerringene foreslår som regel at kvinner bare skal la seg plage av eksen, selv om det grå utover barna. Og la være å anmelde. De mener nemlig at det ebste er å fortsette å la seg mishandle, for på den måten kan de beskytte barna bedre enn de kan hvis de tirrer mannen ved å anmelde han... Men de vet jo ikke hva de snakker om. Godt at du kom på banen, før disse idiotene kommer med sine elendige råd til ts...Noen av dem klarer ikke å la være å uttale seg selv om de ikke har peiling, og ender opp med å gi svært skadende råd til ts...

[Leo]

Men du må selvfølgelig være 100% sikker på at du gjør det du sier du vil gjøre. Det er som barneoppdragelse - konsekvens, konsekvens, konsekvens.

Akkurat det du sier her er uhyre viktig! Å konsekvent gjennomføre det man har sagt at man vil gjøre, selv om det bare er småting, får den som truer og trakasserer til å forstå at det h*n vil få konsekvenser. Tomme trusler derimot har tilnærmet motsatt effekt.

Man anmelder alle overtramp. Man ber om besøksforbud hvis man føler seg truet. Man prøver ikke å lirke og diskutere med sånne folk. Man holder kontakten på et absolutt minimum. Det er lett å tro at hvis man bare snakker og forklarer, så vil den andre ta til fornuft. Glem det. Han tar aldri til fornuft, og han vil aldri se din side av saken. Bygg gjerder, sett grenser, og beskytt deg selv.

Kunne ikke ha sagt det bedre selv!

[Gjest Gjest]

Ved besøksforbud skal det ikke være noen kontakt mellom dere. Hvis barna er hos han kan du ikke ringe for å prate med barna. Han kan ikke ringe deg hvis barna blir syke. Du kan ikke ringe han eller gi beskjeder om barna.

Det er nesten umulig å praktisere besøksforbud hvis dere har barn sammen og spesielt hvis han har samvær med barna.

Hvis han er voldelig mot deg kan du kanskje få voldsalarm og bruke denne hvis han tar seg inn i huset og du føler deg truet. Men for å få voldsalarm trenger du beviser. Dra til politi eller lege og dokumenter blåmerker og andre skader du får.

Nei, voldsalarm får man uten beviser også.

Jeg fikk. uten beviser. bare god nok forklaring.

[Gjest Gjest]

Nei, voldsalarm får man uten beviser også.

Jeg fikk. uten beviser. bare god nok forklaring.

Jeg også. Men jeg stolte aldri så veldig mye på den.

Besøksforbudet var nyttigere. Det fikk jeg forøvrig også uten bevis. Da eksen visste at han risikerte fengsel ved å kontakte meg, gav han seg øyeblikkelig.

[Gjest Gjest_Trådstarter_*]

Tillater meg å dra denne opp igjen. Jeg svarte aldri på deres innspill, men leste alt sammen, og vil takke for det.

Det ble ikke noe besøksforbud den gangen. Av forskjellige årsaker er det mer komplisert enn den klassiske situasjonen, der far er en voldelig drittsekk og mor og barna er redde. Jeg var redd for ikke å bli tatt alvorlig, og å sette barna i en enda større klemme enn de er i allerede (lojalitetskonflikt).

Eksen har imidlertid ikke gitt seg. Det har vært episoder med åpnet post og stjeling av mobil, det er daglige krangler om de mest absurde ting (selv barnas skolebøker ble nektet levert tilbake fordi jeg ikke ville slippe eksen inn i huset), det verserer de mest utrolige rykter om meg i den lille byen vi bor i. Min bror og svigerinne, som skulle passe barna, ble skjelt ut og truet. Eksen vil fremdeles ikke ha avtalt samvær, men henter kun barna når det passer. Etter at jeg monterte sikkerhetslås, kan ikke eksen komme seg inn om natten slik som før, men står ofte utenfor og lager bråk. Sparker i døra og hyler og skriker.

I forrige uke gikk det imidlertid et skritt lenger, da eksen gjorde skade på huset for flere titusen kroner. Da har det kommet til et punkt jeg ikke takler lenger. Så nå har jeg anmeldt forholdet, og bedt om besøksforbud. Såvidt jeg forsto hos politiet var det greit å be om et stedlig besøksforbud- at eksen ikke skal komme til huset, uansett.

Jeg regner med at når dette blir forkynt, går eksen fullstendig amok. Jeg forventer meg grunnløse motanmeldelser og et salig bråk. Det hender jeg er redd for hva eksen kan finne på. Sett fra min side tror jeg det har "tippet litt" for å si det sånn, at reaksjonene ikke er normale. Men jeg savner en instans som kan gjøre noe med det. Familievernkontoret kan bare hjelpe de som vil hjelpes- og i følge eksen har vi ikke noe problem, det er bare jeg som er dum. Politiet kan bare ta det rent juridiske. Og det foreligger ikke noen egentlig omsorgssvikt (barna blir tatt godt vare på, men de lider jo under denne konflikten og eksens utallige innfall), så Barnevernet er heller ikke riktig instans. Skulle ønske "noen" kunne bryte inn og gi eksen hjelp, for jeg tror virkelig at det behøves.

Sukk... vi får se hva som skjer.

[ashera]

Lykke til! Det er riktig av deg å gjøre det du gjør nå, selv om det koster. Så får du ta ting etterhvert. Det er trasig at denne problematikken ser ut til å falle mellom flere stoler.

[Gjest Reka]

Lykke til, du har tatt det riktige valget for dine barn og ikke minst for deg selv!

[Gjest Gjest_Trådstarter_*]

Tusen takk for gode ord! Jeg håper jo dere har rett, og at dette er det riktige å gjøre. Forventer at det blir et kjempebråk med en gang, men at signalet er så tydelig at eksen skjønner at jeg mener alvor- og at vi får fred og ro etterhvert.

Fikk brev fra politiet i dag om at saken om hærverk var overført til Konfliktrådet. Er litt skuffet over det, for det betyr jo at vi må "forhandle oss fram til en løsning", og akkurat forhandlinger har jeg ikke tro på sånn som ting er med meg og eksen nå. Å skulle komme til enighet med en part som flere ganger har sagt "Jeg vil ha hevn", "Jeg skal knuse deg!" "Du skal f*** meg angre!", virker litt håpløst. Men likevel, det er jo et offentlig organ som kommer inn i bildet her, og det kan godt hende det er en bedre løsning enn jeg skjønner (vet egentlig lite om dette, er heldigvis første gang i en sånn situasjon).

Besøksforbudet har jeg ikke hørt mer om, jeg skal ringe på mandag. Burde jo ha spurt mer om gangen i saken osv da jeg var der, men var litt for forfjamset til å få det med meg. Men de kan sikkert forklare dette nærmere hvis jeg tar kontakt.

Står i hvert fall fremdeles fast på at dette er det rette å gjøre. Å la eksen fortsette dette er i realiteten ikke noe alternativ, så da er det bare å få prosessen i gang først som sist. Takk igjen for råd og støtte!