Vi har ikke ansvar for egen lykke..

[Gjest Stjernedryss]

Jeg er lei av dette maset om at man har ansvar for sin egen lykke. Vi kan ta ansvar for livet vårt, de rundt oss, venne våre, jobben vår, helsa vår osv. Man kan tenke positivt, gjøre positive ting osv. Men ens egen lykke er til syvende og sist utenfor vår egen kontroll.

[Gjest StockDama]

Er det det?

[Gjest Stjernedryss]

Er det det?

Ja

[Gjest ??]

Jeg er lei av dette maset om at man har ansvar for sin egen lykke. Vi kan ta ansvar for livet vårt, de rundt oss, venne våre, jobben vår, helsa vår osv. Man kan tenke positivt, gjøre positive ting osv. Men ens egen lykke er til syvende og sist utenfor vår egen kontroll.

Er ikke alt det du har ramset opp her, det som er å ta ansvar for egen lykke da??

Egen "lykke" = egen fremtid

[Gjest Stjernedryss]

Er ikke alt det du har ramset opp her, det som er å ta ansvar for egen lykke da??

Egen "lykke" = egen fremtid

Nei, man kan gjøre 100 positive ting, men det betyr jo ikke at man føler seg lykkelig.

[Gjest Gjest_Tinka_*]

Nei, man kan gjøre 100 positive ting, men det betyr jo ikke at man føler seg lykkelig.

MEN; hvis du tar tak i de tingene som gjør deg ULYKKELIG, har du valget og muligheten til å forandre det. ALTSÅ; DITT valg.

Hvem mener du da har ansvaret for din lykke?

[Gjest Stjernedryss]

MEN; hvis du tar tak i de tingene som gjør deg ULYKKELIG, har du valget og muligheten til å forandre det. ALTSÅ; DITT valg.

Hvem mener du da har ansvaret for din lykke?

Man kan velge å ta tak i det, og man kan velge å gjøre så godt man kan for å forandre på ting, men man kan ikke bestemme over følelsene sine. Hvem som har ansvaret for akkuratt min lykke er ikke så veldig relevant i denne diskusjonen. Det relevante er vel at vi alle har ansvar for hverandre. Det kalles visst medmenneskelighet.

[Gjest ¤bella¤]

Jeg mener man har ansvar for egen lykke, pluss at man trenger litt flaks på veien. Men til syvende og sist er det en selv som kan gjøre noe med ting som gjør at en ikke er lykkelig.

Endret 9. februar 2008 av ¤bella¤

[Gjest Stjernedryss]

Det er alltid noe en kan gjøre selv, men det innebærer nesten alltid andres hjelp. Dessuten handler lykke veldig mye om kjemi i hjernen, og å styre sine egne tanker er kanskje noe av det vanskeligste som finnes.

[Gjest Gjest]

Det er alltid noe en kan gjøre selv, men det innebærer nesten alltid andres hjelp. Dessuten handler lykke veldig mye om kjemi i hjernen, og å styre sine egne tanker er kanskje noe av det vanskeligste som finnes.

At noen er født trist til sinns, mens andre har optimismens og gledens engel sittende på skulderen, er vel ikke nytt?

Det er vel heller ikke nytt at man kan øke sin mulighet til å bli lykkelig ved å jobbe med seg selv.

[Gjest Stjernedryss]

At noen er født trist til sinns, mens andre har optimismens og gledens engel sittende på skulderen, er vel ikke nytt?

Det er vel heller ikke nytt at man kan øke sin mulighet til å bli lykkelig ved å jobbe med seg selv.

Nei, men må alt man diskuterer være siste nytt da?

[Gjest Gjest]

Nei, men må alt man diskuterer være siste nytt da?

Mange oppnår lykke - om enn kortvarig - ved å kaste seg på det nyeste og hotteste der er.

[Darksun]

Det er alltid noe en kan gjøre selv, men det innebærer nesten alltid andres hjelp. Dessuten handler lykke veldig mye om kjemi i hjernen, og å styre sine egne tanker er kanskje noe av det vanskeligste som finnes.

Jeg er veldig uenig.

Lykke handler utelukkende om kjemien oppe i egen hjerne, kan ikke snakke for andre, men for meg er det ikke noe stort problem å kontrolere den.

Klart om huse brenner ned og jeg ender opp i rullestol på en time kan det kanskje være litt vanskelig, men overhode ikke umulig.

Lykke er noe man lager selv, det er dine følelser og du som står ansvarlig for dem.

Om det er lett eller ikke blir opp til den enkelte å avgjøre, men bare fordi noe er vanskelig gir deg ikke retten til å gi opp.

[Gjest Stjernedryss]

Å gi opp går kun utover en person og det er deg selv, så den retten kan neppe noen andre ta fra deg. Om det er fornuftig å gi opp er en helt annen sak. Jeg mener at man har ansvar for å gjøre det man kan for å bli lykkelig, og å unngå ting som gjøre deg ulykkelig. Jeg mener bare at andre ikke kan gi deg skylden når du prøver så godt du kan og likevel ikke får det til. Poenget mitt med denne tråden er at man skal ta litt ansvar for andres lykke. Bare det å si til noen "jeg skjønner at du har det vondt" istedenfor å si "ta deg sammen, dette får du ordne opp i selv" kan gjøre utrolig stor forskjell.

[Darksun]

Å gi opp går kun utover en person og det er deg selv, så den retten kan neppe noen andre ta fra deg. Om det er fornuftig å gi opp er en helt annen sak. Jeg mener at man har ansvar for å gjøre det man kan for å bli lykkelig, og å unngå ting som gjøre deg ulykkelig. Jeg mener bare at andre ikke kan gi deg skylden når du prøver så godt du kan og likevel ikke får det til. Poenget mitt med denne tråden er at man skal ta litt ansvar for andres lykke. Bare det å si til noen "jeg skjønner at du har det vondt" istedenfor å si "ta deg sammen, dette får du ordne opp i selv" kan gjøre utrolig stor forskjell.

Jeg er fortsatt uenig.

Klart det er lov til å hjelpe andre, si at man forstår situasjonen og lignende, og jeg har fått en god del kjeft her inne for at jeg ikke er sympatisk nok og at jeg er veldig slem.

Men jeg tror at det de fleste trenger er rett og slett et spark bak.

Mange (sikter ikke til noen personlig her) har, etter min mening, en veldig lat og giddesløs holdning til dette med egen lykke og livskvalitet.

Blir litt sånn "okay, jeg prøvde en gang og fikk det ikke til, da får jeg vel bare gi opp å vente på at noen andre fikser det for meg da".

Nok en gang, ikke personlig ment dette.

Føler at veldig mange også tar sympati og forståelse som en slags rettferdiggjøring av det å gi opp.

De har det kjipt og får litt sympati og tolker det dit hen at folk synes det er greit at de gir opp.

Videre synes jeg også det blir litt farlig for ens egen del å bli avhenig av andre folk for å være lykkelig.

[Gjest *Mim*]

Jeg er heller ikke med på at jeg ikke har innflytelse eller ansvar på min egen lykkefølelse.

Det er et mål å hele tiden jobbe med meg selv og tankebanene mine slik at jeg har det best mulig med det livet jeg har.

Man kan ha alle ytre forutseninger - og være lykkelig.

Man kan ha alle ytre forutsetninger - og være ulykkelig.

Forskjellen på de to ligger i hodet - klart det kan gjøres noe med!

[Gjest Gjest]

Skjønner veldig godt hva du mener, Stjernedryss. Kjemien i egen hjerne kan ikke i alle tilfeller bare styres av "tankens kraft", som det er så poppis å vektlegge. Men man kan selvsagt gjøre mye for sin egen lykke, og som jeg oppfatter det, deler du også denne meningen. Det nytter ikke å si til alle som har det vondt at de skal skylde seg selv og prøve hardere, for mange gjør virkelig så godt de kan og mer enn det. Noen har faktisk kjemien i hjernen mer på sin side enn andre, og det er ikke opp til disse å dømme de som er mindre heldige.

[Gjest Stjernedryss]

Hva med de som går på jobb hver dag, hjelper folk rundt seg. spiser sunt, trener, reiser, går ut og møter folk, tar seg også tid til å slappe av, sier postive ting til seg selv og andre. Hvis man gjør alt dette men likevel gråter seg i søvn om kvelden. Har man kun seg selv å takke da?

[Darksun]

Hva med de som går på jobb hver dag, hjelper folk rundt seg. spiser sunt, trener, reiser, går ut og møter folk, tar seg også tid til å slappe av, sier postive ting til seg selv og andre. Hvis man gjør alt dette men likevel gråter seg i søvn om kvelden. Har man kun seg selv å takke da?

De som gjør det du sier, men ignorerer at de har et problem jobber jo ikke konstruktivt med seg selv.

Jeg har det vondt, men i morgen med akkurat de samme rutinene da blir det sikkert bedre, de har jeg ikke så mye sympati for.

Om du derimot har et problem, og faktisk PRØVER, og ikke bare sitter i den samme rutinen dag ut og dag inn og håper på at ting skal bli bedre, da har jeg større sympati.

Men jeg har veldig vanskelig for å tro at de som virkelig jobber med problemet sitt og prøver alt de kan, fortsatt ender opp ulykkelige.

Om så, så er vel kanskje profesjonell hjelp på sin plass?

Hjernen din styrer ALT som skjer i kroppen din, smerte glede, sorg og kjærlighet, alle følelser kommer fra den.

At folk har vanskelig for å kontrollere dette fra naturens side har jeg forståelse for, men alle kan i større eller mindre grad lære seg dette, det finnes tusenvis av bøker om emne, det er jeg sikker på.

[Aislin]

Hva er lykke og det å være lykkelig da?

Det er vel ganske individuelt hva man legger i å være lykkelig,

og dermed vanskelig for andre å gjøre deg lykkelig.

(Snakker generelt nå, Stjernedryss, ikke ment direkte til deg...)

Selv er jeg født men den dårlige kjemien i hjernen,

som jeg ikke kommer unna. Tristheten er ubedt følgesvenn jeg må ta med meg på veien.

For meg er det ikke realistisk eller ett mål å være lykkelig heletiden, hvem er vel det? MEN man kan nyte de lykkelige øyeblikkene og dagene. Det kan vel ingen benekte at man selv har ansvar for.

For meg er lykke gleden hunden min viser meg om morgenen eller når jeg kommer hjem. Kvalitetstid med en jeg er glad i. Ett kompliment. Når yndlingssangen min kommer på radioen. En forelskelse eller flørt. Følelsen av å mestre noe. Vite at jeg har gjort en annen person glad eller når noen gjør meg glad. Men jeg aldri lykkelig heletiden, noen ganger mer enn andre perioder.

Det er ikke alltid lett å glede seg over de små tingene eller se det positive

i livet sitt eller i hverdagen. Kanskje man ikke klarer å huske de lykkelige stundene en gang. Da gjelder det kanskje å senke kravene litt for hvor rosenrødt man forventer at ting skal være.

Så jo, man har primæransvaret for sin egen lykke. Andre kan gjøre oss glade og lykkelige, men det er jo uansett seg selv som må se verdien i livet man har.

Aislin